I 2022 kom en familie på syv til Lørenskog fra en flyktningleir i Afrika. Familien bestod av mor, far, fire sønner og en datter. Allerede da flyktning- og innvandrertjenesten møtte familien på Gardermoen la de spesielt godt merke til datteren på syv år.
– Hun var vanskelig å få kontakt med og smilte ikke. Vi opplevde dette som svært bekymringsverdig, forteller Shezana Islam, leder for flyktning- og innvandrertjenesten.
Et litt annerledes klassemiljø
– Ved skolestart begynte jenta på 2. trinn. Vi var veldig spente på hvordan det skulle gå med denne jenta på skolen. Det er ingen selvfølge at en som er helt ny i landet, glir rett inn i et miljø, forklarer Shezana.
Men denne jenta skulle få oppleve noe veldig fint når hun begynte på skolen i Lørenskog.
Lærer, elever og foresatte i den nye klassen hadde jobbet med inkludering fra første klasse av. De la vekt på at alle skulle delta, og hadde egne klasseregler for å ivareta et inkluderende miljø.
I friminuttene hadde de rullerende lekegrupper, slik at alle skulle ha noen å leke med. På den måten fikk jenta fra førsteskoledag være med på leken.
Når det var bursdager delte foreldrene ansvar for levering og henting. For jenta som kom fra en familie uten bil, ga dette henne mulighet til å være med i alle bursdager og aktiviteter på lik linje som de andre. Foreldrene i klassen ønsket at bursdager skulle være en arena for deltakelse og det å være sammen. Derfor hadde de blitt enige om at det kun skulle gis én felles gave. Så selv om jenta ikke hadde mulighet til å være med å spleise hver gang, kunne hun likevel delta uten å føle seg annerledes.
Overrasket av klassevenninne
– Vi vet at det er et stort press på bursdagsfeiringer og gaver, dette kan være en vanskelig situasjon for nyankomne i Norge.
Jenta hadde mulighet til å delta i andres bursdager, men når hennes egen dag kom, en lørdag i september, hadde hun ingen feiring planlagt.
– Det krever både penger og plass for å lage en bursdagsfeiring, noe denne familien ikke hadde kapasitet til. Jeg kan forestille meg at det var vondt for jenta som hadde vært i de andres feiringer, sier Shezana.
Likevel hadde en klassevenninne fått med seg at jenta hadde bursdag, og ville lage en feiring for henne. Den morgenen ringte det på døra, og det jenta kunne se var nok langt fra det hun forestilte seg. Der sto klassevenninnen og hele hennes familie med ballonger og gaver. De sang bursdagssang og omfavnet henne med klemmer og glede.
– Den lille jenta smilte fra øre til øre, og ikke nok med det, hun hoppet av glede, forteller Shezana rørt.
Skape trygghet og tilhørighet
Det at noen ser henne, husker bursdagen hennes, vil leke med henne, gir jenta en følelse av tilhørighet. Takket være elevene, læreren og de foresatte har hun i dag gode venner, og deltar på lik linje som de andre barna i klassen. Medelevene heier henne frem og hun snakker godt norsk.
Shezana som har fått følge jentas utvikling tett, blir rørt av innbyggernes innsats.
– Hvis alle -, naboer, klassekamerater, foresatte, lærere, opptrer som ett lag rundt barna, lykkes vi med inkludering og skaper trygge barn, forklarer hun.
Vi trenger at alle løfter blikket, og tar litt ansvar for de som kan stå i fare for å falle utenfor.