Opplevelse av egen helse
Mange innbyggere i Lørenskog erfarer at de har god helse, mens andre preges av sykdom og plager som reduserer deres livskvalitet:
- 73 % oppgir at helsen er god eller svært god.
- 11 % opplever at hverdagen i stor grad er påvirket grunnet helseproblemer.
- 66 % av ungdom oppgir å ha god helse. Landsgjennomsnittet er 68 %.
(Kilder: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021, Ungdata 2022).
Funksjonshemninger og kroppslige smerter er sammen med ensomhet, høy BMI og røyking faktorer som har negativ innvirkning på selvopplevd helse. Livskvalitetsundersøkelser av befolkningsgrupper, blant annet ved SSB, avdekker at personer med ulike funksjonsnedsettelser eller ikke-heterofil seksuell orientering opplever dårligere helse og livskvalitet enn andre befolkningsgrupper (Kilde: SSB). Vi har ikke tilgjengelige data om helse og livskvalitet hos ulike minoritetsgrupper i Lørenskog.
Faktorene som har en positiv innvirkning på selvopplevd helse, er daglig mosjon, å ha en meningsfull hverdag, å være sosial, høyere utdanning og høy inntekt.
Colourbox.com
Overvekt og fedme blant unge
Andelen unge med overvekt (KMI mellom 25 og 30) inkl. fedme (KMI over 30) i Lørenskog har vært relativt stabilt og ligget på 18 % i 2020-2023. Dette skiller seg fortsatt fra landet som ligger på 22 %.
Figuren viser andel gutter og jenter i alderen 17 år med overvekt og fedme i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.Det er bred enighet om at arbeid med å redusere overvekt og fedme i befolkningen krever tidlig innsats i livet. Jo tidligere man tar tak i overvektsproblematikk desto enklere synes det å endre vektkurven til det bedre. «Livsstilsendring for familier» er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Forebyggende psykisk helsetjeneste, Frisklivssentralen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som tilbyr foreldrekurs for foreldre til barn med overvekt i Lørenskog. Det har i kurset vært et uttalt mål å rekruttere foreldrene inn tidlig i barnets liv.
Colourbox.com
Foreldre henvises vanligvis etter identifisert overvekt hos barnet gjennom pålagt kartlegging av vekt- og høydeutvikling i regi av helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Gjennom kurset får foreldrene teoretisk og praktisk kunnskap om kosthold, samt rom til å utforske sammenhenger mellom tanker, følelser og kostholdsrelatert atferd hos seg selv og hos barna. Et mål i kurset er at barnas kostholdsvaner skal endres i samsvar med at foreldrene endrer sine vaner.
Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme gir også risiko for alvorlige psykiske lidelser. Det er ingen klar KMI-grense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende.I en situasjon med redusert aktivitetsnivå og stor tilgang på energitette matvarer, er det lett å utvikle overvekt. Hos den enkelte personen vil også arvelige og psykiske faktorer spille en rolle.
Kosthold og ernæring
44 % av befolkningen i Lørenskog spiser grønnsaker og 31 % frukt eller bær daglig eller oftere, 51 % spiser fisk 1-2 ganger per uke. Til sammenligning er tallene for hele Viken henholdsvis 47 %, 33 % og 51 %.
Blant både kvinner og menn er det en klar økning i daglig inntak av grønnsaker med økende utdanningsnivå. Forskjellene er statistisk sikre mellom hvert av utdanningsvåene. En klart høyere andel kvinner enn menn oppgav daglig inntak av grønnsaker på tvers av utdanningsnivå. Kommunene i Viken med høyest utdanningsnivå, som Asker og Bærum, har prosenttall over gjennomsnittet for fylket (Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021).
Katrine Lunke
En rekke nasjonale handlingsplaner og retningslinjer setter søkelys på mat, måltider og systematisk ernæringsarbeid. Kommunen jobber med ernæring både til gravide, barn, unge, voksne og eldre. Dette krever samarbeid på tvers av helsetjenester, barnehager, skoler og frivillighet.
- Iverksatt kostholdsplan for barnehager, skolefritidsordninger og skoler.
- Kurs for ansatte i barnehage, SFO og skole og kurs om livsstilsendring i familier, hvor kosthold er en sentral del i kurset.
- Barneskolene har avtale med Tine om skolemelkeordning. Ungdomsskolene har et kantinetilbud i samarbeid med Nitor AS.
- I 2023 har miljørettet helsevern gjennomført tilsyn med elevenes arbeidsmiljø på skolene hvor måltider og spisetid har vært tema.
- Fritidsklubbene tilbyr gratis frukt og grønt på klubbkvelder.
- En ernæringsplan for helsefremmende og forebyggende tjenester, tilbyr bl.a. kurset BRA MAT for bedre helse jevnlig.
- Fysioterapi og ergoterapitjenesten har undervisning i helse- og livsstil i alle 9. klassene med kosthold relatert til helse som et tema.
- Forebyggende psykisk helsetjeneste tilbyr samtaler og foreldreveiledning i forhold til spiseforstyrrelser.
Ernæring eldre
På nasjonalt nivå er underernæring en relativt vanlig tilstand blant beboere på sykehjem og hjemmeboende som mottar hjemmetjenester. Helsedirektoratet anslår at rundt en tredjedel av pasienter på sykehus og i pleie- og omsorgstjenesten er i en underernæringstilstand. Det vil si at de er underernært eller har risiko for å bli det.
Mat og måltider en av fem hovedsatsinger i Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre (Meld. St. 15, 2017-2018). Underernæring hos eldre kan føre til forverring av en demenssykdom, økt falltendens, større risiko for delirium og forvirring samt påvirke kroniske lidelser.
Kommunen kartlegger ernæringsstatus blant hjemmeboende og beboere på institusjon fra 67 år og eldre, og tilbyr ernæringsplan. Siste tilgjengelige tall fra 2022 viser at til tross for større andel risikovurderte, øker andel med undernæring blant hjemmeboende. Andel vurderte[1] som har risiko for underernæring utgjorde 43 % i 2022. Til sammenligning er andelen 34 % i landet (Kilder: Helsedirektoratet, Lørenskog kommune).
Katrine Lunke
Tallene må tas med forbehold ved tolkning, da det fortsatt er en relativt ny måling med mulighet for feilkilder. Kommunen er ikke i mål før alle personer innskrevet i hjemmesykepleien og alle beboere i sykehjem/institusjon vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig. Videre bør alle som har behov for det få utviklet en tiltaksplan i ernæring, jfr. nasjonale faglige retningslinjer i forebygging og behandling av underernæring.
Alkohol, tobakk og rusmidler
Alkohol
Ca. 26 % av innbyggerne over 18 år i Lørenskog oppgir at de drikker alkohol 2 ganger i uken eller oftere, det er 2 prosentpoeng under snittet i fylket. I andelen som har et episodisk høyt alkoholforbruk månedlig eller oftere, dvs. drikker minst seks enheter alkohol ved en og samme anledning månedlig eller oftere, ligger Lørenskog rett i underkant av snittet. Resultatene viser også at menn i Lørenskog drikker mer, og oftere enn kvinnene. Denne tydelige kjønnsforskjellen gjenspeiles også nasjonalt (Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021).
Figuren viser prosentandelen for innbyggere i Lørenskog som drikker 2 + ganger i uken.
Figuren viser prosentandelen for innbyggere i Lørenskog med episodisk høyt alkoholforbruk.
Unges alkoholvaner i Lørenskog gjenspeiler i stor grad nasjonale trender. De færreste i Lørenskog drikker alkohol på ungdomsskolene, hvorav 67 % ungdomsskoleelever i Lørenskog svarer de aldri har drukket noen form for alkohol, og 89 % svarer de ikke har vært beruset det siste året, over det nasjonale snittet på henholdsvis 60 % og 87 % (Kilde Ungdata: 2022).
Også i Lørenskog er det en tydelig økning i alkoholforbruk når elevene starter på videregående. Som i landet for øvrig, drikker de fleste VGS-elever alkohol en gang iblant, og litt over halvparten har vært beruset 1 gang eller mer i løpet av det siste året (se figur 32). Blant kategoriene som drikker oftest (1-3 ganger i måneden og hver uke) ligger videregåendeelever i Lørenskog litt over snittet. Samtidig er det færre som rapporterer at de har vært beruset i løpet av det siste året sammenlignet med det nasjonale snittet. Her ser man også en reduksjon i alkoholforbruket over tid blant alle elevtrinn siden 2014.
Colourbox.com
Her er det også viktig å påminne om at resultater fra ungdataundersøkelsen kun fanger opp elevene som har fortsatt på videregående, mens ungdom i alderen 15-19 år som har droppet ut, ikke svarer på undersøkelsen. Tallene danner likevel et godt bilde av hvordan Lørenskog ligger an i forhold til snittet, hvor det altså ikke kan pekes på noen urovekkende store forskjeller.
Figurene viser drikkemønster blant unge i Lørenskog.
Prosentandel av elevene på videregående som har vært beruset på alkohol i løpet av det siste åretKonsekvensene ved å drikke alkohol henger sammen med mengde og over hvor lang tid inntaket har vært høyt. Bruk av alkohol og andre rusmiddel er forbundet med en rekke sosiale og helsemessige konsekvenser i form av sykdommer, skader og psykiske plager og lidelser (Kilde: FHI)
Røyk og snus
I Vikens folkehelseundersøkelse oppgir 8 % av innbyggere over 18 år at de røyker daglig, mens 13 % oppgir at de snuser daglig. Røykeandelen er mindre, mens andelen som snuser er større i Lørenskog enn på landsbasis. Når det gjelder ungdomsskoleelevene i Lørenskog, så er det 3 % som snuser og 3 % som røyker.
- Andelen som snuser er større blant menn enn blant kvinner.
- Røyking er mindre vanlig blant de under 30 år, og andelen røykere er størst blant de i 60-åra. Når det gjelder snusing, er bildet motsatt: Andelen som snuser er klart størst blant de yngste og andelen synker med alderen.
- Andelen røykere minker med utdanningslengde. Når det gjelder snus, er andelen minst blant de med grunnskoleutdanning og høyest blant med videregående utdanning.
- Det er mer vanlig å røyke blant de som bor alene enn blant de som bor med andre.
- Lav inntekt sammenfaller med daglig røyking: Det er 21 % som røyker daglig blant de under fattigdomsgrensen, mens tilsvarende tall for de over fattigdomsgrensen er 9 %.
- Det er en større andel som snuser blant de med fedme enn blant de overvektige og normalvektige.
(Kilder: Folkehelseundersøkelsen i Viken, Kommunehelsa, Ungdata 2022).
Colourbox.com
Cannabis
Ifølge den nye rapporten Narkotikabruk i Norge, som omhandler bruk av illegale rusmidler blant 15-16 åringer, er cannabis det mest utbredte illegale rusmidlet blant norske ungdommer. Etter nesten 10 år med stabile trender, var det i 2019 en økning i andelen ungdommer som oppga cannabisbruk. Sammenlignet med andre land i den, er Norge blant landene med de laveste andelene rapportert cannabisbruk (Kilde: FHI 2023). Prosentandelen for ungdomsskoleelever som oppgir at de har brukt hasj/marihuana/cannabis minst en gang det siste året har ligget på 3-4 % i løpet av en tiårsperiode i Lørenskog, og er per 2022 nede på 3 %. Lillestrøm og Ullensaker har høyest prosenttall i 2022 på 6 % (Kilde: Ungdata).
Cannabis er det vanligste narkotiske stoffet. Om det å prøve hasj eller marihuana - isolert sett - er farligere enn å debutere tidlig med alkohol er i dag omdiskutert. Det at alkohol er et legalt og sosialt akseptert rusmiddel, mens hasj er forbudt, utgjør uansett en viktig forskjell. Både rusmiddelbrukerens egen forståelse og omverdenens fortolkning og reaksjon, påvirkes av om stoffet er lovlig eller ikke.
NOVA (Norsk institutt for forskning oppvekst, velferd og aldring) sier videre:
Sammenliknet med alkohol er eksperimentering med narkotiske stoffer et mer entydig ungdomsfenomen. Likevel blir noen hengende igjen i et misbruksmønster også i voksen alder (Kilde: FHI).
Kokain
Rapporten Narkotikabruk i Norge avdekker at bruken av kokain blant unge voksne har økt noe de siste årene (Kilde: FHI 2023). Årsakene til denne økningen, er sammensatte, og det pekes på trender i resten av Europa, høy kjøpekraft, kutt i politi- og tollressurser, debatten rundt rusreformen og etterfølgende rusliberale strømninger og lett tilgang.
Ung i Oslo-undersøkelsen for 2023 viser en tydelig økning de siste fem årene i hvor mange av de eldste tenåringene som svarer at de har brukt kokain. 8 % av elevene på videregående svarte i undersøkelsen at de har brukt stoffet i løpet av det siste året. Tallet er nesten tre ganger så høyt som i 2018, da 3 % rapporterte om det samme (Kilde: Ungdata Oslo 2023). Vi har ikke tall for bruk av kokain blant unge i Lørenskog ettersom dette ikke var tema i ungdataundersøkelsen i Lørenskog i 2022. Neste ungdataundersøkelse i Lørenskog er planlagt gjennomført i 2025.
Doping
Det finnes ingen offentlige statistikker som viser bruk av dopingmidler i Lørenskog. Kommunen ved SLT-koordinator har en avtale med Antidoping Norge, og har hatt et prosjekt siden 2016 om Lokal mobilisering mot doping i samarbeid med Utekontakten, vgs., treningssentrene, helsesykepleiere, politi, grunnskole, og Park, idrett og friluftsliv i Kultursektoren. Arbeidsutvalget til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem for barn og unge) fungerer som styringsgruppe. Det er opprettet en tverrfaglig arbeidsgruppe med deltakere fra tjenestene nevnt over som følger opp tiltak i prosjektplan. Tiltak er eksempelvis undervisning/foredrag til elever, opplæring av ansatte, rene treningssenter, rene idrettslag etc.
Rusforebygging i Lørenskog
Det arbeides med rus på flere områder i kommunen. Rusforebyggende team ved helsestasjon for ungdom driver forebyggende undervisning til elever og ansatte ved skoler for unge mellom 13 og 24 år, og tilbyr også helhetlig oppfølgning opp mot enkeltpersoner og familier med rusproblemer. Videre samarbeider teamet med rådgivende enhet for russaker, hvor innbyggere og ansatte i kommunen kan ta kontakt for råd, informasjon og veiledning om rusproblemer. Lørenskog kommune og politiet samarbeider også om å forebygge rusbruk og kriminalitet blant barn, ungdom og unge voksne. Denne samarbeidsmodellen heter SLT, og står for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Det tilbys forebyggende tiltak som gruppetilbud til ungdom i risiko (åpen hall, aktivitet og dialog) og samarbeid med Lørenskog IFs E-sportssenter. For folk som sliter med avhengighet til alkohol eller andre rusmidler tilbyr kommunen en rekke tiltak for å bedre innbyggers egen mestring av sin situasjon (Kilde: Alkoholpolitisk handlingsplan Lørenskog 2024 – 2028).
Forebyggbare sykdommer
Hjerte- og karsykdommer
I perioden 2020 - 2022 var det en forekomst på 16,4 % basert på diagnoser med hjerte- og karsykdom i Lørenskog kommune. Andelen i Lørenskog er nedadgående og lavere enn i kommunene vi sammenligner med og landet sett samlet.
Figuren viser antall personer med hjerte- og kardiagnose per 1000 innbyggere i Lørenskog, Akershus fylke og landet.Bruk av legemidler for hjerte- og karsykdom er forholdsvis stabil i Lørenskog og likt landsgjennomsnittet. I perioden 2018-2020 var det i snitt 172 personer per 1000 innbyggere i Lørenskog som hentet ut resept for legemidler for hjerte- og karsykdom, inkludert kolesterolsenkende midler.
Figuren viser antall brukere av midler mot hjerte- og karsykdommer per 1000 innbyggere, i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.
Hjerte- og karsykdommer skyldes arvelige faktorer i samspill med faktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer de hyppigste dødsårsakene her i landet når vi ser alle aldersgrupper under ett. Mange av hjerte- og kardødsfallene skjer i høy alder. I den delen av befolkningen som har lav utdannelse og/eller lav inntekt, er hjerte- og kardødeligheten samlet sett høyere enn blant dem som har høyskole- og universitetsutdannelse.
Type 2-diabetes
Lørenskog har hatt en jevnlig økning i bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes fra 2014 til 2021. I perioden 2019-2021 var det årlige gjennomsnittet på 54,4 per 1000 i alderen 30 -74 år. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet på 46,3, og også høyere enn alle de andre sammenligningskommunene. Lillestrøms og Ullensakers andel ligger like under Lørenskog. Det er betydelig høyere andel menn enn kvinner som bruker diabetesmedisiner i Lørenskog, andelen menn er 66,4 og kvinneandelen er 42,2, denne trenden finner vi også igjen om vi ser til hele landet, dog ikke like uttalt. Mange faktorer spiller inn og det kan derfor ikke påvises noen bestemt årsak til økning i bruk av legemidler for diabetes i Lørenskog.
Figuren viser antall brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes i alderen 30-74 år per 1000 innbyggere, i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.
Colourbox.com
Lungesykdommer
Bruken av medikamenter mot KOLS og astma hos personer i alderen 45-74 år i Lørenskog har økt i perioden 2014-2021. I perioden 2019-2021 var det 120,1 personer per 1000 innbyggere som brukte slike medikamenter. Dette er høyere enn både landet og sammenligningskommunene, med unntak av Lillestrøm hvor medikamentbruken er litt høyere enn i Lørenskog. Bruken av legemidler mot KOLS og astma har økt både blant menn og kvinner i Lørenskog. Det er i Lørenskog som i resten av landet langt flere kvinner enn menn som bruker disse medikamentene.
Figuren viser nye tilfeller av kreft per 100 000 innbyggere per år i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet
I perioden 2012-2021 var det 100,2 dødsfall per 100 000 i årlig gjennomsnitt i Lørenskog.
Figuren viser Antall døde av kreft per 100 000 innbyggere per år i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.
Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår.
Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensial til å redusere risikoen for å utvikle kreft.
Kreftforekomst og -dødelighet varierer med hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Om lag 20 % av kreftdødsfallene blant menn og 30 % blant kvinner ville vært unngått dersom alle hadde hatt samme dødelighet som det gruppen med høyere universitetsutdanning har (Elstad, 2006). Hittil har det først og fremst vært menn som har fått lungekreft. Nå haler kvinnene innpå.
Kroniske smerter
Den totale bruken av smertestillende medikamenter på resept fra 2014 til 2021 i Lørenskog er relativt stabil, og lå på 223 per 1000 i perioden 2019-2021. Bruken ligger omtrent på landsgjennomsnittet, og er lavere enn i Ullensaker og Lillestrøm.
Figuren viser antall brukere av reseptbelagte smertestillende medikamenter per 1000 innbyggere i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.
Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 % av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. (Kilde: Folkehelseinstituttet)
Muskel- og skjelettplager
I folkehelseundersøkelsen Viken og FHI gjennomførte i november 2021 fremkommer det at 41,6 % av voksne innbyggerne i Lørenskog har erfart korsryggsmerter de siste 28 dager, mens 42,7 % har hatt nakkesmerter i tilsvarende periode. Aktuelle tjenester i kommunen følger opp henvendelser og er i dialog med privatpraktiserende fysioterapitjenester.
Ungdata 2022 avdekker en forverring av selvrapporterte fysiske plager og bruk av smertestillende medikamenter på nasjonalt nivå. 30 % av elevene på videregående skole i Lørenskog oppgir at de har hatt andre fysiske plager enn hodepine daglig eller mange ganger den siste måneden (kvalme, vondt i magen, smerter i ledd, nakke og muskler), blant disse er to av tre jenter. (Kilde: Ungdata 2022).
Usunn livsstil og helseplager i ungdommen henger sammen med økt risiko for muskel- og skjelettsmerter senere i livet. Det viser resultater fra studier ved OsloMet i 2022. Eksempler på livsstilsfaktorer i ungdomstiden som har sammenheng med muskel- og skjelettsmerter senere, er lavt fysisk aktivitetsnivå, søvnproblemer, røyking, bruk av narkotika og alkohol samt et kosthold med lite frukt og grønnsaker. Risikoen øker mest hvis man har fire eller flere av disse risikofaktorene. For ungdommer med andre helseplager, som symptomer på angst og depresjon, astma og allergier, magesmerter og hodepine, gjelder det samme: Risikoen for muskel- og skjelettsmerter øker jo flere helseplager ungdommene har. Plagene starter allerede i barndommen. Forskerne har også funnet ut at sosiale faktorer i ungdommenes liv har en sammenheng med senere muskel- og skjelettsmerter, f.eks. utfordringer med vennskap (Kilde: OsloMet).
Colourbox.com
Det var 300 personer per 1000 innbyggere fra Lørenskog kommune som var i kontakt med primærhelsetjenesten for muskel- og skjelettplager i perioden 2018-2020. Andelen er lavere enn for landet og sammenligningskommunene, med unntak av Asker som ligger på omtrent sammen nivå som Lørenskog.
Figuren viser antall personer per 1000 innbyggere som var i kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av muskel- og skjelettplager, i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.
Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet (Lærum, 2013). I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og -plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Muskel- og skjelettsykdommer er vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status.
Smittsomme sykdommer og pandemi
Årene 2020-2023 var preget av covid-19-pandemien. Smitteverntiltakene som ble iverksatt hadde tydelig effekt også på andre smittsomme sykdommer i kommunen. I etterkant har befolkningen lavere beskyttelse mot sykdommer som normalt sirkulerer i samfunnet, dette kan gi økt potensiale for utbrudd, alvorlig forløp og tilbakevendende smitte av denne typen sykdommer.
Etter nasjonal økning av gonoreforekomsten blant unge har det vært fokus på informasjon til ungdom om beskyttelse, testing og behandling av seksuelt overførbare sykdommer. Antallet tilfeller diagnostisert var i snitt 2,4 per måned i 2023 med høyere forekomst i juli og november i Lørenskog (Kilde: msis.no). Og antallet i 2024 fortsetter foreløpig med samme snitt per nye tilfeller per måned.
Det var 9 tilfeller av salmonellose i løpet av 2023, som var en nedgang fra 13 i 2022.
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
Vaksinasjon er en effektiv måte å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer på, og vaksinasjonsgraden kan delvis fungere som indikator på risikoen for smittsomme sykdommer i kommunen. Barnevaksinasjonsprogrammet har stabilt høy etterlevelse i Lørenskog kommune. I tillegg til barnevaksinasjonsprogrammet tilbyr kommunen vaksiner på gruppenivå i henhold til influensa- og koronavaksinasjonsprogrammet.
Andelen influensavaksinerte over 65 år gikk ned fra 71,6% i 2021/22 til 67,4% i 2022/23, men ligger fortsatt ca 5% over landsgjennomsnittet. Kommunen tilbyr også vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokk ACWY-vaksine) til ungdom i alderen 16-19 år. Denne settes på skolene og koster per nå 450 kr. I Akershus fylke har det vært en økende trend de siste årene for sykdommen, data på kommunenivå for Lørenskog finnes ikke i MSIS.
Figuren viser tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom) i Akershus.Andre vaksiner som anbefales er pneumokokkvaksine til personer over 65 år og påfyll av grunnvaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio) hvert 10. år for alle innbyggere.
[1] Andel hjemmeboende fra 67 år og eldre vurdert for risiko for underernæring er 56 % i Lørenskog, og 20 % i Norge.