Status og behov per 2024

Maria Therese Torset-Granli

I dette kapittelet beskriver vi hvordan boliger som kommunen disponerer i dag er fordelt, og boligbehovet fram mot 2034. Behovet som oppstår i den første perioden, 2024–2028, er mer konkret beskrevet enn behovet i den siste perioden, det vil si fram til 2034. 

Vi beskriver her boligbehovet uten å ta hensyn til behovet for å gjøre prioriteringer, som omtales i senere kapitler.

Befolkningsutvikling

Lørenskogs befolkning er i stor vekst, og aldersfordelingen vil endre seg de nærmeste årene. Dette har stor betydning for boligbehovet. Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at aldersgruppen 67+ har en langt større økning i forhold til dagens nivå enn aldersgruppen under 67 år:

Figuren viser forventet befolkningsutvikling fra 2023 til 2040, fra omtrent 47 000 til over 67 000 innbyggere. Kurven viser høyest befolkningsvekst fram til 2028, og deretter en jevn økning på omtrent 1,5 prosent i året.

Figuren viser en framskrivning av hvor stor befolkningsøkningen er forventet å være for innbyggere under 67 år og innbyggere over 67 år. I perioden 2023-2025 er det forventet at innbyggere under 67 år øker med 7 prosent, og at gruppen over 67 år øker med 8 prosent. I perioden 2025-2030 er det forventet at innbyggere under 67 år øker med 10 prosent, og at gruppen over 67 år øker med 20 prosent. I perioden 2030-2035 er det forventet at innbyggere under 67 år øker med 7 prosent og at gruppen over 67 år øker med 17 prosent. I perioden 2035-2040 er det forventet at innbyggere under 67 år øker med 10 prosent, og at gruppen over 67 år øker med 16 prosent.

Maria Therese Torset-Granli

Omsorgsnivåer

I dette og etterfølgende kapitler bruker vi begrepet omsorgsnivå. Denne modellen er hentet fra helse-, omsorg- og mestringsstrategien og beskriver innbyggernes omsorgsnivå ut fra fire kategorier:

Omsorgsnivå 1: Folkehelse
Omsorgsnivå 2: Helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud
Omsorgsnivå 3: Tjenester i hjemmet
Omsorgsnivå 4: Institusjon og andre boformer

Maria Therese Torset-Granli

Enkelte innbyggere kan ha behov for svært omfattende bistand. I slike tilfeller markerer vi det med 4+. Som oftest trenger disse innbyggerne ulike skjermingstiltak for å ikke være til fare for seg selv eller andre. En viktig oppgave for helse-, omsorg- og mestringssektoren er å bidra til at flest mulig innbyggere kan få hjelp til å ivareta behovene sine på et så lavt omsorgsnivå som mulig.

Kommunal akutt døgnenhet

Kommunen har siden 2016 hatt plikt til å tilby kommunale akutte døgnplasser (KAD), jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5. KAD er et tilbud til innbyggere som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie som kan utføres av leger med allmennmedisinsk kompetanse og sykepleiere i primærhelsetjenesten. Tilbudet gjelder både somatisk sykdom og rusrelaterte og psykiske helseutfordringer, så lenge sykdomsbildet tilsier at det er faglig forsvarlig. Lørenskog kommune har ivaretatt denne plikten gjennom et interkommunalt samarbeid med nærliggende kommuner, nærmere bestemt ved Nedre Romerike KAD som ligger i Lillestrøm kommune. Denne avtalen opphører fra 1. januar 2025. I avtalen har Lørenskog disponert fire plasser til en samlet pris av cirka 7,9 millioner kroner.

Siden avtalen med Lillestrøm kommune opphører fra 2025, må Lørenskog kommune framskaffe et alternativt tilbud til våre innbyggere.

Lindrende plasser

Lørenskog kommune har inngått et interkommunalt samarbeid med nærliggende kommuner om en enhet for lindrende behandling på Skedsmotun bo- og behandlingssenter i Lillestrøm kommune. Enhet for lindrende behandling er en spesialisert enhet for alvorlig syke og døende med behov for avansert behandling, pleie og omsorg. Lørenskog betalte i 2023 i overkant av 3,3 millioner kroner for et beregnet behov for to plasser. Den faktiske disponeringen av plasser varierer imidlertid med behovet og kan være både mer eller mindre enn to til enhver tid.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Personer med nedsatt funksjonsevne som følges opp av bo- og omsorgstjenesten fordeler seg i dag på følgende boligtilbud:

Bo- og omsorgstjenesten er i en særstilling ved at de kjenner til de innbyggerne som i løpet av de neste årene vil ha behov for bolig. De fleste av dem har fått oppfølging fra bo- og omsorgstjenesten og andre instanser i kommunen fra de var små barn. Derfor har det vært mulig å kvalitetssikre tallene fra framskrivningen (i tillegg til at vi må ta høyde for en viss grad av til- og fraflytting).

Når det gjelder denne framskrivningen, er det lagt til grunn at vi ikke vil kunne utsette boligbehovet basert på saktere aldring eller velferdsteknologi på kort sikt. Framskrivningen indikerer derfor et behov på 5 boliger i året de nærmeste årene. Dette stemmer godt med tjenestens egen innsikt. Den kjenner til om lag 15 innbyggere med behov for bolig som må tilrettelegges for omsorgsnivå 3 og 4(+) i løpet av kort tid. I tillegg kjenner tjenesten til en del yngre barn som kommer til å trenge bolig på litt lengre sikt (åtte–ti år). Kommunen kjøper også per i dag 7 plasser i bolig til personer med særlig komplekse utfordringer. Det er hensiktsmessig å fortsette disse kjøpene, da det vil være ressurskrevende å framskaffe boliger og bygge opp kompetansemiljøer rundt disse personene.

Tjenesten selv mener at det er absolutt størst behov for å øke avlastningskapasiteten og å satse mer på botrening før innbyggere skal flytte fra foreldrehjemmet (for eksempel i kartleggingsleiligheter). Avlastning er et tilbud til foresatte med spesielt tyngende omsorgsoppgaver. De fleste barn som trenger døgnavlastning, har svært utagerende atferd. I ekstreme tilfeller kan et sviktende avlastningstilbud føre til at foreldrene ikke makter å beholde omsorgen for barnet og søker om barnebolig. Vi vet at det allerede i dag er flere familier som er avhengige av et økt tilbud om avlastning for at dette ikke skal skje. Avlastning skaper mestring og ro for barnas familier. Dersom foresatte opplever at avlastningstilbudet er godt, kan også samarbeidet mellom hjem og kommune være godt når barna skal flytte til egen bolig. Når barnet er på avlastning, får fagpersoner mulighet til å jobbe med atferdsvansker og bygge boevne.

Det viser seg at mange foreldre ønsker avlastning på kveldstid for å kunne følge opp barnets søsken og andre forpliktelser, men at de gjerne vil ha barnet hjemme om natten. Tjenesten skal derfor prøve ut nye former for timebasert avlastning som er mer fleksibel når det gjelder både individuelle behov og lokaler. Slik avlastning kan foregå på mange forskjellige arenaer og i ulike former, for eksempel i barnehager eller på skoler.

I et tiårsperspektiv er det sannsynlig at et godt avlastningstilbud ville bidra til at flere tjenestemottakere kan benytte seg av punkttjenester framfor bemannet bolig. I tillegg anbefales det å fortsette med kjøp av timebasert og heldøgns omsorg der dette fungerer godt.

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble underskrevet av Norge i 2007 og ratifisert i 2013. Det betyr at staten er forpliktet til å følge det som står i konvensjonen. I Lørenskog kommune har vi også et verbalvedtak fra behandlingen av årsbudsjettet for 2024 om at konvensjonen skal legges til grunn i alle saker som omhandler og påvirker våre innbyggere. Konvensjonen sier at personer med funksjonsnedsettelser skal ha samme rettigheter og muligheter som alle andre – blant annet når det gjelder hvor de ønsker å bo, og hvem de ønsker å bo sammen med.

Fortsatt gjenstår mye arbeid før vi kan si at disse innbyggerne har samme valgfrihet som andre. Det er viktig å øke innbyggernes medvirkning og avklare forventninger med omsorgspersonene deres. Kommunen må ta sikte på å skape flere valgmuligheter når det gjelder boløsninger og vurdere særløsninger kritisk. Blant annet anbefales det ikke å bygge egne sykehjemsplasser til mennesker med nedsatt funksjonsevne som har utviklet demens. Det er bedre at de får tilbud om ordinære sykehjemsplasser for personer med demens når de ikke lenger kan bo i eget hjem. Hvis en innbygger allerede bor et sted der det er personale, bør vedkommende så langt som mulig få tilpassede tjenester i denne boligen, slik at han eller hun slipper å flytte.

Tilstand på boligmasse – bo- og omsorgstjenesten

Teknisk sektor har høsten 2023 kartlagt kommunens eksisterende bygg både med tanke på teknisk tilstand, egnethet og tilpasningsmuligheter. Av boliger som disponeres av bo- og omsorgstjenesten, utpeker Kløverveien 2 og 8 seg som boliger som vil kreve en utredning i løpet av de nærmeste årene.

En samlet oversikt over behov – personer med nedsatt funksjonsevne

Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over behovet for nye boliger og tiltak når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne som får oppfølging fra bo- og omsorgstjenesten.

* Detaljert oversikt i neste tabell.

For perioden 2029 – 2034 er det for tidlig å si hvordan boliger vil fordele seg på omsorgsnivå, men 4+ øker mest.

Maria Therese Torset-Granli

Eldre personer og personer med demens

Et viktig utgangspunkt for behovsbeskrivelsen i dette kapittelet er prognosen for befolkningsutvikling, som tidligere presentert. Ifølge NOU 2023: 4 Tid for handling har aldersgruppen 80+ på landsbasis økt med 40 000 personer de siste tjue årene, og vi merker denne økningen svært godt både når det gjelder behovet for boliger og kapasiteten i tjenesten. Til sammenlikning skal antall innbyggere i aldersgruppen 80+ øke med ytterligere 250 000 personer på landsbasis fram mot 2040. Prognosen for Lørenskog indikerer at antall tjenestemottakere som har behov for heldøgns tjenester, vil dobles fram mot 2040 – selv med moderat aldersjustering og effektivisering av driften. Da sier det seg selv at vi må spille på flere strenger både for å utsette og imøtekomme behovet for boliger og tjenester.

Nedenfor vises dagens fordeling av boliger til eldre personer og personer med demens. Lørenskog har totalt 237 plasser til heldøgns omsorg, fordelt på 219 sykehjemsplasser og 18 plasser i bofellesskap. Av sykehjemsplassene er det 194 langtidsplasser, 19 korttidsplasser og 6 avlastningsplasser. Det er omtrent like mange sykehjemsplasser til demens og somatikk. Ifølge SSB er andelen innbyggere på 80 år og eldre med institusjonsopphold på 8,3 prosent i Lørenskog, sammenliknet med 9,6 prosent i KOSTRA-gruppe 10 og 8,9 prosent i KOSTRA-gruppe 11. I tillegg har kommunen til sammen 85 omsorgsboliger.

*Ikke medregnet utvidet kapasitet ved etablering av dobbeltrom utover det planlagte (se nedenfor)

Korttidsplasser og overliggerdøgn

Rolvsrudhjemmet ble opprinnelig planlagt med 25 korttidsplasser. Gjennom et politisk vedtak ble 6 av disse plassene omdisponert til avlastning. I tillegg ligger det til enhver tid pasienter på korttidsavdelingen som har vedtak om langtidsopphold og venter på ledig plass. Det siste året har dette i gjennomsnitt handlet om ca. 8 plasser. Det betyr at den gjennomsnittlige kapasiteten på korttidsplasser har vært under halvparten av det som opprinnelig ble planlagt. Manglende gjennomstrømning på korttidsavdelingen påvirker kapasiteten til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra Akershus universitetssykehus (Ahus). Per i dag har vi allerede måttet utvide kapasiteten ved å ta i bruk 3 enkeltrom som dobbeltrom på korttidsavdelingen, i tillegg til at avdeling Granheim på Lørenskog sykehjem har tatt i bruk full kapasitet på 3 dobbeltrom for langtidsplasser for å avlette situasjonen.

Overliggerdøgn er problematisk sett fra et samfunnsperspektiv fordi kapasiteten på Ahus reduseres. Sett fra individets perspektiv er det svært uheldig å bli liggende på Ahus etter at nødvendig behandling er gjennomført, blant annet på grunn av risikoen for sykehusinfeksjoner, inaktivitet og utsatt rehabilitering/rekonvalesens. I tillegg belaster overliggerdøgnene kommunens økonomi. Antall overliggerdøgn har steget betydelig. Fram til 2020 var antall overliggerdøgn beskjedent, mens det både i 2022 og 2023 kostet kommunen rundt 6 millioner kroner.

Varig heldøgns omsorg (sykehjem og bofellesskap)

Figurene nedenfor viser prognosen for heldøgns omsorg fram mot 2040.

Figuren viser tre ulike prognoser for behovet for antall nye sykehjemsplasser gjennomsnittlig per år fram mot 2040. Første alternativ tar utgangspunkt i samme aldringstempo som i dag og 0 prosent produktivitetsendring. Under disse forutsetningene vil behovet være 16 sykehjemsplasser per år. Andre alternativ forutsetter 1 år langsommere aldring og 2 prosent produktivitetsendring. Med dette alternativet blir prognosen 7 plasser i året. Tredje alternativ forutsetter 1 år langsommere aldring per tiår og 5 prosent produktivitetsendring. Dette alternativet gir en prognose på 6 sykehjemsplasser i året.

Figuren viser tre ulike alternativer vedrørende årlig behov for plasser i bofellesskap fram mot 2040. Første alternativ tar utgangspunkt i samme aldringstempo som i dag og 0 prosent produktivitetsendring. Under disse forutsetningene vil behovet være 2 plasser per år. Andre alternativ forutsetter 1 år langsommere aldring og 2 prosent produktivitetsendring. Med dette alternativet blir prognosen 1 plass i året. Tredje alternativ forutsetter 1 år langsommere aldring per tiår og 5 prosent produktivitetsendring. Dette alternativet gir en prognose på 1 plass i bofellesskap i året.

Prognosen er basert på dagens antall boenheter samt cirka 20 personer på venteliste. Vi baserer altså prognosen på en tiltenkt tilstrekkelig kapasitet per i dag – altså en høyere dekningsgrad på sykehjemsplasser enn det vi har – for å sikre at kapasiteten er tilstrekkelig i framtiden. Prognosen viser at vi trenger 8 nye plasser til heldøgns omsorg i året. I dag er det omtrent like mange personer på demensavdelinger som i somatiske avdelinger. Det indikerer at vi årlig trenger 4 nye plasser til hver av disse gruppene.

I samtaler med tjenesten beskrives dette behovet som reelt. Det ligger strenge kriterier til grunn for dem som får vedtak om heldøgns tjenester. De som har fått vedtak de siste årene, har hatt et stort behov for det, og flere får avslag. Vi ser også at sykehjemmene har omtrent 50 prosent turnover på plassene sine per år.

Samtidig er det bred enighet om at en del innbyggere som ikke klarer seg hjemme, likevel ikke har behov for en så omfattende bemanning og kompetanse som det dagens sykehjem tilbyr. En gjennomgang av alle vedtak om heldøgns omsorg fra 2023 indikerer at omtrent halvparten av dem som fikk innvilget langtidsopphold i sykehjem, kunne ha klart seg med et mindre omfattende heldøgns tilbud. Dette er ikke et tilbud kommunen har per i dag, skjønt bofellesskapet på Rolvsrud på flere måter likner.

Virkemidler som utsetter behovet for varig heldøgns omsorg

Dagsenter

Dagsentertilbud er et viktig virkemiddel som er avgjørende for at eldre skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig. Det er et kjærkomment tilbud om aktivitet, sosialt fellesskap og måltider som er av stor forebyggende og helsefremmende verdi. Det gir også avlastning til pårørende, slik at de orker å stå i omsorgsrollen.

I dag har kommunen 60 dagsenterplasser spredt på 5 lokasjoner. Vi har 101 personer på venteliste som søker om minst én dag (til) på dagsenter. Én dag tilsvarer 1/5 dagsenterplass, noe som betyr at søknadene som allerede foreligger, ville kreve minst 20 nye plasser. En framskrivning med utgangspunkt i dagens plasser og venteliste tilsier at vi vil ha behov for en økning på 6 plasser per år. Dette er en nøktern beregning. Mange innbyggere ønsker seg dagsenter flere dager, men søker ikke fordi de vet at det er lange ventelister.

Avlastning

Avlastning er et tilbud til pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid. Dette tilbudet gir pårørende nødvendige avbrekk til å hvile, ivareta egen helse og utføre andre nødvendige og ønskelige gjøremål. Det er en utbredt mening både blant pårørende og tjenesteutøvere at avlastning er et viktig tiltak for at pårørende skal orke å stå i omsorgsrollen og på den måten bidra til at behovet for varig heldøgns omsorg utsettes. Dette kom fram i scenarioet om Elin som illustrerte det generelle prinsippet om at det må være en balanse mellom å forebygge for framtiden og å ivareta presserende behov i nåtiden.

Fordi vi kun har 6 avlastningsplasser per i dag, gir prognosen en økning på 0,3 plasser i året. Over fem år tilsier dette en økning på 1,5 plasser. Dette samsvarer ikke med det opplevde behovet til tjenesten og pårørende.  

Et parallelt hensyn er at det også haster med å frigjøre korttidsplasser. Å flytte avlastningsplassene ut fra korttidsavdelingen er dermed et viktig tiltak. Dette ville frigjøre 6 av totalt 25 plasser på korttidsavdelingen, noe som kan avhjelpe situasjonen med overliggerdøgn på Ahus. Når avlastningsplassene først skal etableres et annet sted, tyder alt på at det ville være gunstig for kommunen å øke antall plasser litt over det prognosen tilsier, anslagsvis med 2–4 plasser i perioden 2024–2028. For å utnytte ressursene best mulig bør disse plassene samlokaliseres med andre tjenester med egnet personaltetthet og kompetanse.  

Trygghetstiltak i hjemmet

«Velferdsteknologi kan ivareta trygghet på en måte som menneskelige tilsyn ikke kan», heter det i helse-, omsorg- og mestringsstrategien vår. Prognosen for heldøgns omsorg tar utgangspunkt i en 2 prosent produktivitetsforbedring ved bruk av velferdsteknologi. Bruken av teknologi må hele tiden vurderes opp mot tilgjengeligheten av og kostnadene knyttet til det personellet teknologien kan fristille, men generelt må vi gjøre det mulig for innbyggere å velge teknologi og digitale løsninger som førstevalg for å sikre trygghet i eget hjem. I vurderingen av ulike trygghetstiltak ser vi at heldøgns tjeneste med helsefagarbeiderkompetanse (1-1-1) koster 4,3 millioner årlig. Velferdsteknologi som for eksempel overvåker pust, puls og hjertefrekvens kontinuerlig eller varsler om fall eller at en beboer har vært over en halvtime på badet, koster til sammenlikning 15 000–40 000 kroner per boenhet årlig, avhengig av hvilke løsninger man velger.

Ressurskrevende tjenester i hjemmet

Det er gjort en beregning av hvor mange timer med helse-, omsorg- og mestringstjenester som kan ytes i hjemmet før det blir mer lønnsomt å tilby innbyggeren sykehjemsplass. På individnivå må innbyggerens eget ønske veie tungt. Økonomi alene bestemmer ikke hvor innbyggeren skal bo. Så lenge strategien vår går ut på at folk skal bo hjemme så lenge som mulig, er det likevel viktig å vite at lønnsomheten har en grense. Med utgangspunkt i lønnen til en helsefagarbeider viser det seg at sju timers tjenesteyting i hjemmet (inkludert kjøretid) vil overstige døgnutgiften til dagens sykehjemsplasser. Dersom kommunen hadde et heldøgns omsorgstilbud med lavere bemanning, ville grensen for lønnsomhet ha gått ved enda færre timer.

Ansvar for egen alderdom

Helse-, omsorg- og mestringsstrategien bygger på en innstilling om at hver og en av oss må ta ansvar for eget liv. Når det gjelder boligbehovet, er det spesielt relevant at folk selv tar ansvar for å bo et sted som er tilpasset livsfasen de befinner seg i, og endringer i egen helse. Myndighetene har en aktiv politikk på dette punktet, med blant annet «Planlegge litt»-kampanjen og «Bo trygt hjemme»-reformen (se «Bakgrunn»). «Begge disse tiltakene er rettet mot at eldre som ønsker det, skal bo hjemme så lenge som mulig. Mange eldre flytter fra enebolig til en mer lettstelt leilighet. For andre kan det være en bedre løsning å heller tilpasse den boligen de allerede har, slik at den blir mer tilrettelagt for alderdommen. Det må alle tenke på før behovet melder seg» (Strategi for helse-, omsorg- og mestringssektoren 2022–2026).

I satsingen «Aldersvennlig kommune» samarbeider kommunen med frivilligheten og næringslivet om en rekke tiltak for å skape et mer aldersvennlig og mestringsfremmende samfunn for alle. Blant annet har vi startet samtalegrupper, foredrag og tverrfaglig veiledning hvor seniorer kan få inspirasjon og bistand til å planlegge egen alderdom, deriblant bosituasjonen. Vi tester også ut nabolagsmøter for å fremme gode bomiljøer hvor folk tar vare på hverandre.

Yngre og eldre mennesker er mer stedbundne enn andre innbyggergrupper. «Aldersvennlig kommune» har identifisert transport som en av de viktigste forutsetningene for at innbyggere skal kunne delta i samfunnet og holde seg aktive og selvhjulpne, noe som gjør Plan for mobilitet 2022– 2032 spesielt relevant. I tillegg jobbes det med å skape inkluderende lokale møteplasser som reduserer transportbehovet, og som øker sannsynligheten for at du blir kjent med naboen. Et annet satsingsområde handler om å øke eldres motivasjon for å utforske teknologi. Kommunen har flere tilbud om kurs og veiledning i bruk av teknologi for eldre. Positive erfaringer med teknologi kan bidra til å øke tryggheten dersom man senere skulle få behov for velferdsteknologi. 

Boligløsninger for innbyggere som ikke har behov for heldøgns omsorg

Kommunens strategi for helse, omsorg og mestring 2022–26 er viktigere enn noen gang. Lørenskog er en kommune i vekst, og vi ser at en stor del av veksten kommer blant de eldre. Vi må derfor legge stor vekt på å stimulere til at flest mulig bor i eget hjem, uten heldøgns omsorg, så lenge som mulig.

Omsorgsboliger

Kommunen har i dag 85 selvstendige omsorgsboliger med punkttjenester. Det er venteliste til disse boligene, noe som indikerer at vi allerede har et etterslep. Antall personer på venteliste varierer, men et forsiktig anslag er cirka 8 personer til enhver tid. Når vi legger antall eksisterende boliger og personer på venteliste til grunn, får vi følgende prognose for hvor mange boliger som må framskaffes årlig fram mot 2040:

Figuren viser tre alternativer for utvikling i behovet for antall omsorgsboliger med punkttjenester fra 2022 til 2040. Det første alternativet tar utgangspunkt i samme aldringstempo som i dag og 0 prosent produktivitetsendring. Den har den bratteste kurven, fra 93 boliger i 2022  (85 eksisterende + 8 på venteliste) til 214 i 2040. Andre alternativ tar utgangspunkt i 1 år saktere aldring per tiår og 2 prosent produktivitetsendring. Med dette alternativet øker behovet jevnt i hele perioden, og ender på 144 i 2040. Tredje alternativ tar utgangspunkt i 1 år saktere aldring per tiår og 5 prosent produktivitetsendring. Denne linjen viser en økning til 140 i 2040 (med en liten utflatning fra 2036, hvor økningen er ca. 1 bolig i året). Linjene for alternativ to og tre følger hverandre fram til 2030, hvor alternativ 2 legger seg marginalt høyere enn alternativ 3 fra 2030, og fra 2036 øker differansen til 3-4 boliger.

Figuren viser tre ulike alternativer for behovet for omsorgsboliger per år fram mot 2040. Første alternativ tar utgangspunkt i samme aldringstempo som i dag og 0 prosent produktivitetsendring. Under disse forutsetningene vil det være behov for 7 nye plasser per år. Andre alternativ forutsetter 1 år langsommere aldring og 2 prosent produktivitetsendring, og prognosen tilsier et behov på blir 3 plasser i året. Tredje alternativ forutsetter 1 år langsommere aldring per tiår og 5 prosent produktivitetsendring, og prognosen blir da 3 plasser i året.

Ifølge prognosen bør det altså framskaffes minst 15 slike boliger i perioden 2024–2028 og deretter ytterligere 18 fram til 2034.

Samtaler med saksbehandlere, tjenester i hjemmet og ventelistestatistikken peker i samme retning. Det finnes i dag svært mange leiligheter i Lørenskog som er godt tilrettelagt for personer med nedsatt fysisk funksjon og for tjenesteutøvelse. De fleste personer som søker om omsorgsbolig, ønsker seg trygghet, sosialt fellesskap og tilbud om måltider. Framfor å bygge flere boliger med den løsningen vi allerede har, bør brukernes behov bestemme tilbudet. Disse tilsier at vi bør sikte mer i retning av trygghetsboliger, jf. «Bu trygt heime»-reformen. Kommunen bør derfor påse at det finnes et mattilbud på stedet som beboerne kan velge å benytte seg av, og at det er en trygghets- og aktivitetsvert på dagtid. Dette er også et aktuelt behov i eksisterende omsorgsboliger på Dovre og i Løkenåsveien. Så langt mulig bør teknologi være førstevalget når det gjelder å ivareta beboernes trygghet gjennom døgnet.

Maria Therese Torset-Granli

Tilstandsvurdering av dagens boligmasse (eldre personer og personer med demens)

Høsten 2023 gjennomførte teknisk sektor en kartlegging av kommunens eksisterende bygg både med tanke på teknisk tilstand, egnethet og tilpasningsmuligheter. Av boliger til eldre personer og personer med demens ble Lørenskog sykehjem (inkludert Finstad/Losbyveien), Rolvsrudhjemmet, Rolvsrud omsorgsboliger, Løkenåsveien omsorgsboliger og Dovre bo- og servicesenter vurdert. Dovre bo- og servicesenter utpeker seg i denne forbindelse som boliger som vil kreve en nærmere utredning i løpet av de nærmeste årene. Sykehjemmene, særskilt Lørenskog sykehjem (Gamleveien), vil kreve noe oppgradering på litt lengre sikt.

En samlet oversikt over behov – eldre personer og personer med demens

Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over behovet for nye boliger og tiltak for eldre personer og personer med demens.

Personer med rus og psykiske helselidelser, personer som har utfordringer med å skaffe og beholde en bolig og flyktninger

Disse innbyggergruppene inkluderer personer som får oppfølging fra rus og psykisk helse, personer som følges opp av boligkontoret, personer som følges opp av Nav grunnet utfordringer på boligmarkedet og personer som følges opp flyktning- og innvandrertjenesten.

Per i dag disponerer kommunen følgende boliger som benyttes av disse innbyggergruppene:

Heldøgns omsorg til innbyggere med rus og psykiske helselidelser

Kommunen disponerer 21 boenheter i bokollektiv med heldøgns tjenester til innbyggere med utfordringer innenfor rus og psykisk helse (ROP-lidelser). Fram mot 2040 vil det være behov for å framskaffe 2 nye boliger med heldøgns tjenester i året til denne innbyggergruppen. Beboerne i nevnte boløsning flytter gjerne inn tidlig i livet og har utfordringer som krever menneskelig bistand. Framskrivningen for denne innbyggergruppen er derfor basert på 0 prosent saktere aldring og 0 prosent produktivitetsendring.

Tjenestene forteller at det er store behov for heldøgns omsorg blant denne innbyggergruppen. Det finnes imidlertid ingen offisiell venteliste på disse boligene som kunne illustrert et etterslep. Dersom det ikke er plass i boligene, får søkeren som regel tilbud om en ordinær kommunal utleiebolig med forsterkede punkttjenester. Dette legger beslag på betydelige ressurser for tjenestene og kan i mange tilfeller være krevende både for nabolaget og for innbyggeren, som egentlig har behov for et høyere omsorgsnivå. 

Tjenestenes opplevde behov for økt kapasitet i heldøgnsomsorgen er omtrent sammenfallende med framskrivningen. Tjenestene anslår at det vil være behov for et bokollektiv med åtte plasser i perioden 2024–2028 og et tilsvarende bokollektiv i perioden videre fram til 2034.

I tillegg må det nevnes at kommunen per i dag kjøper heldøgns omsorgstjenester til fem personer med ROP-lidelser. Dette er tjenestemottakere med særskilt utfordrende helsetilstand, atferd og livssituasjon. Videre finnes det også en liten gruppe relativt unge personer med sammensatte utfordringer innenfor somatikk, rus og/eller psykisk helse som per i dag opptar institusjonsplasser, men som kunne nyttiggjort seg et annet tilbud. Antallet varierer, men per i dag gjelder dette fire personer i sykehjemmene. I tillegg er det åtte personer i tilsvarende situasjon som mottar punkttjenester fra bo- og omsorgstjenesten. Ifølge tjenestene kunne disse personene med fordel ha vært samlet i et bofellesskap eller en institusjon med tilpasset personaltetthet og kompetanse for å fristille kapasitet i sykehjemmene og bo- og omsorgstjenesten.

Når det gjelder personer med ROP-lidelser, støtter tjenestene ideen om at det kan være hensiktsmessig å innføre et bo- og omsorgsnivå mellom det omfattende tilbudet i bokollektivene og punkttjenestene i de ordinære kommunale utleieboligene (se «Framtidens boligløsninger – omsorgsnivå og boligløsning»). Ikke alle tjenestemottakerne har behov for samme personaltetthet og behandlingsoppfølging. Et tilbud med lavere personaltetthet og kompetanse vil være rimeligere for kommunen å drifte enn dagens bofellesskap, samtidig som omsorgsnivået og kvaliteten kan være tilstrekkelig dersom vi bosetter slik at tilbudet og behovet samsvarer. Tjenestene ønsker for eksempel å utrede muligheten for å etablere et rusfritt bofellesskap med lav døgnkontinuerlig bemanning.

Ifølge tjenestene er det også behov for en bolig, eventuelt i et interkommunalt samarbeid, for de aller mest ressurs- og kompetansekrevende innbyggerne med ROP-lidelser som kan være til fare for seg selv og andre. Kommunen bør først utrede muligheten for å opprette et FACT-team i samarbeid med Ahus. FACT-team er en etablert samarbeidsmodell mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som gir oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Dette er ikke noe som vil kreve investeringer i bygg eller framskaffelse av areal i nær framtid.

Midlertidig botilbud

Kommunen plikter å skaffe midlertidig botilbud til personer som befinner seg i en akutt situasjon uten husly for natten. Lørenskog kommune kjøper i slike tilfeller overnatting i akutte døgntilbud og hotell i Oslo. I 2023 mottok 83 personer dette tilbudet til en samlet utgift på 6,2 millioner kroner for kommunen. Om lag halvparten av disse personene hadde ROP-lidelser. Midlertidig botilbud kan også være aktuelt for innbyggere som blir utsatt for brann eller kriminalitet som gjør en bolig ubeboelig, for innbyggere som blir kastet ut, eller for innbyggere som mangler bopel etter endt opphold i institusjon, fengsel eller tilsvarende.

Tjenestene forteller at mange midlertidige botilbud varer i tre måneder, mens andre varer i opptil ett år. I Oslo kommer personene ofte i kontakt med svært uheldige miljøer, og tjenestene når ikke brukeren med behandling eller samarbeid om å skaffe bolig. Mange innbyggere er dessuten godt fornøyde med å oppholde seg i Oslo og gjør lite aktivt selv for å skaffe seg bolig.

Ordinære kommunale utleieboliger

Med ordinær kommunal utleiebolig menes her ordinære boliger uten tilknyttede tjenester. I 2023 mottok boligkontoret omtrent 345 henvendelser fra personer med ønske om bistand til bosetting, hvorav 220 ble bosatt. 57 prosent av disse ble bosatt i tilvisningsleilighet, 31 prosent i det private leiemarkedet og 12 prosent i kommunale utleieboliger. Både boligkontoret, kommunens saksbehandlere, Nav og flyktning- og innvandrertjenesten beskriver at tilgangen på ordinære kommunale utleieboliger er svært utfordrende. Det føres ingen digital oversikt over ventelisten til disse boligene, men jevnlige punktsjekker viser at ventelisten til enhver tid består av 60–65 førstegangs søknader (da er søknader om bytte av bolig ekskludert).

Dersom vi tar utgangspunkt i dagens 375 ordinære kommunale utleieboliger og legger til 60 boliger (som representerer de innvilgede søknadene på ventelisten), vil en framskrivning av behovet for denne boligtypen se slik ut: 

Figuren viser prognose over behovet for antall kommunale utleieboliger fra 2023 til 2040. Behovet øker jevnt fra 435 i 2023 (til 503 i 2028) og deretter til 623 i 2040.

Dette viser at kommunen har behov for 128 ordinære kommunale utleieboliger i perioden 2024–2028 og ytterligere 38 i perioden fram til 2034. Grunnen til at tallet er så høyt de første årene, er etterslepet som består av de 60–65 innvilgede søknadene på ventelisten som vi ikke har noe tilbud til. Vi har altså valgt å behandle etterslepet på ordinære kommunale utleieboliger annerledes enn etterslepet på for eksempel trygghetsboliger. Dette skyldes størrelsen på etterslepet.

Framskrivningen for den delen av de kommunale utleieboligene som er øremerket personer med ROP-lidelser, viser at 5 av de 128 utleieboligene bør forbeholdes denne innbyggergruppen i perioden 2024–2028, og at dette gjelder 6 av de 38 boligene som er lagt til i perioden fram til 2034. Det er verdt å merke seg at disse boligene er inkludert i den generelle framskrivningen av kommunale utleieboliger.

I dag er det ingen kommunale utleieboliger som er forbeholdt flyktning- og innvandrertjenesten. Flyktninger som kommer til Lørenskog, har svært varierende bakgrunn og boevne. Enkelte flyktninger kan bosettes i det private leiemarkedet uten problemer, mens det kan være svært utfordrende å finne egnede, varige løsninger til andre. Tjenesten har derfor ytret ønske om at det også bygges noen kommunale utleieboliger øremerket flyktninger. Siden vi ikke har noen slike boliger per i dag, er det ikke mulig å gjøre noen framskrivning. Tjenesten indikerer et ønske om 15 boliger basert på det estimerte tilfanget av flyktninger i årene som kommer, og den andelen de opplever at det er utfordrende å bosette privat.

Ordinære kommunale utleieboliger er ikke et lovpålagt tilbud. Det er imidlertid slik at dersom kommunen ikke har mulighet til å tilby vanskeligstilte kommunal utleiebolig, vil det i mange tilfeller føre til behov for andre tiltak som er lovpålagte, for eksempel midlertidig botilbud. Lørenskog kommune har allerede færre kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere enn KOSTRA-gruppe 10 og 11, og det er heller ingen indikasjoner på at Lørenskog kommune har mindre strenge kriterier for tildeling enn sammenliknbare kommuner. Lørenskog setter krav til at søkere skal ha vært folkeregistrert i kommunen og bodd her sammenhengende de siste tre årene. Tilsvarende krav i for eksempel Oslo og Lillestrøm er to år. Kommunen har også strenge krav til maksimal inntekt for å få innvilget søknad (3 G for enslige, 4,5 G for husstander samlet). Vi ser også at kommunen har en betydelig høyere andel nye søkere som får avslag på søknad om kommunal utleiebolig, sammenliknet med KOSTRA-gruppe 10 og 11. Tallene i tabellen nedenfor er hentet fra Statistisk sentralbyrå.

En samlet oversikt over behov - personer med rus og psykiske helselidelser, personer som har utfordringer med å skaffe og beholde en bolig og flyktninger

Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over behovet for nye boliger når det gjelder personer med ROP-lidelser, personer som har utfordringer med å skaffe og beholde en bolig og flyktninger.