Sterk stedsidentitet med et levende sentrum og attraktive destinasjoner og knutepunkter

Arealstrategien

Kommuneplanens arealstrategi er fundamentet for en bærekraftig arealpolitikk som støtter opp under FNs bærekraftsmål. Strategien fremmer en bærekraftig boligvekst og fortetting rundt kollektivknutepunkter, samtidig som den beskytter matjord, kulturlandskap og naturverdier. Den definerer også hvor ulike typer handel og næring skal lokaliseres for å støtte utviklingen av knutepunkt og lokalsentre.

Lørenskog sentrum er kommunesenter og bymessig midtpunkt i kommunen. Samtidig skal de andre lokalsentre som Fjellhamar og Lørenskog stasjon/Skårerødegården videreutvikles og være lokale servicesentre og møteplasser i sine områder. Kommunen ønsker en arealeffektiv næringsutvikling i tråd med prinsippet om rett virksomhet på rett plass der lokalsenterfunksjonene skal styrkes uten å undergrave Lørenskog sentrum.

Tilbakemeldinger fra næringslivet viser et stort behov for å styrke offentlig kommunikasjon mellom de ulike destinasjonene i kommunen. Arealstrategien viser at forbindelser mellom togstasjoner, bussterminal og sentre skal ha god tilgjengelighet, bussforbindelser og tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk. I samarbeid med Ruter jobber kommunen med utredning av forlengelsen av T-bane fra Ellingsrud til Lørenskog. Utredingen er planlagt ferdigstilt i løpet av 2025.

Næringslivet er opptatt av tilgang og priser på næringslokaler og næringstomter i Lørenskog. Kommunen har begrenset tilgang på nye arealer og lokaler, men vil vurdere hvordan næringslivets behov kan imøtekommes i areal- og reguleringssaker. Kommunen forventer at næringsbygg og -områder bidrar til områdekvaliteter og god stedsutvikling på lik linje med boligbygg. I kommunens retningslinjer for bokvalitet fremkommer blant annet hvordan flerfunksjonelle områder kan skape byrom som gir steder unik identitet. Kommunen vil styrke samarbeidet med bolignæringen og eiendomsaktører om bedre boområder, smart byutvikling, flerbruk og tilpassede boliger for å dekke fremtidens behov. 

Legge til rette for et fremtidsrettet næringsliv i Lørenskog

En tydelig identitet er viktig for å posisjonere kommunen i hovedstadsområdet og tiltrekke seg nye bedrifter og investeringer, samt for å styrke tilhørighet, fellesskap og stolthet blant de som bor i Lørenskog. På grunn av kommunens formidable befolkningsvekst de seneste årene, er det ekstra viktig å jobbe målrettet med dette.

Lørenskog sentrum​

Historie og kjennetegn

Skårer gård, med røtter tilbake til sen vikingtid, er et viktig kulturminne i Lørenskog sentrum, og en del av det desentraliserte Lørenskog bygdemuseum. Gården fungerer nå som møteplass for innbyggerne og som arena for kulturarrangementer.

Solheimsenteret ved Skårersletta og Høyblokkene på Skåreråsen fra 1960- og 1970-tallet, er tidstypiske landemerker og gjenspeiler Lørenskogs utvikling fra «bygd til by».

I 1972 ble kommuneadministrasjonen flyttet fra Fjellhamar til det nye rådhuset på Kjenn. Rådhuset er plassert i idylliske omgivelser ved rådhusparken og Langvannet. Litt lengre sør, i hver sin ende av Skårersletta, ble kjøpesentrene Metro og Triaden etablert på slutten av 1980-tallet. Begge sentrene har gjennomgått omfattende rehabilitering og arealutvidelse siden den gang.

Bussterminalen, som er sentralt plassert ved krysset mellom Solheimveien og Skårersletta, sto ferdig i 2010 og ble etablert som en viktig brikke i sentrumsutviklingen. Året etter åpnet Lørenskog hus dørene. Huset inneholder blant annet bibliotek, kulturhus, kino, musikk- og kulturskole, og flere av kommunens administrative tjenester. Opprettelsen av Lørenskog hus var et resultat av et ønske om å skape et levende og inkluderende samlingspunkt for alle innbyggerne i Lørenskog.

Arbeidet med oppgradering av Skårersletta startet i 2021. Målet var å utvikle veien til en hyggelig og levende sentrumsgate med brede fortau, sykkelfelt og trær. Åpningen av nye Skårersletta ble markert med en stor og vellykket folkefest sommeren 2024.

Næringsutvikling og fremtidig identitet

Lørenskog sentrum har utviklet seg til å bli hjertet av kommunen, og gjennomgikk i 2024 en dynamisk transformasjon for å styrke sin rolle som kommunesenter. Sentrum skal være et attraktivt og bærekraftig område som støtter oppunder kommunens visjon som grønn, trygg og mangfoldig, med kulturdrevet stedsutvikling.

Sentrumsområdet tilbyr gode byrom, med et mangfold av tilbud og tjenester. Det er utarbeidet en strategi for Levende sentrum i Lørenskog som har dannet grunnlag for fremtidsrettet byutvikling som sikrer eierskap blant aktører og interessenter. Lørenskog kommune og Lørenskog i Utvikling jobber mot følgende mål i strategien for et levende sentrum:

• et fremtidsbilde for Lørenskog sentrum som danner grunnlag for en felles identitet
• gode offentlige rom med bygater, parker og torg med aktiviteter og besøkende både på dag- og kveldstid
• et konkurransedyktig og velfungerende sentrumsområde med et bredt utvalg av offentlig og private tilbud og tjenester
• et sentrum som gjenspeiler kulturen og mangfoldet i Lørenskog
• et samarbeid mellom kommune og relevante aktører som snakker godt sammen

Drone natt Skårersletta Farid Dino Omer, Lørenskog kommune

Lørenskog stasjonsområde​

Historie og kjennetegn

Lørenskog stasjonsområde, tidligere kjent som Skårerødegården, er preget av en transformasjon fra gårdsdrift til et område formet av jernbane, industri og boligutvikling. Det som står igjen etter Skårerødegården er hovedhuset fra 1749 og et stabbur fra før 1900.

Etableringen av Robsrud stoppested i 1898, senere Lørenskog stasjon, markerte et vendepunkt for området. Jernbanen knyttet Lørenskog tettere til Oslo og la til rette for befolkningsvekst og industri. Excelsior Limfabrikk, som lå mellom jernbanen og Ellingsrudelvas utløp i Langvannet, var på begynnelsen av 1900-tallet den største arbeidsplassen i Lørenskog. Siden 2010 har det skjedd en omfattende utvikling av området, med blant annet ny skole og flere hundre nye boliger. Etableringen av skiarenaen SNØ med tilhørende virksomheter har tilført en unik næringsklynge med utgangspunkt i ski- og vinteridrett.

Næringsutvikling og fremtidig identitet

Lørenskog stasjonsområde skal forsterkes som kollektivknutepunkt og skal være et attraktivt lokalsenter med boliger, hotell og et variert næringsliv. Området skal være et knutepunkt for næringsaktører innen sport og helse som skal utveksle kunnskap og erfaringer. Sambruk, flerbruk og inviterende fasader i førsteetasjene skal bidra til å skape en levende bydel gjennom hele døgnet. Skiarenaen SNØ er en viktig attraksjon med regional, nasjonal og internasjonal interesse, og gir området et unikt potensial for næringsutvikling knyttet til turisme, idrett og helse. Destinasjonen skal være et knutepunkt for kunnskaps- og innovasjonsmiljøer.

Illustrasjon av Snøbyen Snøbyen

Fjellhamar ​

Historie og kjennetegn

Fjellhamarelva har vært sentral for utviklingen på Fjellhamar, med gårdsmøller og vannsager som har brukt elva som kraftkilde. Fjellhamar Bruk er en tidligere pappfabrikk som ligger ved Fjellhamarelva, og har historie tilbake til et sagbruk fra 1520. Pappfabrikken ble etablert i 1895, den har vært en viktig hjørnesteinsbedrift i Lørenskog og har bidratt sterkt til at Lørenskog ble skilt ut som kommune i 1908.

Kommuneadministrasjonen i Lørenskog lå tidligere på Fjellhamar, i hovedbygningen på Fjellhamar hovedgård, men ble flyttet til det nye rådhuset på Kjenn i 1972.

Området har historisk sett vært et industriområde, men er nå i en overgangsfase mot mer moderne bruk. Med nye skolebygg, idrettsanlegg og møteplasser, er Fjellhamar i ferd med å bli et levende lokalsenter som balanserer mellom bevaring av historisk arv og behovet for utvikling.

Næringsutvikling og framtidig identitet

Fjellhamar skal være et lokalsenter med boliger, handels-, service- og kulturtilbud. Jernbanen og Fjellhamar stasjon er et sentralt fortrinn for Fjellhamar som lokalsenter. Dette fortrinnet skal styrkes, blant annet ved å etablere bedre krysningspunkter over jernbanen for å binde sammen området.

Det er igangsatt et samarbeid mellom kommunen og de private eierne av Fjellhamar Bruk for å fremme kulturdrevet stedsutvikling, og det er et potensiale for en videreutvikling av kulturnæringen i dette området.

Fjellhamar Bruk Knut Neerland

Visperud

Historie og kjennetegn

Navnet Visperud stammer fra en tidligere husmannsplass under gården Robsrud. Visperud ligger langs Ellingsrudselva, på grensen mellom Lørenskog og Oslo. Selv om elva og kommunegrensen skiller Visperud fra Karihaugen, oppfattes disse næringsområdene som sammenhengende.

Næringsutvikling og framtidig identitet

Visperud skal være fremtidens næringsområde i Lørenskog. Planer for en T-banestasjon vil styrke områdets tilknytning til resten av regionen. Visperuds sentrale beliggenhet, på kommunegrensen mellom Lørenskog og Oslo og med nærhet til folkerike områder, er en av områdets absolutte fordeler. Herfra kan nesten en fjerdedel av Norges befolkning nås innenfor en radius på 25 km. Dette er et konkurransefortrinn som få andre områder har og det videre utviklingspotensialet er fremdeles stort.

I Visjon for Visperud har kommunen vedtatt prinsipper for utviklingen, som inkluderer arbeidsplassintensive næringer og en visjon om et pulserende næringsliv som støtter lokalsamfunnet. En sentral del av visjonen er å etablere samleterminaler ("Logistikk sentral") for sisteledds-distribusjon. Intensjonen er at varer fra ulike leverandører samles og sorteres på disse terminalene før de distribueres videre med miljøvennlige transportmidler. Dette skal bidra til å redusere trafikkmengden, utslipp og støy i byområdene. Det legges vekt på å koble lokal produksjon og lokale leverandører til samleterminalene for å skape synergieffekter og styrke den lokale økonomien.

Farid Dino Omer, Lørenskog kommune

Ahus-området

Historie og kjennetegn

Ahus-området er en samlebetegnelse for områdene Ahus, Nordbyhagen og deler av Torshov. På vest, sør og østsiden er området omkranset av jordbrukslandskap, med Losbyelva og Fjellhamarelva som viktige blågrønne elementer i området. Mot nord ligger Fjellhamar med Fjellhamar stasjon.

Næringsutvikling og framtidig identitet

Området er kjent for Akershus universitetssykehus (Ahus), og er et område med betydelig utviklings- og fortettingspotensial innenfor allerede utbygde arealer. Området er en bærekraftig campus som støtter Ahus sin kjernevirksomhet, og som muliggjør samarbeid og innovasjon innen helse, forskning og teknologi. Det er etablert et flerfunksjonelt område med en blanding av sykehus-/helsetjenester, forretning, kontor, barnehage og boliger for å skape synergieffekter og et levende miljø. Området har vedtatte føringer om at videre utvikling skal skje ved fortetting og transformasjon av eksisterende utbygde områder, fremfor nedbygging av grønt- og naturområder. Mulighetsstudie for Ahus området.

Jonas Ruud, Lørenskog kommune

Losbydalen

Historie og kjennetegn

Losbydalen er populært blant innbyggerne, og brukes av alt fra turgåere, skiløpere og syklister, til padlere, badegjester, golfere, ryttere, jegere og sopplukkere. Østmarka er vedtatt som nasjonalpark, og Losbydalen blir en inngang til denne parken. Losbylinja var en av Norges første jernbanelinjer, og gikk mellom Fjellhamar stasjon og Losby Sag ved Mønevann. I dag er det ingen spor etter driften, men området er populært for rekreasjon, og den gamle traseen brukes som turvei og skiløype. Det er foreslått å gjenopprette Losbylinja, og etablere et nasjonalparksenter.

Det gamle Vasshjulet på Losby er kommunens eldste arbeidsplass, og forbilde for det bærende elementet i kommunevåpenet. Det ble restaurert i 2020, og deretter brukt som teaterarena for ett nytt spel i 2023. Sammen med Losby Gods, golfbanen og Losby besøksgård tegnes konturene av et kulturmiljø som både bør bevares og utvikles. Losby Gods var tidligere et gods som på midten av 1800-tallet ble overtatt av Meyer-familien. Lorentz Meyer Boeck ble Lørenskogs første ordfører i 1908 da Lørenskog ble egen kommune. Losby Gods ble restaurert og sto ferdig som hotell i 1999. Losby Gods har mottatt en rekke priser og har fått internasjonal anerkjennelse.   

Næringsutvikling og fremtidig identitet

Losbydalen er definert som en destinasjon i tillegg til kommunens utviklings- og transformasjonsområder. Lørenskog kommune vil synliggjøre den etablerte og varierte næringen i Losbydalen, ikke som et utbyggingsområde, men som en allerede populær destinasjon med en rik kulturarv, inkludert landbruk og lokal matproduksjon. Lørenskog kommune skal bidra til en ønsket videreutvikling av Losbydalen som et destinasjons- og rekreasjonsområde med et rikt kulturtilbud for innbyggere og besøkende.

Farid Dino Omar, Lørenskog kommune

Alle illustrasjoner er laget av Maria Therese Torset-Granli, Lørenskog kommune