5. Kulturminnevern

5.1 Definisjoner

Begrepet «kulturlandskap» omfatter derfor både det næringsgrunnlaget som menneskene har utviklet landskapet på bakgrunn av, og de bygg og anlegg som er en del av denne sammenhengen. I kulturlandskapet er også byggeskikken et viktig element. Begrepet «kulturlandskap» brukes særlig om jordbrukslandskapet.

For øvrige definisjoner og forklaringer, se ordliste:

5.2 Lover og føringer

5.2.1 Lovverk

Lov om kulturminner (kulturminneloven)

Kulturminnelovens formål er å sikre at kulturminner og -miljøer med deres egenart og variasjon blir vernet både som en del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Loven skal sikre varig vern av et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer.

Loven tar først og fremst for seg fredede kulturminner. Følgende kulturminner er automatisk fredet etter loven, § 4:

• faste kulturminner fra inntil 1537 (reformasjonen)
• stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden 1537–1649
• samiske, faste kulturminner fra 1917 eller eldre

Fredningen gjelder også en sikringssone som går fem meter regnet fra kulturminnets synlige ytterkant.

Kulturminnelovens § 3 sier at Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.

Ved planlegging av offentlige og større private tiltak er man pliktig å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredede kulturminner.

Kulturminneloven gir også anledning til å frede nyere tids kulturminner (§ 15).

Ved riving eller vesentlige endringer av bygninger fra før 1850, er det etter kulturminnelovens § 25 meldeplikt til fagmyndighet, det vil si til fylkeskommunen.

Inne i Lørenskog kirke Siri Adorsen / Lørenskog kommune

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Plan- og bygningsloven er kommunenes viktigste verktøy når det gjelder forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Kommunen har i dag et ansvar for vedtak om bruk og vern av kulturminner gjennom formålsparagrafen i plan- og bygningsloven (§ 2) som blant annet sier:

Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. 

Loven er et virkemiddel for å få avklart ulike arealbruksinteresser. Gjennom loven kan kommunen regulere et område med et kulturminne eller et kulturmiljø til en hensynssone med formål bevaring:

• § 11-8 (om kommuneplan): Det kan fastsettes følgende hensynssoner: (...) Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.
• § 12-5 (om reguleringsplan): Arealformål kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner. I nødvendig utstrekning angis områder for: (...) 5. landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg, herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet.
• § 12-7 (om reguleringsplan): I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: (...) 6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur.

Våningshuset på Mellom-Hammer Siri Adorsen / Lørenskog kommune

Andre paragrafer som er særlig relevante for kulturmiljø og kulturminner:

• § 3-1: Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. (...) skal planer etter denne lov: (...) b)    sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer.
• § 11-9: Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: (...) 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø.
• § 29-2: Visuelle kvaliteter. Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
•  § 31-1: Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart.

Lørenskog kapell Siri Adorsen / Lørenskog kommune

Forskrift om byggesak (Byggesaksforskriften SAK 10)

Kapittel 19 omhandler kommunenes adgang til å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygninger. Formålet er at bygninger med høy bevaringsverdi ikke skal gå tapt på grunn av unnlatt sikring eller istandsetting.

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven)

Naturmangfoldlovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur (§ 1).

Paragrafer i loven som er særlig relevante for kulturminner og kulturlandskap:

• § 33 (mål for områdevern) sier at verneområder skal bidra til bevaring av natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene.
• § 36: Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart.
• § 47: Som skjøtsel kan foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep.

Ruiner etter sagbruk langs Ellingsrudelva Siri Adorsen / Lørenskog kommune

5.2.2 Internasjonale føringer

Faro-konvensjonen

Faro-konvensjonen fra 2005 er Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet. Norge sluttet seg til konvensjonen i 2008. Her plasseres mennesker og menneskelige verdier i sentrum av et utvidet kulturarvsbegrep. Konvensjonen understreker kulturarvens verdi og potensial når den brukes på en klok måte som ressurs for bærekraftig utvikling og livskvalitet i et samfunn som er i stadig utvikling.

I konvensjonens formål er partene blant annet enige om å:

• erkjenne at rettigheter knyttet til kulturarv er en iboende del av retten til å delta i kulturlivet, som fastsatt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter,
• erkjenne et individuelt og kollektivt ansvar for kulturarven,
• fremheve at vern av kulturarven og en bærekraftig bruk av den har som mål å skape menneskelig utvikling og livskvalitet.

UNESCO-konvensjonen

UNESCOs konvensjon om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk er fra 20. oktober 2005. Konvensjonen fokuserer på nødvendigheten av å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Den sier også at kulturaktiviteter, -varer og -tjenester både har en økonomisk og en kulturell verdi, og derfor må de ikke behandles som om de kun har en kommersiell verdi. Norge sluttet seg til konvensjonen i 2006.

Gamle Ra-Gla Siri Adorsen / Lørenskog kommune

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Flere av målene har tiltak som er relevante for kulturarven:

Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn:

• Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv.
• Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en integrert politikk og plan med sikte på inkludering, bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til klimaendringer (...).

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon:

• Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk.

5.2.3 Nasjonale mål og føringer

Stortingsmelding nr. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken

Meldingen ble vedtatt i Stortinget våren 2020. Meldingen bygger videre på rammene som ble lagt for kulturminnepolitikken i Stortingsmelding nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner. De nye kulturmiljømålene er:

• Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.
• Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.
• Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

«Kulturmiljø» brukes her som en samlebetegnelse på kulturminner, kulturmiljøer og landskap.

De nye målene understreker:

• menneskers rett til å ha en kulturarv og deres mulighet til å engasjere seg
• at kulturmiljø er et felles gode
• samfunns- og arealplanleggingens betydning for å ivareta et mangfold av kulturmiljø
• ansvaret for å følge opp FNs bærekraftsmål
• at et mangfold av kulturminner, kulturmiljøer og landskap skal tas vare på som ressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk

Regjeringen viser i sitt arbeid med planen til nye utfordringer: klimaendringer, urbanisering, demografiske endringer og en stadig økende digitalisering. I en virkelighet der klimaendringer er vår tids største utfordring, må ressurseffektivisering og gjenbruk være bærende prinsipper i fremtidens kulturminnepolitikk.

Internasjonal basar på Skårer gård 2013 Siri Adorsen / Lørenskog kommune

Stortingsmelding nr. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste

St.meld. nr. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste legger vekt på hvor viktig det er at kommunene har oversikt over kulturminnene sine i kulturminneplaner. Stortings-meldingen vektlegger også styrking av den kommunale kompetansen på kulturminnefeltet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging 2019—2023

Her sies det blant annet at regjeringen forventer at:

• kommunene identifiserer og tar hensyn til viktig naturmangfold, friluftslivsområder, overordnet grønnstruktur, kulturhistoriske verdier, kulturmiljø og landskap i planleggingen.
• kommunene sikrer viktige jordbruksområder og kulturlandskap i landbruket gjennom langsiktige utbyggingsgrenser.
• kommunene vektlegger arkitektur og kvalitet i de bygde omgivelsene, og planlegger med utgangspunkt i stedenes særpreg, kulturhistoriske elementer og viktige landskapstrekk. Eldre bebyggelse og bystrukturer vurderes som ressurser i en sirkulær økonomi.

Bøndernes hus Siri Adorsen / Lørenskog kommune

5.2.4 Regionale mål og føringer

Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus: Strategier, retningslinjer og handlingsprogram 2019–2024

Planen ble vedtatt i 2019. Dette er en forenklet rullering av fylkesdelplanen, hvor kun strategier, retningslinjer og handlingsprogram ble rullert. De prioriterte kulturminne-temaene er:

1. Verdifulle kulturminner i tettstedene
2. Landbrukets kulturminner og kulturlandskap
3. Kystkultur
4. Etterreformatorisk arkeologi
5. 1900-tallets kulturminne, særlig prioritert er etterkrigsbebyggelse, rådhus, forsamlingslokaler og skoler, krigstid/kald krig og fritidsbebyggelse
6. Klima, miljø og bærekraft
7. Nye oppgaver

Gamle Solheim skole Siri Adorsen / Lørenskog kommune

Spor for framtiden. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2007–2018

Hovedmålet for den framtidige kulturminnepolitikken i Akershus fylkeskommune er:

Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping.

Det er også utarbeidet fire innsatsområder, som har hvert sitt delmål:

• Bevaring: Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus.
• Forvaltning: Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.
• Formidling: Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen for dens betydning i samfunnet.
• Verdiskaping: Ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv.

Maskinhallen til tidligere Fjeldhammer Brug Siri Adorsen / Lørenskog kommune

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Planen ble vedtatt i 2015. Lørenskog ligger innenfor det såkalte bybåndet mellom Oslo og Lillestrøm og er blant planens prioriterte byer og tettsteder hvor det skal legges til rette for høyere vekst. Blant kvalitetskrav til sentrumsområder nevnes ivaretakelse og bruk av kulturminner. Videre sier planen at:

Eksisterende bebyggelse og bymiljøer, med visuelt mangfold og historiske spor, kan være virkemidler når kvaliteten i byer og tettsteder skal styrkes. Stedene bør brukes aktivt i planleggingen.

Planen sier også at kulturminner og kulturmiljøer skal søkes bevart, at de representerer miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier og at de er med på å gi steder særpreg og egenart.

5.2.5 Kommunale mål og føringer

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret 4. november 2020.

I visjonen om at Lørenskog skal være en grønn kommune står følgende:

• Marka og andre naturområder skal sikres i arealstrategier og arealforvaltning. Grønne lunger og sammenhengende natur- og kulturlandskap skal bidra til gode boområder og mulighet for rekreasjon i nærmiljøet.
• Grønne næringer er viktige partnere for kommunens bevaring av skog, natur og kulturlandskap, og for å oppnå klimamål.

I visjonen om at Lørenskog skal være en mangfoldig kommune står følgende:

• Kulturtilbudet til alle grupper av befolkningen skal gjenspeile både nytt og gammelt, og lokal kulturarv og gamle tradisjoner skal løftes frem til glede for nye generasjoner i Lørenskog.

Under satsingsområdet «Tilhørighet og fellesskap» står det at:

• Samtidig skal vi ta vare på og fremme den gamle kulturen, med lokal kulturarv og fokus på gamle tradisjoner innen håndverk og jordbruk, med utgangspunkt i miljøet som har vokst opp rundt Skårer gård og Lørenskog bygdemuseum.

Formidling for elever på Skårer gård Siri Adorsen / Lørenskog kommune

Temaplan landbruk 2017–2028

Landbruksplanen ble utarbeidet av Regionkontor landbruk og vedtatt 15. november 2017. Planen sier blant annet følgende om kulturminner i landbruksområdene:

• Det er viktig å sikre at disse kulturminnene blir ivaretatt og skjøttet.
• Problemstillingen omfatter også ivaretakelse av eldre plasser og ferdselsårer i Lørenskogs del av Østmarka.

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2019–2023

Kommunedelplanen ble vedtatt av kommunestyret 19. juni 2019. Planen viser at kulturminner kan knyttes til friluftsliv og folkehelse og at tilgjengeliggjorte kulturminner kan bidra til en bedre turopplevelse. Videre sier planen at:

• Ved planlegging og rehabilitering av ferdselstraséer, herunder vurdering av plassering i terrenget, bredde og dekke, skal hensynet til det uorganiserte friluftslivet, vern av naturverdier, landskapsverdier og kulturminner veie tyngst.

Skulerudstua Siri Adorsen / Lørenskog kommune

5.3 Aktører i kulturminnevernet

5.3.1 Riksantikvaren

• Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken. 
• Riksantikvaren utøver den nasjonale kulturminnepolitikken besluttet av Stortinget og regjeringen. 
• Riksantikvaren har fullmakt til å frede faste og flytende kulturminner ved enkeltvedtak eller forskrift. 
• Riksantikvaren kan stoppe kommunale planer ved innsigelse hvis nasjonale kulturminneinteresser er truet.
• Riksantikvaren forvalter kulturminner og -miljøer av nasjonal verdi. Flere av Riksantikvarens forvaltningsoppgaver ble 1. januar 2020 overført til fylkes-kommunene, men de vil beholde forvaltningsansvaret for kulturminner av særlig stor nasjonal verdi og kulturminner det kreves en særskilt spisskompetanse for å forvalte. 
• Riksantikvaren beholder inntil videre forvaltningsansvaret for de fire store middelalderbyene Oslo, Bergen, Tønsberg og Trondheim samt bevarte middelalderkirker.

Lørenskog kirke Siri Adorsen / Lørenskog kommune

5.3.2 Fylkeskommunen

• Fylkeskommunen har ansvaret for den regionale kulturminnepolitikken og skal ivareta nasjonale og regionale kulturminneinteresser i plan- og byggesaker.
• Fylkeskommunen er delegert myndighet etter kulturminneloven i flere saker som angår kulturminner, og fører tilsyn med fredede kulturminner.
• Fylkeskommunen kan igangsette fredning og foreta midlertidig fredning.
• Fylkeskommunen har en viktig rolle som veileder overfor kommuner og tiltakshavere.
• Fylkeskommunen har innsigelsesmyndighet i kommunale plansaker.
• Fylkeskommunen overtok etter 1. januar 2020 en rekke av Riksantikvarens oppgaver, herunder forvaltningsansvaret for byanlegg, kirkegårder og kirkesteder og ruiner fra middelalderen (Riksantikvaren beholder inntil videre ansvaret for middelalderkirker og de fire store middelalderbyene), profane trebygg fra middelalderen, vernede skip og de fleste forskriftsfredede bygg i statlig eie.
• Fylkeskommunen overtar også dispensasjonsmyndigheten for automatisk fredede kulturminner som ikke er av særlig stor nasjonal verdi, samt myndigheten til å gi pålegg om retting/tilbakeføring av ulovlige tiltak på automatisk fredede kulturminner.
• Fylkeskommunen overtar også behandlingen av søknader innen flere tilskuddsordninger.

Gravrøys i Haneborgåsen Siri Adorsen / Lørenskog kommune

5.3.3 Kommunen

• Kommunen har hovedansvaret for bevaring av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i lokalsamfunnet. Dette gjelder kulturminner på alle nivåer (av nasjonal, regional og lokal verdi).
• Kommunens viktigste verktøy for å kunne ivareta kulturminner og -miljøer er plan- og bygningsloven.
• Kommunen har gjennom sin arealplanlegging og byggesaksbehandling ansvar for at det blir tatt hensyn til kulturminner og kulturmiljøer ved utarbeidelse av arealplaner og ved behandling av dispensasjonssøknader og byggesaker.
• Kommunen har ansvaret for å ta vare på et representativt utvalg av kulturarven, fra ulike epoker, sosiale lag, næringer og etter ulik byggeskikk og arkitektur.
• Kommunen har som lokal landbruksmyndighet en sentral rolle i forvaltningen av landbrukets tilskuddsordninger til kulturminner og kulturlandskap, samt behandling av søknad om nydyrking.

Vasshjulet i Losby Siri Adorsen / Lørenskog kommune

5.3.4 Eiere

• Statlige sektorer er pålagt å utarbeide landsverneplaner for sine kulturminner. Kulturminnene er valgt ut og kartlagt av sektoren i samarbeid med Riksantikvaren.
• Kommunene eier selv flere kulturminner og bør gå foran som et godt eksempel når det gjelder å ta vare på kulturminner i eget eie. Kirkelig fellesråd har ansvaret for kirkene og kirkegården.
• De fleste kulturminner har private eiere. Private eiere står dermed for den daglige forvaltningen av de fleste av landets kulturminner og de har dermed en meget viktig rolle i kulturminnevernet. Svært mange eiere er opptatt av å ta vare på sine verneverdige anlegg og legger ned til dels store ressurser på det.

Våningshuset på Skårer gård Siri Adorsen / Lørenskog kommune

5.3.5 Museer

• Museer har ansvar for samlingsforvaltning, kunnskapsproduksjon og formidling.
• I Lørenskog kommune har vi ett museum, Lørenskog bygdemuseum, som er en del av Museene i Akershus.

5.3.6 Lag og foreninger

• Den lokale frivilligheten er en viktig aktør i kulturminnevernet.
• Flere foreninger i Lørenskog bidrar gjennom å ta kulturminnene i bruk og ved å formidle den materielle og den immaterielle kulturarven.

Husflidslaget lærer bort lompebaking på Skårer gård Siri Adorsen / Lørenskog kommune

5.4 Utfordringer og muligheter for kulturminnevernet

5.4.1 Utfordringer

Det er høy befolkningsvekst i hele regionen, og Lørenskog har de siste årene vært blant kommunene med høyest befolkningsvekst i landet. Dette innebærer stor utbyggingsaktivitet og fortetting både nå og i fremtiden. Utbyggingspress kan lett komme i konflikt med verneinteresser, spesielt i sentrumsområdene. Her er det en stor utfordring både å få tatt vare på kulturminnene og å få innlemmet dem på en god måte i den nye bebyggelsen.

Etterkrigsbebyggelse på Rolvsrud Kristian Hvesser / Lørenskog kommune

Det er i kommuneplanen lagt opp til at mesteparten av boligveksten tas gjennom for-tetting i byggesonen. LNFR-områder, Marka og andre grøntområder skal ikke omdisponeres til utbyggingsformål. En vesentlig del av kommunens kulturminner er knyttet til jordbruket. Selv om landbruksområdene ikke er truet av fortetting, har også disse kulturminnene sine utfordringer. Effektivisering og strukturendringer i landbruksnæringen har ført til nye behov når det gjelder driftsbygninger. Dette fører til ønske om store ombygginger eller riving av bygninger samt bygninger i forfall.

Kulturminner trenger eiere som er interesserte i å bevare, vedlikeholde og bruke kulturminnene. Dette er også et økonomisk spørsmål. De fleste eiere av kulturminner er private, og det kan nok lett virke både overveldende og kostbart å ha ansvaret for å vedlikeholde kulturminnene. Det finnes noen tilskuddsordninger for istandsetting og vedlikehold av kulturminner (se oversikt vedlegg 9). Byantikvaren i Oslo erfarer ellers at antikvarisk vedlikehold ikke er fordyrende over tid. Selv om materialer og metoder er dyrere på kort sikt, så har løsningene gjerne lengre levetid enn alternativet.²

Klimaendringer kan også by på problemer for kulturminnene gjennom for eksempel mer sopp og råte, økt flom- og rasfare, insektskader og gjengroing. Her trengs økt kunnskap om emnet for å best mulig kunne forebygge problemene samt kunne sette inn tiltak som hjelper og ikke gjør vondt verre.

5.4.2 Muligheter

Flere nye rapporter har tatt utgangspunkt i nasjonale og internasjonale studier som viser sammenhengen mellom bevaring av kulturminner og de positive ringvirkningene det har for økonomien, miljøet, samfunnsutviklingen og sosial og kulturell verdiskaping.³ Dette er også vektlagt i Norges nye kulturmiljøpolitikk.⁴

Attraktive tettsteder er mangfoldige når det gjelder arkitektur, møteplasser og aktiviteter. Kulturminnene kan være med på å styrke stedets særpreg og kvaliteter, og de kan skape trivsel. Økt kunnskap om stedets historie og bevarte kulturminner kan bidra til stedets identitet samt gi innbyggerne et fellesskap og en tilhørighet. Alle steder har sine kvaliteter og særpreg. Den immaterielle kulturarven har en viktig rolle i å skape tilhørighet og opplevelser.

Fjellhamar gård Siri Adorsen / Lørenskog kommune

Kulturminner kan også knyttes til friluftslivet ved at de har en opplevelsesverdi og kan brukes som turmål. Folkehelsearbeid er en viktig oppgave for kommunen. I den delen av folkehelsearbeidet som gjelder fysisk aktivitet, er det lett å se for seg at kulturminner som er gjort tilgjengelige i form av skilting, turløyper forbi kulturminnene, formidling av kunnskap og lignende kan bidra til å forbedre opplevelsen til turgåeren. Universell utforming spiller også en viktig rolle her for at alle skal få ta del i opplevelsene.

Kulturminner har en fellesverdi, men de kan også ha en økonomisk verdi for eierne. Studier i inn- og utland har vist at bevaringsstatus øker markedsverdien på boliger.⁵ Det viser seg også at boliger som ikke har en bevaringsstatus, men som ligger i et område med mange bevaringsverdige bygninger, nyter godt av økt markedsverdi. Dette sier noe om den arkitektoniske og håndverksmessige kvaliteten på de bevaringsverdige bygningene, og at dette er noe markedet verdsetter. En annen årsak til økt markedsverdi er at bevaringsverdige bygninger og vernestatus antas å sikre området mot uønskede byggetiltak som forringer stedet. Videre sier det noe om at mange setter pris på særpreget og de trivelige miljøene som kulturminner kan gi.

Kulturminner som står tomme og som ingen passer på, vil forfalle. Vern gjennom bruk er viktig, men det er da viktig å finne bruksområder som ikke forringer kulturminnet. Hvis man lykkes vil man, i tillegg til å bevare kulturminnene, kunne skape arbeidsplasser, ny produksjon og verdiskaping. Dette kan være innen mange bransjer, som turisme, restaurerings- og vedlikeholdsarbeid, kulturnæring, matproduksjon og serveringsbransjen, overnattingssteder og friluftsliv.

Losby gods Siri Adorsen / Lørenskog kommune

Bruk og vedlikehold av bygninger er også en viktig del av forvaltningen av kulturlandskapet. For at kulturlandskapet skal kunne bevares, kreves det at landskapet holdes i hevd gjennom menneskelig aktivitet. Her er det viktig å holde seg innenfor det som kan karakteriseres som bærekraftig i det aktuelle landskapet, slik at landskapets kvaliteter opprettholdes.

Også i et miljø- og klimaperspektiv kan kulturminnene representere en ressurs. Eksisterende bygningsmasse har en stor verdi som karbon- og ressurslager, mens riving og nybygging skaper betydelige miljøpåkjenninger. Globalt står byggebransjen for 30 % av klimagassutslippet, 30 % av avfallet, 40 % av energiforbruket og 40 % av bruken av naturressurser.⁶ Nyere Nyere studier har vist at gjenbruk og renovering av eksisterende bygninger ofte er bedre for miljøet enn nybygg.⁷ Verneverdige bygninger kan ha en del restriksjoner, men også disse kan gjøres mer energieffektive og klimavennlige, ofte med relativt enkle grep.⁸ Regjeringen presiserer at gjenbruk av eksisterende bygningsmasse, inkludert verneverdige anlegg, er viktig for å redusere klimagassutslippene.⁹

¹ Christensen (2002) s. 202.

² Nome & Stige (2016) s. 194.

³ F.eks. NIBR (2016) og Europa Nostra (2015/2016).

⁴ Stortingsmelding nr. 16 (2019–2020).

⁵ Nome & Stige (2016) s. 191–211. Studien gjelder boliger i Oslo, men den viser også til tilsvarende resultater i England, Danmark og Sverige. Menon Economics (2017) har casestudier i fire byer.

⁶ Akershus fylkeskommune (2018) s. 61.

⁷ The Preservation Green Lab m.fl. (2011); SuHiTo (2011–2012); Europa Nostra (2015/2016); Berg & Fuglseth (2018).

⁸ Riksantikvaren (2013c).

⁹ Stortingsmelding nr. 16 (2019–2020), s. 21, s. 50ff.