Planprogram

Revisjon av kommuneplanens arealdel 2021

  1. Innledning
  2. Bakgrunn og føringer
  3. Hovedtema ved revisjon av arealdelen
  4. Planprosess og fremdrift
  5. Medvirkning og kommunikasjon

1. Innledning

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i november 2020 og det ble samtidig vedtatt at revisjon av arealdelen skulle skje så fort som mulig. Gjennom revisjon av arealdelen vil kommunen synliggjøre arealkonsekvenser av satsingsområdene i samfunnsdelen og bidra til å realisere disse. Endringer i arealdelen vil ha hovedvekt på å styrke sammenhengen mellom økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft og være et viktig bidrag for å nå FNs bærekraftsmål. Dette innebærer blant annet at alle endringer som foreslås i arealdelen skal vurderes i forhold til klimapåvirkning.

Revisjon av arealdelen innebærer fire behandlinger i kommunestyret og to høringsperioder. Planprogrammet legges fram for politisk behandling i september 2021 og ny arealdel behandles i slutten av 2022.  

Hva er en kommuneplan og et planprogram?

Kommuneplanen er kommunens viktigste plan. Den består av en samfunnsdel og en arealdel, som til sammen ligger til grunn for all kommunal planlegging. Arealdelen sier noe om hvordan arealene i kommunen skal brukes. Langsiktige føringer for kommunens utvikling og arealbruk, i tråd med samfunnsdelens fire satsingsområder og planprogrammets fem hovedtema fastsettes i et rettslig bindende arealkart og bestemmelser.  Arealendringer kan få betydelige konsekvenser for miljø og samfunn og planforslaget må derfor konsekvensutredes.

Før planarbeidet startes opp må det utarbeides et planprogram. Planprogrammet legger føringer for det konkrete arbeidet med planforslaget. Planprogrammet beskriver hensikten med revisjonsarbeidet, overordnede føringer som ligger til grunn, hovedtema det skal være fokus på, framdriftsplan for arbeidet og hvordan kommunen vil jobbe med medvirkning. Utredningsbehov og metodikk er omtalt som betydning for planarbeidet. Dette skal utdypes i det videre revisjonsarbeidet.

2. Bakgrunn og føringer

FNs bærekraftsmål

Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å gå på bekostning av at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Økonomiske, sosiale og miljømessige forhold henger sammen og må sees på som en helhet. Alle disse tre grunnpilarene må vurderes og være ivaretatt for å oppnå en bærekraftig utvikling.

FN har vedtatt 17 utviklingsmål for å fremme sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft på verdensbasis. Regjeringen har bestemt at alle kommuner i Norge må ta stilling til FNs bærekraftsmål i sitt planarbeid.

Målrettet arbeid for en bærekraftig utvikling er ikke nytt for Lørenskog kommune. Dette har vært lagt til grunn også i tidligere kommuneplaner. Alle FNs bærekraftsmål er viktige, og ut fra satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel defineres hvilke Lørenskog i særlig grad skal følge opp i denne perioden. Dette blir ytterligere synliggjort i kommunens øvrige planverk. 

 

FNs bærekraftsmål - Klikk for stort bilde

 

 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen legger hvert fjerde år fram forventninger til regional og kommunal planlegging. I gjeldende forventningsbrev er det et fokus på at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen. Det pekes videre på fire hovedutfordringer:

  • Å skape et bærekraftig velferdssamfunn.
  • Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning.
  • Å skape et sosialt bærekraftig samfunn.
  • Å skape et trygt samfunn for alle.

Statsforvalteren i Oslo og Vikens forventningsbrev for 2021

Forventningsbrevet videreformidler prioriterte nasjonale føringer for arealutviklingen, og understreker hvordan disse vil bli fulgt opp av statsforvalteren. For Oslo og Viken er det en rekke tema som er spesielt aktuelle. Hovedtemaene som kommunen vil ha fokus på i revisjon av arealdelen svarer godt til statsforvalterens forventninger.

Av tema som nevnes i forventningsbrevet er følgende aktuelle for Lørenskog:

  • FNs bærekraftsmål
  • Bærekraftig arealutvikling 
  • Folkehelse og boligsosiale hensyn
  • Samfunnssikkerhet
  • Klimatilpasning og naturbaserte løsninger
  • Jordvern og økt matproduksjon
  • Vassdrag og vannkvalitet
  • Naturmangfold og sammenhengende blågrønne strukturer
  • Masseforvaltning
  • Digitalisering og effektivisering 

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus (RP-ATP)

Den regionale planen for Oslo og Akershus fra 2015 legger føringer for arealutviklingen i regionen. Planen gjelder for Oslo og alle kommunene i Viken som tidligere var en del av Akershus.

Byggesonen i Lørenskog ligger inne i planen som en del av bybåndet mellom Oslo og Lillestrøm/Kjeller, definert som et særlig innsatsområde for økt by- og næringsliv. Lørenskog sentrum er en prioritert by/tettsted, mens Ahus er et regionalt område for arbeidsplassintensive virksomheter.

Vekst skal i hovedsak skje med utgangspunkt i eksisterende tettstedsstruktur og bybånd, med fortetting innenfor definerte vekstområder rundt knutepunkt og kollektivnett. Hver kommune skal definere en «grønn grense» rundt langsiktig avgrensing av vekstområder. Utenfor denne skal grønnstruktur, dyrket mark og skog bevares.

Kommuneplanens samfunnsdel 2020

Kommuneplanens samfunnsdel er basert på en visjon om at Lørenskog skal ha en bærekraftig utvikling og styrkes som en grønn, trygg og mangfoldig kommune. Gode oppvekstsvilkår, møteplasser og varierte kultur- og aktivitetstilbud skal stimulere til samhold, trygghet og aktiv deltakelse. I tillegg skal lokal kulturarv og gamle tradisjoner løftes frem til glede for nye generasjoner i Lørenskog.

Med utgangspunkt i visjonen er det i samfunnsdelen definert fire satsingsområder som kommunen skal ha særlig fokus på i valgperioden:

  • Tilhørighet og fellesskap
  • Bokvalitet og inkluderende bomiljø
  • Bred ungdomssatsing
  • Trygg og miljøvennlig transport

Revisjonen av kommuneplanens arealdel vil ta utgangspunkt i satsingsområdene i samfunnsdelen.

Lørenskogs arealstrategi

Gjeldende arealstrategi er vedtatt videreført i den nye samfunnsdelen.

Siden Lørenskogs arealstrategi ble utarbeidet i 2014 har den stått seg godt i møte med nye nasjonale forventninger til kommunal planlegging. Den er også i tråd med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Strategien er i samsvar med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) og svarer godt på nylig vedtatt regional planstrategi for Viken 2020-2024 – Veien til et bærekraftig Viken. Arealstrategien legger til rette for fortetting rundt kollektivknutepunkt og god boligforsyning. Den bidrar til å sikre Lørenskogs matjord, kulturlandskap og naturverdier. Arealstrategien definerer også plassering av handel og næring som bygger opp under knutepunktsutvikling og lokalsentre. De store sammenhengende grøntdragene langs elvene fungerer som grønne forbindelser mellom boligområdene og friluftsområder i Marka. 

Arealstrategien inneholder en avgrenset byggesone, som er kommunen sin implementering av grønn grense. Det er innenfor denne sonen definert fem utviklingsområder hvor all vekst i hovedsak skal skje: 

  • Lørenskog sentrumsområde 
  • Lørenskog stasjon 
  • Fjellhamar ved togstasjonen 
  • Visperud 
  • Nordbyhagen/Ahus-området 

 

Arealstrategi for Lørenskog kommune - Klikk for stort bilde

 

 

Arealstrategien svarer på flere av FNs bærekraftsmål og ligger til grunn for en bærekraftig arealpolitikk i Lørenskogs. Lørenskog kommune skal ta vare på natur og klima, balanserer sterk befolkningsvekst og økonomi og svarer på sosial bærekraft ved å sikre boliger til de som trenger det.

Arealstrategien ligger til grunn for revisjon av kommuneplanens arealdel.

3. Hovedtemaer i revisjonen

4. Planprosess og fremdrift

I september 2021 inviteres kommunestyret til å legge forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn. Samtidig vil det varsles om oppstart av planarbeid.

Etter at planprogrammet er fastsatt vil arbeidet med å utarbeide et planforslag pågå fra slutten av 2021 fram til sommeren 2022. Forslaget vil da bli lagt fram for kommunestyret og sendt ut på høring fra juni til september 2022. Målet er at den reviderte arealdelen vil være vedtatt innen utgangen av 2022.

 

Fremdrift for arbeidet med kommuneplanens arealdel - Klikk for stort bildeFremdrift for arbeidet med kommuneplanens arealdel

 

5. Medvirkning og kommunikasjon

Den langsiktige arealbruken i kommunen er viktig for mange både i og utenfor kommunen. Viktige interessenter er blant annet innbyggere, næringsliv, lag og foreninger, utbyggere og andre offentlige myndigheter.

Det er kommunestyret som vedtar planprogram for arealdelen og selve arealdelen. Kommuneplanutvalget skal gi råd og innspill til kommunedirektøren underveis i arbeidet og er viktig for å få politiske signaler og forankring av planarbeidet. Alle hovedutvalg, eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdomsrådet behandler saken i forkant av kommunestyrets behandling.

Strategi og samfunnsutvikling leder arbeidet med støtte fra og i dialog med kommunens ulike fagmiljøer.

Det er viktig med god dialog med nabokommuner og regionale aktører for å finne gode løsninger på felles utfordringer som f.eks. kollektivløsninger. Dialog med andre offentlige myndigheter ivaretas gjennom interkommunalt og regionalt samarbeid som regionalt planforum i Viken fylkeskommune, og kommunen vil også ta initiativ til egne møter med sentrale aktører.

Kommunikasjon

God og tydelig kommunikasjon legger et godt grunnlag for dialog og medvirkning. Kommunen vil opprette en egen nettside for kommuneplanen med informasjon om prosessen, medvirkningsmuligheter fortløpende slik at dette blir en god side for oppdatert informasjon om planprosessen. Kommunens Facebook-side og andre sosiale kanaler vil også bli brukt.

Medvirkning

Lørenskog kommune har høye ambisjoner for medvirkningsarbeid, og jobber systematisk for å gjennomføre nyskapende, kreative og gode medvirkningsprosesser som påvirker sluttresultatet.

Planarbeidet har to høringsperioder; den første er høring om planprogrammet høsten 2021 og den andre er høring om forslag til arealdel sommer/høst 2022.

Medvirkningsrådene blir involvert gjennom behandling av sak om planprogram og planforslag, og det blir en egen aktivitet med Ungdomsrådet.

Kommunen vil gjennomføre medvirkningsaktiviteter som engasjerer flest mulig, og ønsker spesielt økt deltakelse fra barn og unge og det flerkulturelle miljøet. Utbyggere, næringsliv, innbyggerpanelet samt lag og foreninger er i tillegg viktige interessentgrupper som kommunen ønsker dialog med videre i medvirkningsarbeidet. Det ga gode erfaringer å samarbeide med barnehager og skoler om medvirkning da kommuneplanens samfunnsdel ble utarbeidet, og vi ønsker lignende samarbeid i forbindelse med arealdelen.

Under høringen av planprogrammet blir det blant annet informasjons- og debattmøter, åpent kontor og mulighet til å gi skriftlige innspill. Ved høring av planprogrammet er det viktig å få innspill på hvilket behov det er for endringer i arealdelen på et overordnet nivå.

I det videre arbeidet med utforming av selve arealdelen ønsker kommunen dialog med ulike interessentgrupper for å få innspill og drøfte behov og konkrete løsninger innen utvalgte temaer. Det vil være ulik arbeidsform tilpasset den enkelte interessentgruppe, men kan også være aktuelt med fellesaktiviteter. Aktuelle interessentgrupper er

  • Næringsliv, grunneiere, utbyggere
  • Nabokommuner, regionale aktører og offentlige myndigheter
  • Innbyggere, lag og foreninger

Dialogen vil skje tidlig i 2022 og pågå parallelt med interne behovsavklaringer.

Det pågår en mulighetsstudie for Ahus-området parallelt med revisjon av kommuneplanens arealdel. Denne har en egen medvirkningsprosess.

Når planforslaget er på høring, vil det bli egne medvirkningsaktiviteter som bidrar til informasjon, dialog og mulighet til å medvirke på ulike måter. Dette blir konkretisert senere i prosessen, blant annet etter dialog med interessentgrupper. Det vurderes blant annet å ta i bruk nye verktøy for medvirkning i kart.

Les den politiske saken

Last ned dokumentet (PDF, 933 kB)

English version (PDF, 928 kB)