Maria Therese Torset-Granli
Alle tjenestene melder om stor mangel på boliger, og det totale antallet boliger i behovsbeskrivelsen er overveldende.
Dessverre setter kommunens økonomiske situasjon svært begrensende rammer for kommunens handlingsrom, særlig i økonomiplanperioden 2024–2028. Den siste beregningen, fra kommunedirektørens perspektivmelding 22. mai 2024, viser et absolutt årlig brutto investeringstak på 275 millioner kroner – for hele kommunen samlet sett. I tillegg er det svært begrensede muligheter til å øke driftskostnadene.
På veien fra behov til plan har vi derfor gjort et omfattende arbeid for å redusere kostnader, både i form av investeringer og drift. For hvert behov som er lagt fram i planen, har vi blant annet vurdert om det er mulig å levere tjenestene på nye måter, sambruke lokaler, samarbeide med frivilligheten og næringslivet og tilpasse oss ulike tilskuddsordninger. Dette må være et stadig pågående arbeid. Handlingsplanen gir derfor rom for kontinuerlig nytenkning.
Det er flere forebyggende tiltak med lav bemanning som kan utsette eller eliminere behov for tunge investeringer og omfattende drift. I disse tilfellene anbefaler vi en liten økning i driften framfor et stort behov for investeringer og drift på sikt. Dette gjør at tiltakene i planen, spesielt når det gjelder eldre personer og personer med demens, er avhengige av hverandre. Hvis vi fjerner ett tiltak, vil ikke helheten fungere etter hensikten, og behovet for tunge investeringer og drift knyttet til heldøgns omsorg framskyndes. Det er viktig å huske på dette når driftsrammen fastsettes.
I prioriteringene har administrasjonen særlig lagt vekt på å
- effektivisere driften, samle kompetansemiljøer
- riktig kompetanse og ressursnivå i forhold til målgruppens behov
- frigjøring av ressurser som kan brukes til å øke kapasiteten
- stordriftsfordeler
- øke kapasiteten der behovet er aller størst
- øke kapasiteten i de tjenestene som kan utsette behovet for mer ressurskrevende (og investeringskrevende) tjenester
- ivareta lovpålagte tilbud
Med utgangspunkt i det totale behovet (i henhold til kapittelet «Status og behov per 2024») har vi brukt NOU 2018: 16 Det viktigste først som hjelp i prioriteringsprosessen. Denne utredningen skal brukes som grunnlag for prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at ressursene brukes der de gir størst nytte, og på dem som trenger dem mest. Ifølge Det viktigste først skal prioriteringer gjøres etter tre prinsipper:
- nytte (inkludert forventet effekt på innbyggeres funksjon, helse og mestring)
- alvorlighet (inkludert risiko for død, funksjonstap, tap av helse og mestring både i nåtiden og fremtidige leveår, samt i hvilken grad det haster å sette i gang tiltak)
- ressurser (et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.
Det siste prinsippet skal ikke brukes alene, men må ses i sammenheng med de to andre prinsippene.
I tråd med disse prinsippene har vi gjort prioriteringer som vist i figuren nedenfor.
Prioriteringer i tidsperioden 2024–2028
Prioriteringene blir her gjennomgått for hver innbyggergruppe, akkurat som ved beskrivelsen av status og behov. På den måten er det lettere å se hvordan de ulike tiltakene henger sammen innenfor hver innbyggergruppe. Det høyest prioriterte tiltaket (rett nedenfor) er imidlertid til felles nytte for alle innbyggergrupper.
Etablere kommunal akutt døgnenhet (KAD) på Rolvsrudhjemmet
Når avtalen med Lillestrøm kommune opphører 1. januar 2025, er vi lovpålagt å framskaffe et annet tilbud om kommunale akutte døgnplasser til kommunens innbyggere. Som navnet tilsier, er KAD et akuttilbud, noe som krever høy kompetanse og personaltetthet. Disse plassene bør derfor samlokaliseres med det sterkeste kompetansemiljøet vi har – på korttidsavdelingen på Rolvsrudhjemmet. Dette er mer lønnsomt enn å bygge opp et tilsvarende kompetansemiljø på en annen lokasjon.
For å gjøre legedekningen på KAD mer robust bør også det kommunale legesenteret samlokaliseres med KAD. Per i dag leier vi lokaler til dette, men det er politisk vedtatt å etablere et kommunalt legesenter i egne lokaler, jf. KS-sak 146/23. Det må derfor utredes om lokalene på eller i svært nær tilknytning til Rolvsrudhjemmet kan ombygges til et legesenter.
Maria Therese Torset-Granli
Eldre personer og personer med demens
Frigjøre plass på korttidsavdelingen på Rolvsrudhjemmet ved å etablere 8-10 avlastningsplasser et annet sted
Når vi omgjør fire korttidsplasser til KAD-plasser, må avlastningsplassene flyttes ut av korttidsavdelingen på Rolvsrudhjemmet. Dette bør gjøres før eller samtidig som KAD-plassene tas i bruk. Korttidsavdelingen har allerede for lite kapasitet og kan ikke avgi fire plasser til.
Personer på avlastning har ikke behov for så høy kompetanse og bemanning som de i dag tilbys på sykehjemmet. Når avlastningsplassene nå skal flyttes ut av Rolvsrudhjemmet, bør de derfor samlokaliseres med et mindre omfattende kompetansemiljø og fortrinnsvis tilbys lav døgnbemanning (1-1-1) sammen med punkttjenester. Ved å samlokalisere avlastningsplassene med for eksempel et aktivitetstilbud eller trygghetsboliger får personene på avlastning tilgang til aktiviteter og tilpasset kompetanse.
Et godt tilbud om avlastning bidrar til at pårørende klarer å beholde sine pleietrengende kjære hjemme lenger (se scenarioet om Elin som ble beskrevet under det generelle prinsippet om balanse mellom å forebygge for framtiden og ivareta presserende behov i nåtiden). Å framskaffe 8–10 avlastningsplasser (utenfor korttidsavdelingen) er derfor et svært viktig tiltak for å utsette behovet for varig heldøgns omsorg.
Frigjøre plass på korttidsavdelingen på Rolvsrudhjemmet ved å etablere 8 langtidsplasser et annet sted
Korttidsavdelingen trenger økt kapasitet. Avdelingen bør derfor rendyrkes for innbyggere som trenger høy personaltetthet, kompetanse og legedekning under oppholdet. Dette krever at det opprettes åtte plasser til varig heldøgns omsorg et annet sted. Disse plassene bør samlokaliseres med eksisterende institusjonsbygg for å benytte infrastrukturen som allerede finnes i disse. Her kan det være muligheter dersom dagsentrene flytter ut av institusjonsbyggene (se nedenfor).
Dette tiltaket har noe lengre tidshorisont enn flyttingen av avlastningsplassene, men det er av stor betydning for å redusere antall overliggerdøgn på Ahus og bør gjennomføres i tidsperioden 2024–2028.
Øke kapasiteten på aktivitetstilbudet til eldre personer og personer med demens med cirka 30 plasser
Det er et stort behov for å øke kapasiteten og utvide åpningstidene på dagsentertilbudet. Et aktuelt grep for å møte noe av behovet for dagsenterplasser forholdsvis raskt er å utvide kommunens dagsentertilbud til et aktivitetstilbud som også omfatter tilbud på kveldstid og i helger. Et aktivitetstilbud på kveldstid testes allerede ut i liten skala.
Aktivitetstilbud gir brukerne bedre livskvalitet og muligheten til å opprettholde funksjonsnivået. Dette er derfor et av de mest virkningsfulle tiltakene vi har for å utsette behov for heldøgns omsorg. Vi jobber aktivt med å finne nye arenaer til aktivitetstilbudene, enten ved å sambruke lokaler eller samarbeide med næringsliv og frivilligheten.
I tillegg bør dagens fem dagsentre samles på én lokasjon, noe som vil gi besparelser i bemanning og koordinering. Tjenesten har beregnet at samlokalisering kan øke kapasiteten tilsvarende 30–40 plasser uten økte personalkostnader, noe som vil møte behovet i perioden 2024–2028. Et nytt lokale til dagsentrene vil også frigjøre arealer i institusjonsbyggene som kan utnyttes til andre behov, for eksempel pasientrom. Ved en ny lokasjon må man vurdere samlokalisering med avlastning, som nevnt ovenfor.
Ansette trygghets- og aktivitetsvert på Dovre og etablere mattilbud på Dovre og Løkenåsveien
Når Dovre får en trygghets- og aktivitetsvert i ukedagene, noe Løkenåsveien allerede har, vil disse omsorgsboligene nærme seg trygghetsboliger når det gjelder servicetilbudet. Dette krever en økning på ett–to årsverk, som er en liten kostnad i forhold til potensialet for å utsette behovet for heldøgns omsorg. I tillegg bør vi vurdere en mer offensiv bruk av trygghetsteknologi ut fra individuelle behov. Tilbudet bør inkludere samarbeid med en ekstern aktør for å gi beboerne mulighet til å kjøpe måltider på begge lokasjoner.
Etablere 33 trygghetsboliger
I tillegg til en styrking av omsorgsboligene på Dovre og i Løkenåsveien viser framskrivningene at det vil være behov for 33 trygghetsboliger i løpet av boligplanperioden. Gjennom markedsdialogen synliggjør vi behovet for trygghetsboliger for private eiendomsutviklere. Det er mulig for kommunen å unngå investeringsutgifter på disse boligene dersom private aktører leier ut eller selger boligene direkte til brukergruppen. Det ideelle ville være om utbygger også fant en bærekraftig løsning for å tilby måltider og ansette en trygghets- og aktivitetsvert. Alternativt må kommunen opprette 1–1,5 årsverk til vert, samt samarbeide med ekstern aktør for å tilby måltider. I tillegg bør trygghetsteknologi, nærhet til servicesentrum og transporttilbud vektlegges ved etablering av trygghetsboliger.
Kommunen gjør vedtak og formidler boligen (slik som for tilvisning). I tråd med boligplanens prinsipp om at kommunen bør stimulere til at det blir enklere å bosette seg i egnet bolig, bør det også finnes trygghetsboliger uten krav om vedtak, som innbyggeren fritt kan kjøpe. En form for prisregulering er da aktuelt.
Tiltakene og framskaffelsene nevnt ovenfor – for eldre personer og personer med demens – må ses i sammenheng og er i sin helhet en forutsetning for det nøkterne behovet for langtidsplasser i sykehjem og for utsettelsen av et mestringsbasert botilbud med døgnbemanning fram til perioden 2029–2034.
Etablere 36 langtidsplasser i tilknytning til et av sykehjemmene
Å gjøre om lokaler eller framskaffe pasientrom i tilknytning til de sykehjemmene vi allerede har, er en kostnadseffektiv løsning for å øke kapasiteten. Dette gjør det mulig å utnytte infrastrukturen som allerede finnes i institusjonen. Foreløpige undersøkelser tyder på at vi i tillegg til de 8 plassene som er nevnt ovenfor, har behov for å etablere ytterligere 36 langtidsplasser på denne måten.
Dersom det er økonomisk gunstig å framskaffe alle de 36 rommene samtidig, for eksempel gjennom et tilbygg, vil det være aktuelt med gradvis iverksettelse. Det er viktig å bare ta i bruk det antallet sykehjemsplasser som det til enhver tid er behov for. Kriteriene for å få innvilget det høyeste omsorgsnivået må forbli strenge. Når mestringsbasert botilbud med døgnbemanning er i drift, vil det kunne bidra til å redusere presset på sykehjemsplasser.
Prosjektere nytt tilbud: mestringsbasert botilbud med døgnbemanning
For at et mestringsbasert botilbud med døgnbemanning skal kunne foreligge i tidsperioden 2029–2034, er det viktig at dette prosjektet utredes i tidsperioden 2024–2028. Alle de hittil nevnte tiltakene bidrar til å utsette behovet for framskaffelsen av disse plassene til neste tidsperiode.
Akkurat som for de andre boligløsningene bør et mestringsbasert botilbud planlegges sammen med andre tilbud for å oppnå effektiv framskaffelse og utnyttelse av areal og personell. Dette tilbudet omtales nærmere i kapittelet «Prioriteringer i tidsperioden 2029–2034».
De nøkterne investeringsbehovene som er beskrevet ovenfor, er basert på helse-, omsorg- og mestringsstrategiens tiltak for å levere tjenester på riktig, og lavest mulig, omsorgsnivå. Kommunen må sette inn helsefremmende og forebyggende tiltak, og innbyggerne må selv ta ansvar for at boligen er tilpasset livssituasjon og helse.
Maria Therese Torset-Granli
Personer med nedsatt funksjonsevne
Etablere boliger for 15 personer
Tjenestene kjenner til 15 personer som trenger bolig i løpet av få år. Kommunen har gode erfaringer med å planlegge selvstendige omsorgsboliger sammen med private aktører, som så selger eller leier ut direkte til innbyggere. Kommunens investeringsbudsjett belastes kun der det er behov for en personalbase til tjenesteutøverne, enten på grunn av effektivitetshensyn eller ved behov for heldøgns omsorg. Anslagsvis 4 av de nevnte brukerne har et omsorgsnivå på 4 eller 4+, noe som vil kreve base og høy bemanning. Dette tiltaket vil derfor kreve små investeringer, men innebære betydelige driftsutgifter knyttet til noen av brukerne.
Etablere 8 plasser for døgnavlastning
Tjenestene for personer med nedsatt funksjonsevne anser at behovet for økt avlastningskapasitet er det mest prekære. De fleste av disse barna har en atferd som er krevende for søsken og sliter på foreldrene. Her jobbes det målrettet med nye modeller for timesavlastning på nye arenaer, for eksempel på kveldstid i skoler og barnehager. I tillegg er det behov for å framskaffe åtte plasser til døgnavlastning. Avlastning som er skreddersydd familiens behov, er avgjørende for at foreldrene skal klare å ha barnet boende hjemme.
Personer med rus og psykiske helselidelser, personer som har utfordringer med å skaffe og beholde en bolig, og flyktninger
Konkurranseutsette midlertidig botilbud
I 2023 brukte kommunen ca. 6 millioner kroner på å kjøpe overnatting på hotell og akutt døgnovernatting i Oslo. Vi bør forsøke å konkurranseutsette denne tjenesten. Det er flere grunner til at dette kan være hensiktsmessig. For det første er behovet varierende, og det vil ikke være hensiktsmessig for kommunen å drifte et tilbud som ikke utnyttes fullt ut. For det andre vil konkurranseutsetting begrense kommunens behov for bygg og investeringer. De pengene vi likevel kjøper plasser for i Oslo, kan bidra til å finansiere tilbudet. Vi kan også utrede muligheten for å konkurranseutsette et slikt behov sammen med andre kommuner.
Lokalisering i egen kommune gjør det mulig å opprettholde behandlingen og oppfølgingen av innbyggere som har behov for et midlertidig botilbud. Et dedikert tilbud vil bidra til at kommunen kan rette oppmerksomheten mot å finne mer langsiktige boligløsninger raskt. Dette tilbudet etterlyses også av andre aktører vi samarbeider med, for eksempel legevakten som har behov for å kunne henvise innbyggere til et trygt og varmt sted der de kan tilbringe natten.
Tiltak som kompenserer for at det ikke framskaffes ordinære kommunale utleieboliger i inneværende rullering (inkludert til innbyggere med ROP-lidelser og flyktninger)
Framskrivningen viser at det vil være behov for 135 ordinære kommunale utleieboliger i perioden 2024–2028 og ytterligere 46 i perioden fram til 2034. Hvis kommunen skulle bygge eller kjøpe disse boligene, er vi oppe i tresifrede millionbeløp før antall boliger øker så mye at det ville monne. I tillegg er det ressurskrevende å kjøpe boliger og stå som eier. I dagens økonomiske situasjon er kommunen bedre tjent med å bruke ressursene på virkemidler som kan holde flere personer bosatt privat. Merk at dersom disse virkemidlene skal kompensere for behovet for kommunale utleieboliger, krever det en snarlig og helhjertet satsing på alle virkemidlene.
Inngå så mange tilvisningsavtaler som mulig
I den videre dialogen med bolignæringen må kommunen inngå så mange tilvisningsavtaler som mulig. Det er også behov for noen tilvisningsboliger som er større enn dem vi har tilgang på i dag.
Tilvisningsavtaler er samarbeidsavtaler mellom utleier og kommunen som gjelder i tjue år. Dette gir kommunen rett til å henvise vanskeligstilte personer og familier til opptil 40 prosent av boligene i et prosjekt. Leieavtalene inngås mellom utleier og boligsøkeren etter at kommunen har vurdert boligsøkerens behov. Dette er altså avtaler om boliger som ikke innebærer investeringer eller risiko fra kommunens side. Utbygger/utleieselskapet får på sin side lån og tilskudd fra Husbanken til prosjektet. Per i dag har kommunen tilvisningsavtale på 120 leiligheter. Tilgangen på nye avtaler er imidlertid uforutsigbar, da det er begrenset tilgang på nybygg. Per nå vil kommunen få tilvisningsrett på ytterligere 29 leiligheter rundt årsskiftet 2024/25. Det er ønskelig med langt flere, og det er viktig at dette vektlegges, blant annet i markedsdialogen.
Inngå flere avtaler om framleie
Kommunen bør være i aktiv dialog med den private bolignæringen for å framskaffe flere boliger til framleie.
Framleie er en avtale mellom kommunen og en utleier. Kommunen står som leietaker og forplikter seg til å betale en fast leie og stå for vedlikehold av boligene. Kommunen leier så ut boligene videre til aktuelle leietakere. Per i dag har vi 27 slike avtaler i Søster Mathildes hage, Formtoppen, Skrensen og Oppløpet. Disse avtalene koster oss ca. 200 000 kroner per år til sammen. Dette tilsvarer et lite tap på ca. 7300 kroner per leilighet per år. Det finnes aktører i markedet som er interessert i å inngå slike avtaler med kommunen. Dette er en løsning som kan omfatte flere brukergrupper enn tilvisningsleilighetene. Kommunen har blant annet fått tilbud om å leie ut robuste boliger som kan passe for innbyggere med rusutfordringer. Framleie er et forholdsvis rimelig virkemiddel som kan redusere behovet for å framskaffe kommunale utleieboliger.
Hjelpe flere innbyggere inn på boligmarkedet ved bruk av startlån og etableringstilskudd
Det er avgjørende at kommunen fortsetter å tilby startlån og etableringstilskudd for å frigjøre tilvisningsboliger og ordinære kommunale utleieboliger til dem som ikke kan få løst boligbehovet sitt på noen annen måte.
Startlån er et tilbud om boligfinansiering til husstander som ikke får tilstrekkelig lån i vanlig bank. Målgruppen for startlån er i hovedsak innbyggere med langvarige boligfinansieringsproblemer. Det vil si at målgruppen rommer flere enn dem som regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Innenfor en ramme som er vedtatt av kommunestyret, tar Lørenskog opp lån fra Husbanken, som så lånes videre ut til personer som oppfyller vilkårene (se Retningslinjer for behandling av startlån og tilskudd i Lørenskog kommune). I tillegg gir kommunen ofte et etableringstilskudd som danner egenkapital sammen med husstandens oppsparte midler. Ved tildeling vektlegges spesielt betalingsevnen og barns behov for stabile oppvekstsvilkår. I bustadmeldinga (Meld. St. 13 (2023–2024)) er et av de fremste satsingsområdene at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, og startlån pekes på som det viktigste virkemiddelet. Bustadmeldinga oppfordrer kommunene til å gi flere innbyggergrupper mulighet til å ta opp startlån. Dette kan for eksempel gjelde eldre som selger enebolig og flytter inn i en dyrere leilighet, eller unge med lite egenkapital. Bustadmeldinga sier at startlån også kan være aktuelt når boligsituasjonen hindrer en i å etablere eller opprettholde et arbeidsforhold eller hindrer utviklingen av lokalt næringsliv.
Selv om det er svært lite mislighold av startlånene, er det ressurskrevende for kommunen å følge opp låntakerne og «drive bankvirksomhet». Boligkontoret jobber derfor med å effektivisere tjenestene og utvikle rutiner for å følge opp leietakere, blant annet for å forebygge økt mislighold. Ved å prioritere startlån som et virkemiddel kan vi identifisere langt flere som kvalifiserer til ordningen, uten å endre vilkårene. Det er med andre ord mulig å dele ut flere midler uten å endre risikovillighet eller målgrupper.
Startlån er en rimelig måte for kommunen å bidra til stabile bomiljøer, utlikne boligsosiale forskjeller og begrense nedarvet fattigdom, i tillegg til at det gir en bedre utnyttelse av kommunale utleieboliger og tilvisningsleiligheter.
Opprette tjeneste for booppfølging
En stor andel av personene som får bistand gjennom boligkontoret, både til privat og kommunal bolig, har nedsatt evne til å ivareta et boforhold. Dette fører til utkastelser, store utgifter til vedlikehold og store ressurser til midlertidige botilbud og rebosettinger.
Tjenesten mener at en booppfølgingstjeneste kunne bidratt til at innbyggere med redusert boevne ville mestre å bli værende i et boforhold. Med en booppfølgingstjeneste vil vi kunne bosette flere i private leieforhold og dermed redusere behovet for kommunale utleieboliger. Dette tiltaket piloteres i første omgang med to stillinger. Det vil også være aktuelt å utrede samarbeid med frivilligheten for å styrke tilbudet.
Maria Therese Torset-Granli
Prioriteringer i tidsperioden 2029–2034
Etablere mestringsbasert botilbud med døgnbemanning, 44 plasser
Et mestringsbasert heldøgnstilbud vil redusere behovet for nye sykehjemsplasser med anslagsvis 50 prosent. Basert på prognosen for heldøgns omsorg bør det framskaffes 44 mestringsbaserte plasser. Selve bygget vil ha de samme kostnadene som sykehjemsplasser, men behovet for bemanning vil være vesentlig lavere. Et mestringsbasert tilbud vil derfor være et svært viktig tiltak for å dempe økningen av bemanningsutgifter, samtidig som behovet for døgnbemanning ivaretas for dem som trenger det. Disse plassene bør være atskilt fra sykehjem, slik at man ikke bruker sykehjemmenes tilbud og dermed gjør driften dyrere.
Tiltak og framskaffelser som ikke prioriteres i inneværende rullering
Ordinære kommunale utleieboliger
Som beskrevet vil vi teste ut i hvilken grad vi kan kompensere for boligbehovet ved å bruke virkemidlene under punktet «Tiltak som kompenserer for at det ikke framskaffes ordinære kommunale utleieboliger i inneværende rullering (inkludert til innbyggere med ROP-lidelser og flyktninger)». Effekten og innretningen av disse virkemidlene må vektlegges særlig i neste rullering av boligplanen.
Institusjon til unge personer med ROP-lidelser og samtidige somatiske plager
Behovet vurderes som svært varierende, slik at det per i dag kan løses innenfor eksisterende tilbud. Behovet bør vurderes på nytt i neste rullering av boligplanen.
Bofellesskap for personer med ROP-lidelser
Det er framskrevet et behov for åtte plasser fram til 2028 og ytterligere åtte fram til 2034. Det jobbes med å designe tjenester og optimalisere bosettingen (riktig person på riktig sted), slik at vi kan finne løsninger innenfor eksisterende areal og drift. Effekten av disse tiltakene, og det videre behovet, bør vurderes på nytt i neste rullering av boligplanen.