Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?
Folkehelse kan defineres som befolkningens helsetilstand, og hvordan økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold påvirker helsetilstanden. Folkehelsearbeid handler om å jobbe for en samfunnsutvikling som utjevner sosiale forskjeller, og å tilrettelegge for økt samfunnsdeltakelse, sunne levevaner, økt fysisk aktivitet, økt psykisk velvære, inkludering, frivillig aktivitet og helsefremmende stedsutvikling.
Folkehelsearbeid er langsiktig og systematisk samfunnsutviklingsarbeid rettet mot hele befolkningen. Folkehelsearbeid er en lovpålagt oppgave for kommunen. En oppgave som påhviler alle politiske utvalg og sektorer.
Folkehelsearbeid har endret seg mye det siste tiåret. Fokuset har beveget seg fra levevaner med tiltak relatert til kosthold, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk til å i større grad se individet i relasjon til omgivelser og levekår som boforhold, utdanning, økonomi og sysselsetting, og tidlig forebyggende innsats overfor barn og unge. Lørenskogs folkehelsearbeid har ivaretatt samtlige av fokusområdene.
I de siste årene har sosial bærekraft blitt koblet til folkehelse og det finnes flere overlappende områder, og det er større søkelys på hva lokalsamfunn kan gjøre. Det er nå tre fremtredende perspektiver på helsefremmende arbeid:
- Fokus på individet: livsstilsendring og atferdsendringer
- Fokus på omgivelsene: styrking og endring av miljø og omgivelser
- Individ og omgivelser i sammenheng: økologisk forståelse av helsefremming
Det første perspektivet relatert til individet ivaretas av kommunale helsetjenester som tilbyr spesifikke tiltak rettet mot enkeltpersoner og grupper. Det andre perspektivet relatet til omgivelser ivaretas av tjenester i alle kommunale sektorer. Det tredje perspektivet – individ og omgivelser i sammenheng, innebærer at kommunale virksomheter må samarbeide mer på tvers, og at innbyggere, frivillighet og næringsliv involveres for å skape et godt lokalsamfunn.
En god oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lørenskog legger grunnlaget for å kunne sette mål og lage strategier i øvrig planverk og utforme tiltak. Vi må bygge på de gode kommunale ressursene vi har og trekke i samme retning for å bidra til en helsefremmende samfunnsutvikling og sammen løse de utfordringer vi står overfor.
Verktøy og kunnskapsgrunnlag
En folkehelseoversikt er et oversiktsdokument over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som utarbeides hvert fjerde år og inngår som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven med forskrift. Oversikten skal inneholde opplysninger om befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand.
Folkehelseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og hvilke ressurser som kan være til hjelp. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Det er lokale behov som skal være førende for hvilke og hvor mange indikatorer som omfattes som del av den lokale folkehelseoversikten. Utjevning av sosial ulikhet i helse er sentralt i lovens formålsparagraf, og er derfor anbefalt å være et kjerneelement i oversiktsarbeidet. Dette er også hovedmålet i den siste folkehelsemeldingen Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.
Oversikten skal i henhold til folkehelseloven være et verktøy for kommunen i fastsettelsen av mål, strategier og tiltak for folkehelsearbeidet, både på kort og lang sikt (se figur). Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens folkehelseutfordringer gjennom øvrig planverk. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven.
Folkehelseloven stadfester at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene i kommunen og tiltak skal komme som konsekvens av utfordringsbildet beskrevet i oversiktsdokumentet. Kommunens folkehelsetiltak kan iverksettes både som en direkte oppfølging av utfordringene som er identifisert og de kan utløses etter en videre håndtering i kommunale plan- og beslutningsprosesser.
I tillegg til oversiktsdokumentet, skal kommunen i henhold til folkehelseloven ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen i løpet av perioden oversiktsdokumentet gjelder for. Hensikten er å sikre et folkehelsehensyn i perioden mellom planlovgivningens fireårsintervaller. Løpende oversikt vil bli ivaretatt gjennom en årlig oppdatering av indikatorer og kommentarer til disse. Det legges frem årlige orienteringssaker til aktuelle utvalg, formannskapet og kommunestyret i løpet av perioden oversikten gjelder for.
Lørenskog kommunes gjeldende oppdaterte folkehelseoversikt vil være tilgjengelig for alle på kommunens nettside, som kunnskapsgrunnlag for etablering av aktuelle tiltak.
Kilder og bruk av statistikk
Følgende kilder skal i henhold til Folkehelseloven § 5 a-c benyttes i utformingen av folkehelseoversikten:
- Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig.
- Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
- Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
Det benyttes kilder som gir kunnskap om befolkingens helsetilstand i nåtid, og sammenligninger bakover i tid når det er mulig. Oversikten inneholder ikke prognoser og vurderinger av eventuelle fremtidige levekårsutfordringer.
Statistikk og undersøkelser
De viktigste kildene i oversikten er statistikk, tabeller og informasjon som er hentet fra - eller basert på - tall og registerdata fra Folkehelseinstituttet (Kommunehelsa, folkehelseprofil og oppvekstprofil), Helsedirektoratet, NAV, Akershus fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Ungdataundersøkelsen. Kartlegging av utviklingstrekk gjort i forbindelse med revidering av samfunnsdelen av kommuneplanen, helseplanen og oppvekstplanen har tilført faktakunnskap om lokale faktorer som kan påvirke befolkningens helsetilstand.
Kildene omhandler variabler som geografi, sosioøkonomiske forhold, barn eller voksen. Folkehelseoversikten er ikke et kunnskapsgrunnlag for levekår, helse og livskvalitet hos spesifikke grupper av befolkningen i Lørenskog, for eksempel aldersgrupper eller mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.
Ungdata er lokale spørreskjemaundersøkelser for barn og unge med høy svarprosent, ved forskningsinstituttet NOVA/Oslo Met. Formålet er å skaffe et kunnskapsgrunnlag knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid rettet mot barn og ungdom. Lørenskog kommune har gjennomført ungdataundersøkelser fra 2014, og neste undersøkelse er planlagt i 2025. Ungdataundersøkelsen gjennomføres jevnlig i hele Norge, og hvert tredje år i Lørenskog. Derfor eksisterer det detaljert kunnskap om barn og unge livskvalitet over tid i, både nasjonalt og lokalt, for eksempel når det gjelder ensomhet og psykiske plager. Denne kunnskapen har vi ikke for voksne, inkludert eldre.
November 2021 gjennomførte Folkehelseinstituttet (FHI) og Viken fylkeskommune en av de største folkehelseundersøkelsene som er gjennomført i Norge. 108 738 innbyggere over 18 år svarte på undersøkelsen om hvordan de opplever egen helse, trivsel og livskvalitet i nærmiljøet. 3376 innbyggere i Lørenskog svarte, dvs. 38 %.
Bruk av kilder og sammenligninger
Det er knyttet utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskeligere å vurdere trender. Av den grunn brukes et glidende gjennomsnitt – en middelverdi av målinger over flere år, når det er en tilgjengelig måleverdi i de offentlige statistikkene. Da er det lettere å se trender – noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Samtidig er det viktig å huske at et spesielt høyt eller lavt resultat et år, kan gi store utslag i gjennomsnittsverdiene.
Ved sammenligning av datamateriell i denne folkehelseoversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier – da er påvirkning på grunn av alders- og kjønnssammensetning redusert. Der verdiene er standardiserte, er det angitt i diagrammene. Det er også viktig å være oppmerksom på at tallverdien i flere av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er.
Ved vurdering av årsaker er det – etter anbefaling i merknader i folkehelseforskriften – tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. Det er imidlertid ofte man ikke kjenner årsaksforholdene. Det man vet av årsaker og konsekvenser er kort beskrevet i teksten under hvert område.
På områder hvor det er hensiktsmessig og mulig, er det gjort sammenligninger med hele landet og Lillestrøm, Nordre Follo, Ullensaker og Asker kommune og Akershus eller Viken fylkeskommune. Dette er gjort for å se Lørenskog i relasjon til andre kommuner med nærhet til Oslo, både syd, vest, nord og øst for hovedstaden.
Tidsseriene er oppdatert bakover i tid for kommune- og fylkessammenslåinger og grensejusteringer som har funnet sted frem til og med 1.1.2024 eller tidligere. Dette kan medføre at tall avviker noe fra publisert statistikk i tidligere folkehelseoversikter.