Globale trender
Teknologiutviklingen og samfunnsendringene er raskere enn noen gang tidligere. Lørenskog er en del av det globale samfunnet, det som skjer i Europa og resten av verden påvirker oss.
Urbanisering
Innen 2030 vil to tredeler av verdens befolkning bo i byer. Økt urbanisering kan føre til innovasjon og økonomisk vekst, men det kan også skape utfordringer dersom byveksten ikke håndteres på en god måte. Økt sosial ulikhet, trafikk og forurensning og mangel på gode og rimelige boliger kan bli en konsekvens. God og langsiktig stedsutvikling og målrettet innsats for å redusere sosial ulikhet, er viktig i arbeidet med samfunnsutvikling i Lørenskog.
Lørenskog kommune
Digitalisering
Digitalisering fører til enklere kommunikasjon og informasjonsdeling, og legger til rette for mer innbyggerinvolvering og medvirkning. Dette kan gi flere innbyggere mulighet til å delta i demokratiske prosesser. Både bedrifter og offentlig sektor gjennomgår radikal utvikling og endring innenfor dette feltet, og målet er bedre brukeropplevelser og mer effektiv oppgaveløsning.
Lørenskog kommune / Jonas Ruud
Koronakrisen har vist oss hvordan digitalisering kan bidra til at både skoler og arbeidsplasser drives hjemmefra, og hvordan tjenester kan leveres via nett. Alt fra legekonsultasjoner, bestilling av mat og klær, til konserter og kulturopplevelser gjøres i dag digitalt. Samtidig som digitaliseringen skaper store muligheter, oppstår samfunnsutfordringer som nettkriminalitet og falske nyheter.
Klima- og naturendringer
Åsmund Holien Mo
Klimaet og naturen på jorda er i stor endring, og vi vet at endringene vil fortsette.
Generelt kan vi si at jordas klima vil bli mer ekstremt. Tørre områder blir tørrere, mens våte områder blir våtere. Klimaendringer påvirker allerede helsen til mange mennesker. På verdensbasis utsettes menneskeheten oftere for ekstremvær som tørke og flom, og vannbårne sykdommer spres på grunn av økt nedbør. Det varmere klimaet gjør at sykdommer flytter seg til nye områder. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil komme til å påvirke helsen til millioner av mennesker, og det er særlig fattige land som vil rammes hardt.
FNs naturpanel forventer en økning i tapet av naturmangfold. Dette vil ha alvorlige konsekvenser for menneskers livsgrunnlag. Ødeleggelsen av naturen og tapet av naturmangfoldet er på mange måter den andre krisen i verden, ved siden av klimaendringene.
Verdens helseorganisasjon har varslet om at våre samfunn vil bli mer utsatt for epidemier. Det kan være mange årsaker til dette, blant annet omfattende nedbygging av urørt natur. Når vi forringer natur og reduserer mangfoldet er det ofte de mest robuste artene som blir igjen, de som tåler mye. Noen av disse dyreartene kan være bærere av sykdommer uten selv å bli syke, og kan smitte oss mennesker.
Det norske samfunnet og Lørenskog kommune påvirkes av disse utfordringene. Erfaringene fra koronakrisen og de enorme problemene denne har forårsaket, vil bli svært viktige for det videre arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet.
Innovasjon
Innovasjon i offentlig sektor er et høyt prioritert nasjonalt satsingsområde. De demografiske endringene i samfunnet, klimaendringene og ikke minst den raske utviklingen innenfor viktige teknologiområder og digitaliseringen av samfunnet, vil kreve et taktskifte både i Lørenskog og i landet for øvrig. Lørenskog kommune drar veksler på forsknings- og kompetansemiljøer, næringsliv, organisasjoner og andre kommuner for å samarbeide om å løse viktige samfunnsutfordringer.
Lørenskog kommune
Internt i kommunen er det igangsatt en prosess hvor det utvikles innovasjonsnettverk og læringsarenaer på tvers av sektorer og avdelinger. Gjennom samarbeid, åpenhet og deling legger vi til rette for en enda sterkere utviklingskultur.
Vekst og demografi i Lørenskog
Lørenskog kommune preges av sin nærhet til Oslos bolig- og arbeidsmarked. Befolkningsveksten drives i all hovedsak av tilgangen på boliger. Lørenskog kommune utarbeider egne befolkningsprognoser hvor boligbyggingen sammen med erfaringstall fra SSB benyttes som grunnlag. Prognosene oppdateres årlig.
Fra 2004 til 2014 var befolkningsveksten moderat – på 1,4 %. Det ble tatt i bruk 180 nye boliger årlig. Aldersgruppen eldre fra pensjonsalder økte mest.
Lørenskog kommune / Jonas Ruud
Fra 2014 ser vi effekten av endret boligpolitikk i regionen. Utbygging av boligblokker rundt kollektivknutepunkt har gitt en kraftig boligvekst. Siden 2014 er det blitt tatt i bruk 600 nye boliger årlig. Dette har gitt en årlig befolkningsvekst på 3,6 %. Vi ser en kraftig økning av antall unge i etableringsfasen og barnefamilier.
I dag er i overkant at 2000 nye boliger under oppføring. Disse er forventet innflyttingsklare innen fire år. I tillegg er det regulert ytterligere 2500 boliger. Når disse tas i bruk er avhengig av utbyggers prioriteringer som igjen styres av boligetterspørsel og økonomiske konjunkturer. Kommunen har få virkemidler for å styre utbyggingen av allerede vedtatte planer.
Boligbyggingen og dermed befolkningsveksten kan til en viss grad styres ved å gjøre bevisste valg i framtidig planarbeid. Dette kan gjøres ved å legge føringer og prioriteringer i kommuneplanens arealdel, samt å stille krav til områdeplan og rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner. Resultatet av en slik styring vil vi først se når planene realiseres.
Hvis befolkningsveksten blir som dagens prognoser anslår, får vi gjennomsnittlig årlig vekst på 2,6 % de neste 10 årene. Hvert av disse årene vil det gi:
- 80 flere barnehagebarn
- 145 flere skoleelever
- 130 flere personer over 80 år
Økonomisk utvikling og bærekraft
Åsmund Holien Mo
Lørenskog kommunes store utfordring, men også største mulighet, er den store befolkningsveksten. Flere innbyggere skal ha tjenester og service, men de bidrar også til å styrke kommunens økonomi.
Kommuneøkonomien utfordres på ulike måter. Den store befolkningsveksten legger et betydelig press på kommunens tjenesteapparat og infrastruktur. Befolkningsveksten i seg selv medfører økt behov for tjenester, og det vil være flere eldre som trenger tjenester. Flere barn trenger barnehage og skoleplass. Sett i et 10-årsperspektiv vil behovet for barnehager, skoler og omsorgstilbud øke betydelig dersom befolkningsprognosen slår til. Utover økningen i omfang av tjenester, øker også kravet til kvalitet og flere tjenester blir rettighetsfestet. Alle disse forhold øker kommunens utfordringer og økonomiske forpliktelser.
Sunn kommuneøkonomi bygges opp over tid. Først og fremst gjelder det å forvalte kommunens økonomiske ressurser på en effektiv måte. Det betyr også å skape tilstrekkelig overskudd til at det kan bygges opp reserver som kan brukes i krevende tider. Slik kan man unngå ytterligere økning i kommunens økonomiske forpliktelser.
De siste årene har kommunen bygd opp reserver, dog ikke så store som ønskelig. Det blir derfor en krevende avveining mellom å bygge ut i det omfang befolkningsveksten krever og å sikre finansiell balanse.
Sosial bærekraft og muligheter for alle
Mange flytter til Lørenskog, men mange flytter også fra Lørenskog til andre kommuner. For å skape gode og trygge lokalmiljø, i et samfunn preget av mobilitet, er en kollektiv opplevelse av fellesskap og tilhørighet viktig. En forutsetning for å beholde et sosialt bærekraftig lokalsamfunn i en tid med mange endringer, er å legge til rette for bred medvirkning. Det framgår av ulike medvirkningsaktiviteter at befolkningen i Lørenskog er opptatt av utbygging, vekst og stedsutvikling.
Lørenskog kommune / Jonas Ruud
Innbyggere som bidrar som frivillige eller er aktive i lokalmiljøet får økt kunnskap om lokalsamfunnet og sosial kapital i form av gode relasjoner. Aktiviteter og fellesskap som innbyggere selv utvikler og skaper bidrar til inkludering, tillit mellom folk og gode nærmiljøer. Gjennom høringsinnspill nevner mange at gode oppvekstsvilkår og aktivitetstilbud er viktig. Med aktiv fritid, gode kulturtilbud, trygge relasjoner og gode utviklingsmuligheter kan utenforskap, kriminalitet og rusproblemer reduseres.
Folkehelse
Åsmund Holien Mo
Folkehelsearbeid handler om å jobbe for en samfunnsutvikling som utjevner sosiale forskjeller og hvor det tilrettelegges for samfunnsdeltakelse, sunne levevaner, fysisk aktivitet, inkludering, frivillig aktivitet og helsefremmende stedsutvikling.
Lørenskogs folkehelseoversikt framhever at fysisk aktivitet, sosial ulikhet i helse, psykisk helse og kosthold er områder som krever oppmerksomhet.
Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til økt livskvalitet, forebygger overvekt og helseplager, og er viktig for barn og unges vekst og utvikling. I Lørenskog trener eller mosjonerer nær halvparten av innbyggerne en halvtime eller mer hver dag.
Av de som bruker primærhelsetjenesten i Lørenskog er det færre med psykiske plager og lidelser sammenlignet med lignende kommuner og landet forøvrig. Det har imidlertid vært en økning i psykiske plager i aldergruppen 15-29 år siden 2012.
I Lørenskog er det en tett sammenheng mellom sosioøkonomiske faktorer som utdanning og inntekt, og helse. Andelen barn i husholdninger i Lørenskog med vedvarende lavinntekt har flatet ut etter økning de siste årene, og ligger nå under landsgjennomsnittet.
Støy er et alvorlig folkehelseproblem som reduserer livskvaliteten for dem som det rammer. Søvnforstyrrelser som skyldes veitrafikkstøy og stress forårsaket av støy har vist seg å være medvirkende årsaker til helseplager. De fire viktigste kildene til støy er veitrafikk, fly, jernbane og industri. Ett av Norges 23 miljømål er å redusere antallet tilfelle der personer er utsatt for støy over 38 db innendørs, og det skal også være et fokusområde for Lørenskog kommune.
Noen utfordringer som framkommer av Lørenskogs folkehelseundersøkelse fra 2018 og Lørenskogs folkehelseprofil for 2020 som er utarbeidet av Folkehelseinstituttet:
- 38 % av befolkningen regnes som overvektige, mens 14 % har fedme.
- Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de er lite fysisk aktive er høyere enn landsnivået.
- Frafallet fra videregående skoler for elever bosatt i Lørenskog har økt de siste årene og ligger nå på landsgjennomsnittet.
Klima- og miljømessig bærekraft
I takt med befolkningsveksten øker transportbehovet. Byggesonen i Lørenskog er relativt liten og mange har korte avstander til kollektivknutepunkt, skoler, butikker og fritidsaktiviteter. Det er potensial for å sykle og gå mer i vår kommune. Undersøkelser av reisevaner viser likevel at en stor andel av korte reiser internt i Lørenskog gjøres med bil.
Gang- og sykkelveinettet har varierende standard og skifter mellom ulike løsninger. Det framstår derfor som lite effektivt, trygt og attraktivt. Lørenskog vil jobbe for at flere voksne i kommunen bruker sykkelen som transportmiddel og stimulere til at barna trygt kan sykle alene til skole og fritidsaktiviteter. Kø, støy og luftforurensning er konsekvensen av all trafikken. Både privatbilisme og næringstransport bidrar til dette.
Lørenskog kommune
Klimaendringene vil påvirke Lørenskog ved at kraftig nedbør over få dager kan medføre flom og oversvømmelser. Forebyggende tiltak er å åpne bekker og håndtere overvannet lokalt. Lørenskog er en av kommunene i landet som har jobbet mye med løsninger for å håndtere overvannsproblematikk.
Langsiktige planer for bærekraftig utvikling er nøkkelen for å stanse tap av biologisk mangfold og for å sikre gode naturopplevelser for fremtiden. Gjenvinning av ressursene er viktigere enn noen gang, såkalt sirkulær økonomi, der man beholder ressursene i kretsløpet og økonomien så lenge som mulig, fremfor å ta ut nye ressurser fra jorden. Dette handler om gjenvinning, ombruk og å redusere avfallsmengde og matsvinn.
Næringsliv og arbeidsmarked
Åsmund Holien Mo
Lørenskog kommune har en sentral beliggenhet i Oslo-regionens sammenhengende bolig- og arbeidsmarked. Det er handel og service, transport og lagervirksomhet, samt offentlig tjenesteyting og forvaltning som dominerer med hensyn til arbeidsplasser. Over 50 % av arbeidsplassene er i offentlig sektor. Blant disse er Ahus, som er kommunens største arbeidsplass, og Lørenskog kommune med sine
ca. 2500 ansatte.
Kommunen har et overskudd av arbeidsplasser, noe som er en uvanlig situasjon for en kommune i utkanten av en stor by. Dette har ført med seg mye inn- og utpendling og et stort behov for gode kollektivløsninger. Det er en uttalt ambisjon at kommunen ønsker å være attraktiv for næringsutvikling, slik at flere lokale og varierte arbeidsplasser etableres.
I kjølvannet av koronakrisen er næringslivet og kommunen havnet i en svært alvorlig situasjon som vil få store konsekvenser på kort og lang sikt. Krisen har forårsaket at vi i dag har den høyeste ledigheten i etterkrigstiden og man frykter at unge kan bli stående utenfor arbeidslivet permanent. Det offentlige har lansert ulike tiltakspakker for å avhjelpe situasjonen og redde virksomheter og arbeidsplasser. Lørenskog kommune setter også inn tiltak og samarbeider tett med ulike næringsaktører for å støtte dem i en vanskelig tid. Det blir avgjørende at kommunen i samarbeid med andre kommuner i regionen bidrar til å stimulere til omstilling og nyskapingstiltak.
Samfunnssikkerhet og beredskap
Kommunen har en viktig rolle som lokal beredskapsmyndighet og skal ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innen sitt geografiske område. Kommune-Norge utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen.
Digitale tjenester er i dag en selvfølge for det norske samfunnet. Kommunen er avhengig av digitale løsninger for å kunne gi innbyggere tilgang til tjenester og informasjon. Digitaliseringen har også medført at samfunnets risikobilde har endret seg. De digitale løsningene kan bli utsatt for angrep. Formålet med angrep kan være å stjele informasjon, påvirke samfunnet eller lamme tjenester. Dette kan sette demokratiske prosesser under press og vil kunne påvirke hele kommunens virkeområde.
Lørenskog kommune
Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser er viktig på alle nivåer i kommunen. Sammen med beredskapsplaner og øvelser kan dette bidra til at vi som samfunn står rustet til å møte aktuelle hendelser og kriser som kan oppstå. Kommunestyret behandlet helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Lørenskog kommune i juni 2018. Analysen viste blant annet at storm, pandemi og strømmangel kan føre til at innbyggere ikke får dekket grunnleggende behov og føre til store vansker i dagliglivet for mange. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal revideres i 2020-21.
Den enkelte sektor har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innen sektorens ansvarsområde. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap skal være målrettet, systematisk og sporbart. Det skal også være godt integrert i kommunens planverk og styringssystemer.
Koronakrisen har mer enn noen annen hendelse i etterkrigstiden lært oss at Lørenskog når som helst kan bli stilt overfor ekstraordinære hendelser og kriser som gjør det nødvendig å etablere kriseledelse. Kommunen vil bruke tid på å evaluere og lære av koronapandemien, både underveis og når den er tilbakelagt.
Overordnet arealstrategi
Lørenskogs overordnede arealstrategi gir føringer for arealutviklingen i kommunen. Arealstrategien harmonerer med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015), og bidrar til miljø- og klimavennlig arealbruk og transportstruktur.
Lørenskog har en avgrenset byggesone, hvor hoveddelen av befolkningen bor. Innen byggesonen definerer arealstrategien hvilke områder som er avsatt til utbygging. Det er retningslinjer i kommuneplanens arealdel for utvikling i fem områder:
- Lørenskog sentrumsområde
- Lørenskog stasjon/Ødegården
- Fjellhamar ved togstasjonen
- Visperud
- Nordbyhagen/Ahus-området
Ved å bygge/fortette nær knutepunktene blir det kortere avstander mellom bolig, fritidsaktiviteter, andre gjøremål og kollektivtransport. Konsentrert utvikling er også positivt ved at det gjerne medfører bedre bussforbindelser og mer byliv.
Det er i de fem utviklingsområdene at veksten i all hovedsak skjer, og spesielt i området Lørenskog sentrum. Det er allerede gitt tillatelse til oppføring av nye boliger i tidligere vedtatte reguleringsplaner.
Den høye boligbyggingen gjør at kommunen vil vokse sterkt også de neste årene. Det forventes at veksten holder seg på over 3 % de neste fem årene før den faller ned til under 2 % nærmere 2030.
Det skal legges til rette for at bilen i størst mulig grad skal parkeres under jorda i parkeringsanlegg, slik at kommunens arealer mest mulig effektivt kan benyttes til boliger, sosiale møteplasser, offentlige velferdstjenester og andre formål som trenger arealer og skaper et godt og trygt lokalmiljø.
Forbindelser og tilgjengelighet mellom togstasjoner, bussterminal og sentre har behov for forsterkning både med hensyn til bussmating og gang- og sykkeltrafikk.
Arealstrategien innebærer også en styrking av de store sammenhengende grøntdragene. En stor andel av Lørenskog består av marka, og det er et ønske at tilgang til disse arealene blir gjort mulig for befolkningen uten at det innebærer forringelse av naturen.
Lørenskog er en kommune med lange skogstradisjoner, noe Vasshjulet er et symbol på og påminnelse om. Det er viktig derfor å ta vare på og løfte fram denne delen av Lørenskogs historie, samt også ta vare på det mangfoldet av små og store skoger som finnes i kommunen.
Lørenskogs arealstrategi følger opp flere av FNs 17 bærekraftsmål. Arealstrategien legger til rette for bærekraftig tettstedsutvikling, god boligforsyning og bærekraftig utvikling av transportsystemet. Den bidrar til å sikre Lørenskogs matjord, kulturlandskap og naturverdier. De store sammenhengende grøntdragene langs elvene fungerer som grønne forbindelser mellom boligområdene og friluftsområder i Marka.
Det er spesielt bærekraftsmålene «Bærekraftige byer og samfunn», «Stoppe klimaendringene», «Liv under vann» og «Liv på land» som blir ivaretatt gjennom Lørenskogs arealstrategi.