Inntekt og barn i lavinntektsfamilier
SSBs levekårsundersøkelse fra 2023 avdekker en økning i økonomiske vansker. 20 % av befolkningen over 16 år oppga å ikke kunne oppga i 2023 at de ikke kunne klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner uten å ta opp lån eller selge gjenstander. Betalingsproblemer er mest utbredt blant enslige og personer med lav inntekt (Kilde SSB 2023).
17 % av Lørenskogs innbyggere over 18 år oppga i 2021 at de hadde økonomiske vansker, til sammenligning var snittet for fylket 19 % (Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021). Medianinntekt i husholdninger (etter skatt) lå i Lørenskog på kr 624 000 i perioden 2020-2023 (siste tall). Til sammenligning er medianinntekten for hele landet kr 590 000 i 2022.
Colourbox.com
Andelen barn i Lørenskog som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt har vært jevnt stigende fra 2018 og har deretter gått litt ned og utgjør 11 % i 2020- 2022, og er omtrent på landsgjennomsnittet. Lørenskogs andel barn i lavinntektsfamilier er høyere enn sammenligningskommunene. Dersom man tar utgangspunkt i gjennomsnittsinntekten i kommunen, blir prosentandelen 1 % over landsgjennomsnittet.
I gruppen voksne som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Lørenskog er prosentandelen høyest for aldersgruppen 18-24 år med 16 %, 4 % over landsgjennomsnittet. Andelen er lavest blant voksne fra 45 år og oppover og utgjør 6,5 % i Lørenskog, under landsgjennomsnittet på 8 % (Kilde: Kommunehelsa) [1].
Figuren viser prosentandelen for barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, beregnet etter EU-skala, i Lørenskog, sammenlignbare kommuner og hele landet.En viktig forklaring til nedgangen i lavinntekt i Norge ligger i at vedvarende lavinntekt slår sammen inntektene over tre år, slik at det ikke kun er det siste året som påvirker. Både i 2020 og 2021 gikk andelene med årlig lavinntekt noe ned, og dette påvirker nå tallene for treårsperioden 2020-2022. Økningen i årlig lavinntekt i 2022 var dessuten sterkt påvirket av at mange ukrainere flyktet fra krigen og kom til Norge i løpet av året. Disse telles ikke med i målet for vedvarende lavinntekt siden det forutsetter at man har vært bosatt i tre år. Nedgangen i antall barn som tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt forsterkes dessuten litt av at antallet barn i befolkningen totalt sett også synker. I perioden 2020-2022 bodde det nesten 9 000 færre barn i Norge sammenlignet med treårsperioden 2019-2021 (Kilde: ssb.no
Colourbox.com
Lavinntekt blir ofte omtalt som fattigdom, men det er viktig å holde disse begrepene fra hverandre selv om lave inntekter og fattigdom henger sammen. Lavinntekt i den betydningen vi bruker det her, tar kun hensyn til husholdningenes inntekter målt mot hva som er typisk for alle husholdninger. Det sier derfor ikke noe direkte om hvor langt disse inntektene rekker og i hvilken grad de lave inntektene medfører levekårsproblemer. Fattigdom er i stor grad assosiert med opplevde levekårsproblemer som materielle og sosiale mangler, og det kan henge sammen med mer enn bare lavt inntektsnivå. Likevel er det vel etablert kunnskap at barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger har økt fare for å oppleve svekkede levekår og dårligere livskvalitet enn andre barn. Lavinntekt kan derfor tolkes som økt risiko for fattigdom (Kilde: ssb.no).
Tidlig innsats og bedre koordinerte tjenester er sentrale satsninger både i kommunens oppvekstplan og kommunens helseplan for å motvirke sosial ulikhet i helse.
Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand.
Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd.
Barn i familier som har mottatt sosialhjelp
Antall barn under 18 i familier som mottok sosialhjelp i Lørenskog i 2022 var 713 personer, og i 2023 har dette økt til 788, dvs. en økning i antall på 10,5 %. Foreløpig tall for 2023 viser følgende økninger i Lørenskog (Kilde: SSB, NAV kommune):
- 11 % økning i antallet sosialhjelpsmottakere som forsørger barn
- 14 % økning i antall sosialhjelpsmottakere
I 2020 var antallet 564. Økningen på sosialhjelp kan på makroplan i store trekk forklares på bakgrunn av dyrtid og flyktninger fra Ukraina.
Sosialhjelpstallene gir en indikasjon på at andelen barn i lavinntektshusholdninger er i økning. Dette må også sees i sammenheng med at en stor andel flyktninger fra Ukraina ble bosatt i Lørenskog i 2023 [2].
Sett i et lengre tidsperspektiv viser Kommunehelsas tall at andelen barn i Lørenskog i familier som har mottatt sosialhjelp minst en gang har økt siden 2017, og lå på 6 % i 2021. Andelen som har mottatt sosialhjelp i 10-12 måneder er også stigende og vesentlig høyere både i Lørenskog og Ullensaker enn i nabokommuner og landet som helhet.
Barn av sosialhjelpsmottakere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Mindre ressurser i form av dårligere økonomi kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter sammen med jevnaldrende.
Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, noe som kan virke inn på foreldreferdigheter og dermed barna. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er mange grunner til å motta spesielt kortsiktig sosialhjelp, og at dette ikke trenger å bety at barna er mer utsatt enn andre barn.
Boligforhold
I 2023 ble det tatt i bruk 781 nye boliger i Lørenskog. Det er områder med høy boligbygging som vil ha den største veksten fremover.
Figuren viser nye boliger i Lørenskog fordelt på typer per 2023.
- 631 boliger i boligblokk
- 108 i annen bygning (kan være boligblokk der det er næring i første etasje)
- 34 eneboliger
- 9 tomannsboliger
- 0 småhus (rekkehus, kjedehus)
- 0 i bofellesskap/bo- og servicesenter
Ved inngangen til 2023 var det registrert 19 834 boenheter i kommunen.
- 43 % boliger i boligblokk
- 26 % eneboliger
- 16 % boliger i rekkehus, kjedehus og andre småhus
- 8 % tomannsboliger
- 8 % annen boligtype
- 1 % bofellesskap
Personer som leier bolig
24,5 % av husholdningene i Lørenskog bor i leide boliger per 1.1.2023. Dette utgjør 8858 personer, som er en økning på over 2000 personer siden 2020. Andelen er noe høyere i Lørenskog enn i hva som er gjennomsnitt for hele landet. Til sammenligning utgjør Oslos andel i 2023, 31,5 %.
Figuren viser prosentandel for husholdninger i leid bolig i Lørenskog og sammenlignbare kommuner.I aldersgruppen 0-19 år har det vært en økning fra 1559 i 2020 til 2034 i 2023 som bor i leid bolig i Lørenskog, altså en økning på 500 barn (Kilde: SSB).
Leieandelen varierer i ulike husholdningstyper, og er høyest blant aleneboere og enslige forsørgere. Blant aleneboerne er andelen 37,5 % og blant enslige forsørgere med barn under skolealder er andelen 70 %. For sammenligning er landsgjennomsnittet her 37 % for aleneboere og 50 % for forsørgere med barn under skolealder.
Blant leietagerne er 60 % i lavinntektsgruppen[1]. Andelen har gått opp fra 56 % i 2020. På landsbasis har det vært en svak nedgang i samme periode.
Trangboddhet
Trangboddhet brukes som indikator i forhold til barn og unges oppvekstmiljø. Det er en av flere indikatorer på redusert bokvalitet som kan føre til helseproblemer. Andelen barn og unge som bor trangt er vesentlig høyere i Lørenskog enn landsgjennomsnittet og i sammenligningskommuner utenom Oslo. SSBs 2023 tall viser at 24 % barn i alderen 0-19 år anses å bo trangt i Lørenskog, mot 18 % i hele Norge og 33 % i Oslo. Andelen har gått litt ned både i Lørenskog og Oslo, men er stabil på landsbasis.
Figuren viser prosentandelen for barn som bor trangt i Lørenskog, sammenlignbare kommuner og hele landet.
Barn som bor trangt. Andeler er presentert i prosent av personer i privathusholdninger. Å bo trangt er definert som følgende: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt. Årlige tall. Statistikken vises for kommune- og fylkesinndeling per 1.1.2024.
Barnefamilier med lav inntekt opplever i større grad dårlige boforhold, og opplever oftere boutgiftene som tyngende, sammenlignet med andre barnefamilier (Kilde: SSB). Det er en sammenheng mellom vedvarende lavinntekt og trangboddhet i kommunen. Dette gjelder spesielt nyankomne flyktninger, familier med kort botid i Norge og familier med minoritetsbakgrunn (Kilde: Oppvekstplanen Lørenskog kommune).
Ser man på hele befolkningen i Lørenskog samlet viser SSBs 2023 tall at 14 % bor trangt, mot 10 % i hele Norge. Lørenskogs høyere andel kan anses i sammenheng med økende blokkbebyggelse og bystruktur. Andelen trangbodde er betydelig høyere blant ikke-vestlige innvandrere i Lørenskog, og utgjør 24 % 2023. Andelen har gått ned fra 2020 da den var på 29 %. Det er også nedgang i nabokommuner, men Lørenskog har størst nedgang.
Ulike boligtyper som gir tilbud til alle boligsøkende, er et sentralt element i satsningsområdet Bokvalitet og inkluderende bomiljø i kommuneplanen. Ny boligplan er under arbeid og planlagt vedtatt juni 2024. Kommunen har økt innsatsen i forhold til væresteder for unge, både innendørs og utendørs.
Trangboddhet er én av flere indikatorer på redusert bokvalitet. Bokvalitet har betydning for helse på flere måter. En vanskelig bosituasjon kan påvirke barn og unges levekår og helse; det påvirker skoleprestasjoner og deres sosiale liv. Vedvarende lav bokvalitet og langvarig leie av bolig øker sannsynligheten for at barn ikke tar med venner hjem.
Vanskeligstilte på boligmarkedet er som regel i utgangspunktet en marginalisert gruppe med kjennetegn som lav inntekt, lav eller ingen utdanning og svak arbeidsmarkedstilknytning - i et befolkningsperspektiv er dette sammenfallende med dårligere helsetilstand. For sårbare grupper kan en vanskelig bosituasjon bidra til å forsterke og opprettholde eksisterende helseproblemer og sosiale utfordringer.
Helsemessige forhold ved boliger
Eventuelle dårlige miljømessige helseforhold i boligen bidrar også til sosial ulikhet og dårlig helse. Flere store befolkningsstudier har de senere årene påvist sammenheng mellom luftveisrelaterte sykdomsutfall og forekomst av fuktskader eller muggsopp inne.
Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. I kartleggingen av ”Radon 2000/2001” for Lørenskog kommune, ble det funnet at 4,4 % av en andel på 6 % av kommunens husstander som deltok i kartleggingen, har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft.
Figuren viser oversikt over måleresultater fra ”Radon 2000/2001”.Utdanningsnivå og gjennomføring vgs
Fullført utdanning
Lørenskogs innbyggere ligger litt over landsgjennomsnittet på 51 % når det gjelder antall innbyggere i alderen 30-39 år med fullført universitets- eller høgskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. Andelen er jevnt økende, og kan tyde på at innflyttere har høyere utdanning. Både Lillestrøm og Ullensaker har lavere tall.
Figuren viser andel personer som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning i prosent, i Lørenskog, sammenlignbare kommuner og hele landet.Andelen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå er synkende og var 21 % i 2022, og lik Lillestrøms, men vesentlig lavere enn Ullensakers andel.
Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - gruppen med lang utdanning, god inntekt og som lever i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for gruppen med lav utdanning og inntekt. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste ti årene.
Utdanningsnivå henger også sammen med risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer: røyking, BMI, blodtrykk og kolesterol. Forskjellene er uavhengig av alder.
Levekår har betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler.
Gjennomføring i videregående skole
Gjennomføringsprosenten for videregående skoleelever i Lørenskog har steget jevnt fra 2017 og ligger per 2020-2022 på 83 %, 3 % over landsgjennomsnittet.
Figuren viser andel personer som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning i prosent, i Lørenskog, sammenlignbare kommuner og hele landet.Gjennomføring blant norskfødte med innvandrerforeldre er omtrent likt totalsnittet, mens ungdom som defineres som innvandrere og dermed ikke født i Norge har en gjennomføringsprosent på 68 %. Andelen er 4 % over landsgjennomsnittet på 64 %. Gjennomføring blant elever fra Lørenskog som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning har økt og ble i 2020-2022 målt til 70 %. Her er Lørenskog og Lillestrøm høyest blant sammenligningskommuene. Til sammenligning var landsgjennomsnittet langt lavere med 60 %.
Figuren viser prosentandel for gjennomføring av videregående skole for elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning, i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Mye tyder på at psykiske problemer er den viktigste grunnen til at ungdom faller ut av skolen.
Formelle kvalifikasjoner er av betydning for mulighetene for videre utdanning og arbeid. Tall viser at det er blitt vanskeligere å få jobb i Norge for unge med lav utdanning. Unge uten fullført videregående opplæring havner oftere utenfor arbeid og utdanning, og har større sannsynlighet for langvarig utenforskap. Utdanning trekkes også frem som en viktig kilde til integrering.
Arbeidsledighet og sysselsetting
Lørenskog har hatt en vekst på 2,1 prosent per år i samlet antall arbeidsplasser i de ti siste årene. Antall arbeidsplasser i offentlig sektor har økt med 3,3 prosent per år. I næringslivet har det vært vekst på 1,3 prosent årlig.
Arbeidsledigheten i Lørenskog har i de siste årene stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet. Koronapandemien førte til at arbeidsledigheten økte kraftig i 2021.
Antall helt ledige personer var 677 i februar 2024 og 631 i februar 2023. Helt ledige som andel av arbeidsstyrken var på 2,6 % i februar 2024, 2,5 % i februar 2023 og 3% i februar 2022. Arbeidsledigheten har derfor hatt en økning på 0,1% siden samme tid i fjor.
Farid Dino Omer / Lørenskog kommune
Antall arbeidssøkere var 1031 og antall delvis ledige personer var 216 i februar 2024, det er økning fra samme tid i fjor. Arbeidssøkeren er summen helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere som deltar på tiltak. I februar 2024 var andelen langtidsledige av alle ledige 31,5% som er en liten økning fra 29 % i 2023. Det var 277 ledig kvinner og 400 ledige menn. Andelen helt ledige under 30 år av alle ledige var 30,7 som er ganske stabilt fra 30 % i 2023. Det var til sammen 480 nye ledige stillinger. Innbyggere i alderen 30 -39 år er mest berørt av ledigheten.
Det er flest ledige blant arbeidstakere innen bygg og anlegg, reiseliv og transport og kontorarbeid (Kilde: NAV Lørenskog).
Figuren viser antall arbeidsledige i Lørenskog etter yrkesbakgrunn i februar 2024.
Gruppen arbeidsledige og ikke i utdanning er generelt sammensatt av personer i ulike livssituasjoner, og består av blant annet langtidsledige, unge med alvorlige helseproblemer, personer som er hjemmeværende og blir forsørget av andre, og personer som har valgt å ta et friår i utdanningsløpet. Personer registrert som arbeidsledige og ikke i utdanning i et gitt år ser ut til å ha mer varige problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. En del av disse vil være å finne blant de arbeidsledige, mens andre går ut av arbeidsstyrken ved at de etter hvert slutter å søke arbeid. Blant dem som blir værende utenfor over lengre tid, er det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning.
Sykefravær, uføretrygd og stønader
Sykefravær
Sykefraværet har vært relativt stabilt i Lørenskog, men vi ser en økning fra 2022 til 2023. Sykefraværet i Lørenskog er høyere enn i Akershus som helhet. Fjorten kommuner i Akershus har lavere sykefravær enn Lørenskog.
Figuren viser legemeldt sykefravær i sykefraværsprosent per år.
Muskel- og skjelettlidelser, kroniske smerter og psykiske lidelser er blant de vanligste årsakene til sykefravær i Norge. (Kilde: Folkehelseinstituttet) Se Kapittel 8 for mer informasjon om muskel og skjelettplager.
Uføretrygd og stønader
Per utgangen av 2023 mottar 7 % av Lørenskogs innbyggere utføretygd, til sammenligning er prosentandelen for hele landet 10,4 %.
Antall mottakere av uføretrygd har økt med 54 sammenlignet med samme periode i fjor. Det var 129 personer under 30 år som mottok uføretrygd. Det betyr at det er 1,7 prosent uføretrygdede under 30 år.
Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) var på 3,8 %, mot 4,3 % på landsbasis. Det er 60 flere AAP mottakere sammenlignet i fjor. Andelen unge AAP mottakere under 30 år var 16. Største gruppen som mottar arbeidsavklaringspenger har psykiske lidelser eller muskel- og skjelettlidelser.
Per februar 2024 mottok 510 personer i Lørenskog arbeidsledighetstrygd.
I Kommunehelsas tall frem til 2021 fremkommer det at andelen som mottar uføretrygd eller andre stønader til livsopphold utgjør 16 % i Lørenskog, litt mindre enn landsgjennomsnittet på 17 %. Andelen har gått ned fra 2020 til 2021.
Figuren viser andel mottakere av stønader til livsopphold i prosent, i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette.
Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Flertallet av sykemeldinger og langvarige trygdestønader gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon.
[1] Kommunehelsa spesifiserer ikke aldersgrupper over 45 år når det gjelder inntekt.
[2] Foreløpige sosialhjelpstall for 2023 publisert av SSB 15. mars 2024 fra kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA).