Trivsel, samvær og trygghet
Flertallet av innbyggerne i Lørenskog er fornøyd med livet. Befolkningen gir imidlertid uttrykk for lavere trivsel i nærmiljøet og mindre grad av sosial støtte enn det som er gjennomsnittet i fylket. 66 % av innbyggerne i Lørenskog erfarer stor grad av trivsel i sitt nærmiljø og 32 % opplever høy grad av sosial støtte. Vikens tall er til sammenligning henholdsvis 74 % og 36 %.
Følgende funn preger både Vikens folkehelseundersøkelse og andre folkehelseundersøkelser i Norge:
- De eldste innbyggerne er i størst grad fornøyd med livet og opplever i størst grad at livet er meningsfylt.
- Innbyggere med lang utdanning opplever i større grad at livet er meningsfylt enn de med kortere utdanning.
- De som bor alene, er i mindre grad fornøyd med livet og opplever livet mindre meningsfylt enn de som bor med andre.
- Høy inntekt sammenfaller i stor grad med tilfredshet med livet og opplevelsen av det er meningsfylt.
- Flertallet oppgir at de føler seg trygge i nærmiljøet.
Generelt er eldre mer tilbøyelig til å oppgi at de er tilfredse med livet enn unge og aleneboere (Kilde: SSB). Utdanning og inntekt har stor betydning for opplevelse av livskvalitet. Resultater fra SSBs livskvalitetsundersøkelser 2022 og 2023 viser at livskvalitet er ujevnt fordelt i befolkningen. Den subjektive livskvaliteten er høyest blant yrkesaktive, personer med lang utdanning eller høy inntekt, og lavest blant personer med kort utdanning eller lav inntekt, som er student eller står utenfor arbeidslivet på grunn av uførhet eller arbeidsledighet, har langvarige helseproblemer eller psykiske plager, eller er ikke-heterofile (Kilde: SSB 2024).
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
Eldre
Eldre er den aldersgruppen i Lørenskog som er mest fornøyd med livet og opplever at livet er meningsfylt. Samtidig er andelen eldre over 70 år som er tilfreds med livet og har jevnlig samvær med andre litt lavere enn snittet for fylket. Andelen som er utrygge i nærmiljøet er lav, men vesentlig høyere enn for fylket:
- 15 % av eldre over 70 år i Lørenskog oppgir at de ikke er fornøyd med livet, mot 12 % i Akershus fylke.
- 48 % av eldre over 70 år i Lørenskog er sammen med venner ukentlig, 29 % månedlig og 5 % daglig. Andelene er litt lavere enn snittet for fylket.
- 8 % av innbyggere over 70 år oppgir å være utrygge i nærmiljøet, mot 4 % i Akershus fylke.
(Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021, Akershus tall, tilgjengelig i 2023).
Lørenskog har i likhet med resten av landet et voksende antall eldre og et økende antall innbyggere som bor alene. Kommunen jobber forebyggende i forhold til disse faktorene og tråd med føringer for Aldersvennlig kommune. Det har siden 2021 vært foretatt kartlegging og testing av ulike tiltak for å øke trivsel, trygghet og tilhørighet. Det er arrangert nabolagsmiddager og etablert strukturert samarbeid med borettslag og andre aktører i nabolag. Flere møteplasser er etablert, for eksempel på Aktivitetshuset Fjellhamar går ved Lørenskog sanitetsforening. Les mer om aktivitetstilbud i kapittel 6.
Colourbox.com
Barn
91 % av elevene i Ungdata junior 5-7 trinn svarer at livet deres er bra. Allikevel rapporterer nesten en av tre jenter at de ofte eller veldig ofte er stresset. En av fem gutter svarer det samme.
Anbefalt søvntid for aldersgruppen er ni til ti timer. Over halvparten av elevene sov ni timer eller mer natt til undersøkelsen. Kun 6 % sov 6 timer eller mindre.
88 % svarer at de har en fortrolig venn, mens dette tallet er 91 % på landsbasis. De aller fleste svarer at de har noen å være sammen med på fritiden og i friminuttene på skolen. Allikevel svarer nesten 12 % at de ofte/veldig ofte føler seg ensomme. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra 2019 (Kilde: Ungdata 2019, 2022).
Maria Therese Torset-Granli / Lørenskog kommune
Ungdom
Ungdata fra 2022 viser en viss nedgang i skoletrivsel på ungdomsskolen i Lørenskog, og en liten økning i antall elever som mangler en fortrolig venn. Dette kan ha sammenheng med sosial distansering og hjemmeskole i løpet av pandemien.
Andelen ungdom som føler seg trygg i nærmiljøet er vesentlig lavere i Lørenskog enn landsgjennomsnittet. Tre av fire elever på ungdomsskolen føler trygghet i nærmiljøet, men antallet ungdomsskoleelever som svarer at de føler seg trygge eller svært trygge i nærområdet har sunket jevnlig siden 2014. Gjennomsnittet for landet er 85 %, mens kun 76 % av ungdomsskoleelevene i Lørenskog svarer det samme i 2022 (Kilde: Ungdata 2022).
Ensomhet blant unge og eldre
11 % av befolkningen i Lørenskog defineres som ensomme i Vikens folkehelseundersøkelse, andelen tilsvarer snittet i fylket.
Økende ensomhet hos ungdom og unge voksne
Aldersgruppen 18-29 år har høyest andel ensomhet på 21 %, nesten dobbelt så mye som snittet i den voksne befolkningen. Dette gjelder også Viken. 15 % i aldersgruppen oppgir at de ser gode venner kun noen ganger i året eller svarer at de ikke har gode venner (Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021). Tallene er oppsiktsvekkende, og bør vurderes med forbehold. Aldersgruppen utgjør 347 personer, og 10 % av de som har besvart undersøkelsen i november 2021 både i Lørenskog og Viken. De som velger å besvare er kanskje mer opptatt av livskvalitet enn andre.
Andelen ensomme blant ungdom i Lørenskog tilsvarer snittet i voksenbefolkningen i Lørenskog, 11 % på ungdomstrinnet og 12 % på videregående. Andelen for ensomhet har økt jevnt på ungdomstrinnet siden 2014, både nasjonalt og i Lørenskog (Kilde: Ungdata 2022).
Colourbox.com
Verken norske eller internasjonale studier tyder på noen generell økning av ensomheten i samfunnet, men flere undersøkelser har vist en økning blant ungdom. Koronapandemien ser også ut til å ha ført til mer ensomhet. Økningen fra 2012 til 2020 var særlig stor blant aleneboende under 35 år. Ensomhet er mindre utbredt i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Økt ensomhet hos ungdom og unge voksne har også blitt sett i sammenheng med økt bruk av sosiale medier på bekostning av fysisk kontakt (Kilde: SSB. Blir vi stadig mer ensomme?).
Ensomhet blant eldre
Kun 6 % av aldersgruppen over 70 år i Lørenskog har høy skår for ensomhet i Vikens undersøkelse. Det bør sees i sammenheng med at aldersgruppen generelt oppgir gir høy tilfredshet med livet i folkehelseundersøkelser. Det er dessuten få besvarelser fra denne aldersgruppen og lav svarprosent fra innbyggere over 85 år. (Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021).
Nasjonalt rapporteres det mer ensomhet blant de eldste i befolkningen enn yngre eldre. «Blant personer 80 år og eldre bor de fleste i privathusholdning (210 000 personer), mens 16 000 bor i omsorgsbolig og sykehjem. Over halvparten av privathusholdningene over 80 år er aleneboende. Rundt 4 av 10 over 80 år er ensomme, og nesten halvparten av de som bor alene eller har svekket helse, er plaget av ensomhet. Ensomhet kan forsterke både fysiske og psykiske vansker» (Kilde: Regjeringen.no. prop. 64 L 2019-2020).
Ensomhet blant eldre i Lørenskog kan ikke tallfestes utover det Folkehelseundersøkelsen i Viken fra 2021 avdekker, men det er grunn til å tro at andelen blant de over 80 år tilsvarer de nasjonale tallene.
Ca. 70 eldre innbyggere i Lørenskog har en frivillig besøksvenn rekruttert av kommunen, og i løpet av 2023-2024 har ca. 40 eldre stått på venteliste for å få besøksvenn, noe som kan sees i sammenheng med ensomhet. Både Røde kors Lørenskog og kommunens eldreomsorg jobber aktivt med å skaffe besøksvenner i til alle som ønsker det.
Psykisk helse
Psykisk helse omfatter både psykiske plager og psykiske lidelser. Forskjellen i henhold til klinisk relevans går mellom at psykiske lidelser trenger en form for ekstern behandling ut fra alvorlighetsgraden, mens psykiske plager ikke trenger tilsvarende medisinsk behandling i samme grad, selv om subjektive psykiske plager kan virke belastende for de som opplever det.
Colourbox.com
Psykiske plager hos voksne og unge
I Vikens folkehelseundersøkelse fra 2021 brukes Hopkins Symptom Checklist (HSCL-5) som mål på psykiske plager og inneholder spørsmål om
- nervøsitet og indre uro
- redsel og engstelse
- følelse av håpløshet med tanke på fremtiden
- nedtrykthet og tungsindighet
- bekymring og uro
HSCL-5 avdekker at 14 % av befolkningen i Lørenskog er preget av psykiske plager, det samme som snittet i Viken. Prosenttallet i Lørenskog er 15 for kvinner og 12 for menn. Jo høyere utdanning man har, desto færre plager. I likhet med ensomhet, skiller aldersgruppen 18-29 år seg ut med langt høyere andel; 31 % oppgir at de er preget av psykiske plager. Blant disse er det en litt høyere andel kvinner enn menn (Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021). Høyere andel psykiske plager blant unge voksne kan være relatert til koronapandemiens påvirkning på befolkningens psykiske helse. Ungdom, unge voksne og aleneboere i områder med omfattende smittevernrestriksjoner rapporterte om nedsatt livskvalitet (Kilde: SSB).
I Ungdata spørres det om vanlige hverdagsplager. Her oppgir 17 % av ungdomsskoleelevene og 26 % av vgs 3-elevene i Lørenskog om psykiske plager, dvs. å være mye plaget i løpet av siste uke. Flertallet er jenter. Ungdata avdekker ingen sammenheng mellom psykisk helse og pandemi. I likhet med de nasjonale tallene, har antallet ungdomsskoleelever som rapporterer om mange psykiske helseplager gått ned fra 18 % i 2017 og 2019, til 17 % i 2022. Andelen for vgs 3-elever er den samme i 2019 og 2022 (Kilde: Ungdata 2022).
Colourbox.com
Økt bruk av psykiske helsetjenester under og etter pandemien
En rapport fra FHI i 2023 om Konsekvenser av covid-19 pandemien for barn og unges liv og psykiske helse, viser økt forekomst av angst og depresjon blant barn og unge over 10 år. Enkelte grupper så ut til å bli mer påvirket under pandemien enn andre. Barn og ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status hadde mer negative psykiske helseutfall enn den generelle barne- og ungdomspopulasjonen under pandemien. Jenter rapporterte flere symptomer på angst og depresjon og skåret lavere på trivsel enn gutter under pandemien. Bruk av hjelpetjenester og helsetjenester innen psykisk helsevern opplevde en mulig økning til et høyere nivå enn før pandemien. Forekomsten av spiseforstyrrelser ser ut til å ha økt i løpet av pandemien. Det er behov for studier med data fra siste halvdel av pandemien på alle områder og studier av eventuelle langsiktige konsekvenser.
I Lørenskog var det en høy pågang og ventelister både i kommunale hjelpetjenester og ved Barne- og ungdomspsykiatriske klinikker (BUP) under pandemien. Pågangen er per våren 2024 fortsatt høyere enn før pandemien.
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) har en stor bredde i arbeidsoppgavene i tjenesten; alt fra individuelle samtale- og gruppetilbud for enkeltpersoner, familiesamtaler og behandling i grupper, til arbeid på systemnivå i form av kurs, undervisning og veiledning til innbyggere og samarbeidspartnere. I 2023 har 678 benyttet seg av tilbudet til barneteamet, og 793 benyttet av tilbudet i voksenteamet til FPH. Dette er nye enkeltsaker inn i 2023.
Voksenteamet hadde en økning på 29 % fra 2022. En stor andel av sakene i voksenteamet er innbyggere som selv er foreldre og mange gjelder unge voksne. Barn- og ungeteamet har hatt en økning på 20 % fra 2022. Vurderings- og behandlingstilbudet har variert mellom en enkelt konsultasjon til ukentlige terapitimer over tid. De fleste sakene i barneteamet medfører arbeid både med foreldre og barn/ungdom. Mange av sakene i begge team innebærer samarbeid med andre tjenester. Ventetiden, særlig på individuell oppfølging, har økt jevnt gjennom hele 2023. Antall henvendelser har økt de senere årene i begge team. Dette har tidvis medført lang ventetid, særlig i voksenteamet. Grunnet den sterke økningen i antall henvendelser til FPH de siste årene, vil tjenesten i 2024 ta i bruk et digitalt henvendelsesskjema, og i mindre grad foreta vurderingssamtaler over telefon.
Lokale tall Fra Nedre Romerike BUP viser at det har vært en økning i henvisninger fra 2019 til 2023 på 41,2%. Fra 2022 til 2023 økte antall henvisninger til BUP Nedre Romerike med 10,3%.
Psykiske plager og lidelser over tid
Kommunehelsas siste tilgjengelige tall frem til 2020 viser at det har vært en økning i rapporterte plager og lidelser i aldergruppen 15-24 år fra 2015. Økningen gjenspeiler tendensen i sammenlikningskommunene, fylket og på landsbasis, og kan muligens forklares gjennom økt søkelys på (og mindre stigma knyttet til) psykisk helse de senere årene (Kilde: Kommunehelsa). Lørenskog hadde imidlertid langt færre innbyggere med rapporterte psykiske plager og lidelser i primærhelsetjenesten enn sammenligningskommunene, fylket og landet ellers. En satsing på god psykisk helse med tidlig tverrfaglig samarbeid er trolig en del av forklaringen på de gode resultatene i Lørenskog før pandemien. Bred ungdomssatsning i kommuneplanen er en viktig prioritering.
Forskning viser at både miljørelaterte og individuelle faktorer er avgjørende for god psykisk helse. De miljørelaterte faktorene er å leve i et samfunn preget av støtte, tillit og samhold, sosial integrasjon, mulighet for utfoldelse og bruk av egne evner, samt ha et nettverk. De individuelle faktorene er mulighet og evne til mestring og kontroll over eget liv, god helse og god selvfølelse.
Colourbox.com
Selvmord
Depresjon, angst, rusmiddelbruk, enkelte personlighetsforstyrrelser og andre psykiske plager er sentrale risikofaktorer for å begå selvmord. Grunnen til at noen forsøker å ta livet sitt er ofte sammensatt, og ofte vil det være mer en risikofaktor til stedet. Når flere risikofaktorer opptrer sammen øker det risikoen for selvmord. Tidligere selvmordsforsøk, tidligere selvskading, belastende livshendelser (for eksempel samlivsbrudd, omsorgssvikt, mobbing, vold), alvorlige somatiske sykdommer anses alle også som risikofaktorer for å eget liv.
Tall fra FHI rapporterer om at median alder for selvmord var 47 år i 2016 og at selvmordsraten er høyere for menn enn for kvinner i alle aldersgrupper, når vi ser bort fra den aller yngste aldersgruppen. Selvmordsratene er svært lave for de aller yngste (0-14 år). I aldersgruppene 25-74 år er det om lag 21 selvmord blant menn per 100 000 per år, mens raten for kvinner ligger på om lag 9 per 100 000. Hos de aller eldste er antall per 100 000 betydelig høyere blant menn enn hos kvinner [1].
Kommunens psykososiale kriseteam som håndterer saker hvor det har forekommet brå dødsfall i form av ulykker, drap eller selvmord, har hatt en betydelig økning i antall saker de siste par årene. Fra 2022 til 2023 var det en økning på 50 % i antall saker. Prioriterte grupper i den voksne befolkningen er voksne i akutt krise, unge voksne som er i ferd med å falle ut av utdanning eller arbeid, gravide, og voksne som har små barn. Prioriterte grupper i barnebefolkningen er barn i akutte kriser, de yngste barna, skolestartere, barn med økende skolefravær, samt barn og ungdommer med brått fall i funksjonsnivå.
[1] Nasjonale tall, tall for Lørenskog kommune er ikke tilgjengelig.