En viktig del av det lokale folkehelsearbeidet er å beskytte befolkningen mot miljøfarer som støy, luftforurensning, miljøgifter, stråling, dårlig inneklima, risiko for ulykker og skader. Ansvar og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er lagt til kommunen med hjemmel i folkehelseloven.
Utforming av det fysiske miljøet og tilrettelegging for alle aldersgrupper og befolknings-sammensetning er et viktig premiss for at innbyggere føler tilhørighet og inkludering til Lørenskogsamfunnet. Arealplanlegging tilrettelegger for et trygt og sikkert miljø med høye miljøkvaliteter, dvs. at det tilrettelegges for gode og trygge boliger og bomiljøer, lokalisering av tjenester, service, kultur, idrett og næring. Gjennom arealplanlegging legges det også til rette for bevaring og etablering av nye grønne arealer, nærnatur, friarealer, turdrag, møteplasser for alle, nærmiljøanlegg, gode rammer for sosial infrastruktur, universell utforming, god luftkvalitet og fravær av støy. Gjennom rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler sikres opparbeidelsen.
Colourbox.com
Nærmiljø og friluftsområder
Nærmiljø
Gode utearealer med grønne lunger, friluftslivs-/aktivitetsområder og turveier som knytter boligområdene sammen med Marka og andre større friluftslivsområder er en sentral del av satsningsområdet bokvalitet og inkluderende bomiljø i kommuneplanens samfunnsdel, og er fulgt opp i kommuneplanens arealdel.
Lørenskog kommune har en avgrenset byggesone, hvor en stor del av befolkningen bor. Nærmiljøanleggene i Lørenskog er i hovedsak kommunale anlegg, ofte i tilknytning til skoler og barnehager, og idrettsanlegg. Dette er som regel gode anlegg av høy kvalitet. Alle nærmiljøanlegg står til disposisjon for befolkningen.
Lørenskog kommunes arealstrategi legger til rette for god boligforsyning og fortetting rundt kollektivknutepunkt og bidrar til å sikre Lørenskogs matjord, kulturlandskap og naturverdier. Arealstrategien viser en avgrenset byggesone. Hoveddelen av befolkningen og bebyggelsen ligger innenfor denne byggesonen. Innenfor byggesonen i arealstrategien er det definert fem utviklingsområder rundt kollektivknutepunkt der fortetting i hovedsak skal skje. De store sammenhengende grøntdragene langs elvene skal ivaretas og styrkes, og de skal fungere som grønne forbindelser mellom boligområdene og friluftsområder i Marka. Strategien beskriver også hvor det skal lokalisere handel og næring for å bygge opp under utviklingen av knutepunkt og lokalsentre.
Figuren illustrerer arealstrategi for Lørenskog kommune.Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for perioden 2019-2023 inneholder et eget handlingsprogram for fysisk aktivitet, herunder nærmiljøanlegg.
Friluftsområder
91 % av befolkningen i Lørenskog oppgir god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder (Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021).
Lørenskogs byggesone og tette bebyggelse som grenser til Marka både i sør og nord innebærer at hele befolkningen har kort vei til friluftsområder. En grønn korridor går fra nord til sør og binder Gjelleråsmarka sammen med Østmarka. I denne korridoren er det sammenhengende turveier og gang- og sykkelveier. Nærfriluftsområder innenfor byggesonen er en begrenset ressurs som må ivaretas for å sikre innbyggerne muligheten for utøvelse av hverdagsfriluftsliv eller nærrekreasjon. Marka er godt tilrettelagt med mange turveier og turstier. I vinterhalvåret kjøres det 65 km skiløyper i kommunen.
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
Kommunen har i dag 5 store utfartsparkeringer i nær tilknytning til turområder. 3 av disse kan også nås med buss. Ellers er det gode muligheter til turgåing i nærmiljøet til boområdene. I de nye boområdene legges det til rette for gode uteområder med tilknytning til turveier. Gjeldende Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv inneholder et eget handlingsprogram for friluftsliv. Kommunen gjennomførte blant annet en kartlegging og verdsetting av friluftsområder i 2021. I henhold til revidert samfunnsdel av kommuneplanen skal små skogholt, på folkemunne kalt «hundremeterskog», bevares til glede for lokalsamfunnet, også ved utbygging.
Nærmiljøet, og den fysiske tilretteleggingen, betyr svært mye for innbyggernes fysiske aktivitet. Mange undersøkelser viser viktigheten av å ha attraktive rekreasjonsarealer i nær omkrets av bostedet. For barn og eldre er nærmiljøet helt avgjørende for deres aktivitetsnivå, mens andre aldersgrupper er mer mobile og kan bevege seg over større områder for å oppsøke rekreasjonsområder.
Kort avstand til naturområder og gode forbindelser til sti- og løypenett reduserer terskelen for bruk av skog og kulturlandskap til rekreasjon, trening og avkobling. Dette fremmer folks fysiske aktivitet og psykiske helse/velvære både i dagliglivet og på fritiden, tilrettelegger for sosialt samvær og bidrar til å bygge nettverk. (Folkehelsemeldingen 2013).
Mobilitet og trafikksikkerhet
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
62 % av befolkningen i Lørenskog erfarer godt- eller svært godt utbygde gang- og sykkelveier (Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021). Lørenskog har et tett nett av gang- og sykkelveier, turveier, fortau, gårdsveier og skogsbilveier, men mangler separate traséer kun for syklister. Dette er en utfordring, spesielt innenfor Lørenskog sentralområde og i lokalsentrene, samt langs hovedsykkelruten gjennom kommunen langs Solheimveien, Sykehusveien og Strømsveien fra Skedsmo grense til Oslo grense. Det er avsatt trasé til dette i kommuneplanens arealdel. Spørsmålet om egne sykkeltraséer er viet oppmerksomhet de siste årene, spesielt i kommuneplanen, men også i enkelte reguleringsplaner.
90 % av innbyggerne i Lørenskog kan nå et av utviklingsområdene i kommunen innen 15 minutter på sykkel. I dag er 70 % av alle bilreiser i kommunen under to km. Det er et mål å snu dette, slik at 70 % sykler eller går på lokale reiser inntil ti minutter.
I februar 2023 ble kommunens nye plan for mobilitet vedtatt. Planen beskriver hvordan innbyggere skal bevege seg mellom steder – både i dag og i framtiden. Planen har mål og tiltak som skal bidra til at innbyggere bruker bilen mindre og heller bruker beina, sykkelen eller kollektivt. I planen er det et spesielt søkelys på universell utforming slik at alle befolkningsgrupper skal kunne bevege seg langs veier. For eksempel vil det gjennomføres et eget benkeprosjekt der det settes ut benker der folk vil ha behov for hvile. For å finne plasseringen til benkene er det behov for bred innbyggermedvirkning. Tiltakene er prioritert og er å finne i Plan for mobilitet.
Trafikksikkerhet og skader
Plan for mobilitet inneholder tiltak som blant annet skal bedre trafikksikkerheten, i tillegg vil det kunne være aktuelt å gjennomføre mindre tiltak som regulerer trafikken der det er behov. Det er ikke bare fysiske tiltak som skal til for å bedre trafikksikkerheten og redusere antall ulykker. Holdningsskapende arbeid har også stor betydning, for eksempel trafikkopplæring i skole og barnehage.
Statistikk knyttet til hendelser i trafikken som involverer myke trafikanter viser en jevn, nedadgående kurve både de siste 20 og siste 10 år, til tross for at trafikken i kommunen har økt. Det registreres allikevel årlig hendelser, hvilket viser at satsingen på trafikksikkerhet i kommunen er viktig. I 2021 var det registrert en dødsulykke, 18 personer med skade, hvorav en hardt skadd, i trafikken i Lørenskog (Kilde: SSB).
Maria Therese Torset-Granli / Lørenskog kommune
I 2022 ble Lørenskog kommune en Trafikksikker kommune. Trafikksikker kommune bygger på en godkjenningsordning. Å bli godkjent betyr ikke at det ikke skjer trafikkulykker, men godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet. Dette betyr at det nå arbeids målbevisst innen trafikksikkerhet i alle kommunens sektorer.
Luftforurensning
Svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) bidrar hovedsakelig til dårlig luftkvalitet i Norge. De viktigste kildene til luftforurensning er utslipp fra veitrafikk, oppvarming av boliger og industri samt utslipp fra skipsfart.
Kommunehelsas statistikk har tall for inntil 2022, og viser prosentandel for personer eksponert for verdier høyere enn luftkvalitetskriteriene. Lørenskogs prosentandel er hele 99 %, og langt høyere enn for befolkningen i landet som helhet og sammenligningskommunene. Tallene er basert på varslingstjenesten Luftkvalitet i Norge. Målingen baserer seg på kun en målestasjon i et meget trafikkert område ved riksvei 159, nær Solheim skole, som har en beliggenhet som ikke er representativ for kommunen for øvrig.
Figuren viser andel av befolkingen i prosent som er eksponert for høye verdier av finkornet svevestøv, i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.Lørenskog kommune har utarbeidet en tiltaksutredning for å oppnå tilstrekkelig god luftkvalitet. I forbindelse med dette er det gjennomført luftkvalitetsberegninger. Beregningene modellerer situasjonen for hele kommunen og antatt utvikling frem til 2030. Overskridelser av grenseverdien skjer hovedsakelig om vinteren og tidlig vår, når veiene er bare og tørre. Støv fra asfaltslitasje, kombinert med bidrag fra blant annet bileksos og vedfyring gir da høye konsentrasjoner av luftforurensning. Beregninger viser at hovedårsaken til svevestøvproblemene i Lørenskog er trafikkbelastningen ved RV 159. Vedfyring, og andre kilder utgjør også en betydelig del av tilførselen, men disse gir ikke i samme grad høye lokale konsentrasjoner. Modeller viser at situasjonen frem til 2030 vil forverres betydelig dersom det ikke gjennomføres tiltak. Modellene viser også at grenseverdien fremover vil kunne overskrides i boligområder i nærheten av RV159, deriblant Kjenn, Visperud og Lørenskog sentrum. Målinger og beregninger viser at kommunen må iverksette tiltak for å holde svevestøvnivåene innenfor forurensningsforskriftens grenseverdier.
Kommunen er ansvarlig for følgende tiltak:
- Utskifting av eldre vedovner til rentbrennende ovner og bedring av fyringsvaner
- Kartlegge og ev. øke piggfriandel for personbiler
- Forbedret gaterengjøring og støvbinding i vintersesongen
- Måling, varsling og informasjon om luftkvalitet
- Stille krav til bygg-/anleggsvirksomhet om støvreduserende tiltak.
(Kilde: KS-sak 044/23 Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Lørenskog kommune).
Det er godt dokumentert at lavere fart reduserer konsentrasjoner av svevestøv. Fra november 2023 innførte Statens veivesen miljøfartsgrense på riksvei 159 mellom Karihaugen og Vittenbergtunnelen med reduksjon fra 90 km/t til 80 km/t frem til medio april, for å redusere spredningen av svevestøv.
Fint svevestøv er den luftforurensningskomponenten vi har mest kunnskap om når det gjelder helseeffekter. Det kan både forårsake sykdom og føre til for tidlig død. Svevestøv kan føre til forverring av eksisterende sykdommer som astma, KOLS, lungebetennelse, hjerteinfarkt og slag. Det er også den miljøfaktoren som i størst grad har vært knyttet til for tidlig død i Norge (og på verdensbasis). Det er mange som er sårbare for helseeffekter av svevestøv:
- De som har luftveissykdommer, hjertekarlidelser eller diabetes
- Gravide, barn, eldre
Indikatoren er viktig for å kunne vurdere risikoen for helseeffekter av luftforurensning i befolkningen og vil gi kunnskap om andel personer i kommunene som er eksponert over luftkvalitetskriteriene for fint svevestøv. Luftkvalitetskriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for nivåer opp til kriteriene uten at det oppstår skadevirkninger på helsa. Bruk av denne indikatoren er spesielt viktig for å få oversikt over luftkvaliteten og om den er tilfredsstillende også for de sårbare gruppene. En høy befolkningseksponering i kommunen vil kunne utløse tiltak for å redusere luftforurensningen. For fint svevestøv er luftkvalitetskriteriet satt til 5 µg/m3 for årsmidlet eksponering. Dette nivået beskytter de aller fleste, også sårbare grupper, mot helseeffekter.
Utendørs støy
Støy er definert som uønsket lyd, og regnes som forurensing etter forurensingsloven. Det å bli utsatt for støy kan gi helseplager som hørselsskader, og økt risiko for søvnforstyrrelser og hjerte- og karsykdom.
Veitrafikken er vanligvis den største støykilden i Norge.15,6 % av befolkningen i Lørenskog oppgir å være plaget av trafikkstøy hjemme, tallet for snittet i fylket er 10,5 % (Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021). Bil benyttes hovedsakelig som transportkilde samtidig som det er en stor andel tungtransport i kommunen. De mest støyutsatte områdene ligger langs de store hovedveiene. Mye av bosetningen er knyttet opp mot veinettet i Lørenskog. Dette betyr at store deler av befolkningen vil kunne være utsatt for støy i en aller annen grad. Nærmest veiene er lydstyrken mellom 65-70 desibel (dB) og avtar gradvis i intensitet jo lenger avstanden fra veien blir. Ved siden av veinettet er det en del helikopteraktivitet ved Akershus universitetssykehus som bidrar til støy. De nærmeste naboene til sykehuset kan bli berørt av denne støyen. Videre er det en skytterbane ved Losby som kan bidra med noe støy i Lørenskog.
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
I Vikens folkehelseundersøkelse oppgir hele 21 % å være plaget av andre utendørs støykilder enn trafikk når de er hjemme, det er nesten dobbelt så mange som snittet for Viken på 11 % (Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021). Kommunen mottar en del meldinger om støyplager fra personer som bor i områder som er definert som fortettingsområder.
Lørenskog kommune utarbeider støyrapport hvert 5 år, den siste er fra 2022. Det har vært en markant økning i andelen støyeksponerte eiendommer i det siste tiåret. Dette skyldes befolkningsvekst og massiv utbygging langs trafikkerte veier og i støyutsatte områder. En sammenligning av støykartleggingene i 2012, 2017og 2022 viser at antallet helårsboliger som utsettes for støy med en lydstyrke mellom 70-74 dB på dagtid er mer enn tredoblet fra 181 til 633. To boliger utsettes for støy over 75 dB på dagtid. Ingen boliger utsettes for støy over 69 dB på natten.
Figuren viser tallverdier fra Støyrapport Lørenskog i årene 2012, 2017 og 2022.
Figuren viser tallverdier fra Støyrapport Lørenskog i årene 2012, 2017 og 2022.
Beregninger utført av Statens vegvesen, basert ÅDT (trafikk tall), som har blitt målt av kommune på kommunale veier og fylkeskommune på fylkes veier Noen tall mangler, men det er SUM som gjelder.
Støy fra bygg og anlegg kan variere veldig i intensitet og kan være svært belastende for dem som utsettes for det. Det er ingen konkrete tall på antall meldinger om støyplager som Lørenskog kommune mottar. Kommunen følger opp ulike typer støyhenvendelser; byggesaksavdelinger behandler støyhenvendelser som angår pågående byggesaker (inkludert klagesaker), kommunalteknikk behandler saker som angår vei, og andre typer støyhenvendelser, herunder støy fra vindmøller, skytebaner og motorsportbaner, behandles av miljørettet helsevern. Kommunen tar støy fra bygg- og anleggsbransjen på alvor. Det er egne bestemmelser om støy i kommuneplanens arealdel.
Jonas Ruud / Lørenskog
Det å bli utsatt for støy over en lenger periode, som tilsvarer 70 dB gjennom døgnet eller 75 dB gjennom en åtte timers arbeidsdag, kan gi hørselskader over tid. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at støynivået fra utendørskilder som veitrafikk ikke overstiger 53dB i gjennomsnittlig støynivå på dag og kveld. På natten bør ikke gjennomsnittlig støynivå og maksimalt støynivå overstige henholdsvis 45 dB.[1]
Boligbygging i fortettingsområder skaper utfordringer med støy og luftforurensning fordi boligene gjerne blir plassert nær trafikknutepunkter [2]. Spesielt det å bli utsatt for støy i innsovingsperioden og på natten kan påvirke helsen negativt (Kilde: Folkehelseinstituttet). For å unngå at flere blir utsatt for helseskadelig støy er det nødvendig å vurdere mulige støyplager i planleggingen og byggingen av ny arealbruk, nyetableringer og boligbygging med mer.
Det å bli eksponert for støy kan påvirke helsen vår direkte ved hørselsskader og mer indirekte gjennom stressreaksjoner, mangel på søvn, utmattelse, konsentrasjonsvansker og nedsatt fungering. Støy kan spille inn på vår oppfattelse av livskvalitet og trivsel. I Norge er støy det miljøproblemet som rammer flest personer og blir derfor viktig i et folkehelseperspektiv. Risiko for å bli utsatt for støy øker trolig med lavere sosial status.
Drikkevann
Tilgang på rent drikkevann er en forutsetning for god folkehelse Lørenskogs innbyggere får vann fra Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV IKS). Vannkvaliteten og vannleveransen er svært god i norsk målestokk. I henhold til Folkehelseinstituttets statistikk/Kommunehelsa er det tilfredsstillende hygienisk kvalitet for 100 % av befolkningen i Lørenskog som var tilknyttet vannverk inkludert i statistikken i 2022. På landsbasis er nivået på 93 %.
Figuren viser prosentandel av befolkningen som er tilknyttet vannverk med angitt hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet.
Hovedplan vann, avløp og vannmiljø viser mål, prioriteringer og konkrete tiltak innen vannforsyning. Hovedplanen har også et fokus på sikker håndtering av avløpsvannet. Avløp på avveie kan være en trussel mot folkehelsen da avløpsvannet kan forurense drikkevannsforsyningen og lokalmiljøet. Det jobbes systematisk med å kartlegge mulige forurensningskilder på ledningsnettet. I tillegg vil ledninger bli skiftet ut for å møte målene i hovedplanen.
Rene vassdrag vil bidra til gode rekreasjonsmuligheter. De siste årene har det vært gjort et betydelig kartleggingsarbeid for å se på vannkvaliteten i vassdragene våre. I 2023 vil det bli utarbeidet en egen tiltaksplan slik at de rette tiltakene for å bedre vassdragskvaliteten kan settes inn.
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt vann. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E. coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. E. coli er en tarmbakterie som indikerer fersk fekal forurensing.
[1] LA,eq, 8h og 60dB (LA, max) (FHI, 2018). I retningslinjene som brukes for støy i arealplanlegging (T-1442/2021) er anbefalte grenseverdier for utendørs støynivå i gul sone for veitrafikk Lden 55 dB.
[2] Gul sone er en vurderingssone, hvor det må planlegges godt for å oppnå tilfredsstillende støyforhold. Rød sone er i utgangspunktet ikke egnet for støyfølsom bebyggelse (støygrenser i T-1442/2021).