Maria Therese Torset-Granli
Denne planen gir en grundig analyse av boligbehovet i helse-, omsorg- og mestringssektoren de neste ti årene, fra 2024 til 2034. Formålet med planen er å sikre at innbyggere som ikke kan løse boligbehovene sine i det ordinære boligmarkedet, får råd og nødvendig bistand til å klare seg på egen hånd eller tilbys tjenester eller et kommunalt tilrettelagt botilbud.
Planen beskriver status og boligbehov i helse-, omsorg- og mestringssektoren per 2024, men legger opp til at handlingsrommet skal være stort når det gjelder de konkrete løsningene. Følgende prinsipper er derfor utformet for å bidra til at viktige hensyn ivaretas i framskaffelsen av nye boliger:
- Ved framskaffelse av boliger skal kommunen jobbe for at disse oppfyller behovene til flere innbyggergrupper og omsorgsnivåer
- Ved framskaffelse av boliger skal både kommunale og private løsninger vurderes
- Ved behov for areal skal «behovstrappen» (arealbehovsprinsippet) følges
- Personelleffektivitet skal vurderes når bygg framskaffes
- Ved framskaffelse av nye boliger skal disse tilrettelegges for bruk av teknologi og hjelpemidler
- Kommunen bør stimulere til at flest mulig kan eie eller leie egen bolig, i den grad det økonomiske handlingsrommet tillater det
- Ved framskaffelse av boliger bør disse ligge i nærheten av definerte sentrumsområder, hvis det er hensiktsmessig for målgruppen
- Det bør være en balanse mellom å forebygge for framtiden og å ivareta presserende behov i nåtiden
- Kommunen bør stimulere til at det er enklere å bosette seg i egnet bolig
- Ved framskaffelse av boliger bør boligløsningene legge til rette for varierte, inkluderende og levende nabolag
Boliger som formidles eller leies ut gjennom kommunen, disponeres hovedsakelig av tre innbyggergrupper, og framstillingen tar derfor utgangspunkt i disse tre gruppene:
- personer med nedsatt funksjonsevne
- eldre personer og personer med demens
- personer med rus og psykiske helselidelser, personer som har utfordringer med å skaffe og beholde en bolig og flyktninger
I innhentingen av behovsinformasjon har vi brukt «Omsorg 2050». Dette er et framskrivningsverktøy utarbeidet av Helseøkonomisk analyse på vegne av KS, som skal hjelpe kommuner med å få oversikt over framtidens behov for heldøgns pleie og omsorg.
Alle framskrivningene er lagt fram for de ulike tjenestene, som har vurdert dem opp mot det opplevde behovet. I mange tilfeller har vi da oppdaget at kommunen har et etterslep, og vi har justert prognosen ut fra for eksempel ventelister for å komme opp på et nivå som er i tråd med framtidens behov.
Analysen er også basert på tidligere medvirkningsprosesser, helse-, omsorg- og mestringsstrategien, et samarbeidsforum mellom bo- og omsorgstjenesten og foresatte, og samtaler med pårørende til personer med demens.
Innhentingen av informasjon viser at det er store behov for boliger. I kommunens økonomiske situasjon har det vært nødvendig å prioritere strengt mellom disse. Illustrasjonen nedenfor viser boligløsninger og tiltak som har fått prioritet i denne rulleringen.
Illustrasjonen viser at kommunal akutt døgnenhet etableres på Rolvsrudhjemmet, avdeling B (heretter: «korttidsavdelingen»). For å frigjøre kapasitet på korttidsavdelingen må det etableres 8–10 avlastningsplasser og 8 langtidsplasser et annet sted. Det er et stort behov for aktivitetstilbud, og ved å samle dagsentrene og utvide åpningstidene kan vi øke kapasiteten betydelig.
Vi ser også at spranget i tilbud fra «eget hjem med punkttjenester» til «institusjon» er stor. Vi har derfor jobbet med løsninger som skal sikre en bedre gradering av boligløsningene ut fra omsorgsnivå. Innsiktsarbeidet identifiserer behov for trygghet, sosialt fellesskap og tilbud om måltider. Dersom disse behovene dekkes, kan behovet for heldøgns omsorg utsettes. Derfor styrkes Dovre og Løkenåsveien med aktivitets- og trygghetsvert og mattilbud.
I tillegg prioriteres 33 trygghetsboliger dersom de kan framskaffes uten at kommunen må gjøre investeringer. I tillegg må kommunen framskaffe 88 plasser til heldøgns omsorg (i tillegg til de 8 som er nevnt ovenfor). Av disse skal 36 plasser framskaffes i tidsrommet 2024-2028. Vi starter samtidig prosjekteringen av et såkalt mestringsbasert botilbud med døgnbemanning som skal realiseres i perioden 2029–2034. Dette tilbudet vil ha lavere bemanning og bidra til en bedre gradering av boligløsningene og riktig bemanning i forhold til omsorgsnivå.
Når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne, prioriterer vi å framskaffe 15 boliger til personer som er klare til å flytte ut av barndomshjemmet. Kommunen vil ikke nødvendigvis investere i disse boligene, kun bistå med formidling mellom utbygger og aktuelle innbyggere. Tilbudet vil imidlertid kreve bemanning og personalbase der man bosetter personer med høyt omsorgsnivå. Avlastningen til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver må økes på timebasis, i tillegg til at vi må framskaffe 8 plasser til døgnavlastning.
Når det gjelder personer med rus og psykiske helselidelser, personer som har utfordringer med å skaffe og beholde en bolig og flyktninger, vil kommunen konkurranseutsette et midlertidig botilbud. I tillegg er det framskrevne behovet for ordinære kommunale utleieboliger svært høyt. Å framskaffe disse boligene vil kreve et tresifret millionbeløp. I inneværende rullering ønsker vi å teste ut potensialet for å bosette enda flere privat. Vi øker innsatsen når det gjelder startlån og tilvisning, og etablerer en booppfølgingstjeneste. I tillegg kan kommunen bruke framleie som et forholdsvis rimelig og fleksibelt alternativ til investeringer i utleieboliger.
Planen oppdateres om to år, og det anbefales da å gjøre en ny vurdering av behovet for å framskaffe ordinære kommunale utleieboliger, institusjon til unge personer med utfordringer innenfor rus og psykisk helse og samtidige somatiske plager samt bofellesskap for personer med utfordringer innenfor rus og psykisk helse.