Vi beveger oss mot en samskapingskommune, hvor vi sammen finner løsninger. Dette representerer et paradigmeskifte - fra å være en ren servicekommune til bli en lærende organisasjon. Vi ønsker å lytte, løse, lære og lede på nye måter for å møte fremtidens utfordringer.
En god oppvekst er ikke noe kommunen gir til barn og unge. Det skaper vi sammen med innbyggerne. De gode løsningene skal finnes i samspill mellom mennesker hvor fokus ikke er på systemet, men på innbyggernes ressurser og de relasjoner som innbyggeren inngår i. For å lykkes med dette må vi alltid stille oss disse spørsmålene:
Lytte: Hvem kan vi lytte til for å få bedre innsikt?
Løse: Hva er hovedutfordringen, og hvem kan bidra til å løse den?
Lære: Hvordan kan vi benytte innsikten vi tilegner oss fortløpende?
Lede: Hvilken type organisering og ledelse trenger vi?
Samskapelse mellom kommunen og innbyggerne kan skape verdier som øker livskvaliteten for innbyggerne, og gi følelse av mestring hos ansatte. Hvordan kan vi måle denne verdien av hva en innbygger og en ansatt har skapt? Hvordan måler vi verdier som ikke er i kroner og øre? Er en viktig lederoppgave å etterspørre hvor mye livskvalitet ansatte har skapt sammen med innbyggere?
Kan opplevelsen av livskvalitet bli en like viktig måling som den økonomiske?
Å lytte på nye måter
Dette handler blant annet om å være oppriktig nysgjerrig på barn og unges perspektiver og vise at vi vil forstå dem. Vi må stille spørsmålet «Hva er viktig for deg?» slik at det ikke er kommunen eller de voksne som alltid kommer med de ferdige løsningene.
Innbyggerne vil ikke først og fremst forstå, men bli forstått.
Å løse på nye måter
Når vi selv vet hva som er viktig for barn og unge, har vi det beste grunnlaget for å løse på nye måter.
Skal vi nå målene om en trygg og god oppvekst for barn og unge i Lørenskog, må vi samarbeide med lag, foreninger, næringsliv, frivillige og andre engasjerte innbyggere. Sammen kan vi skape gode nabolag og oppvekstmiljø. Erfaringer fra andre kommuner viser at mange av dem som ikke er aktive frivillige i dag, vil bli aktive om de blir spurt.
Ny organisering av kommunale tjenester vil tvinges frem når vi setter innbyggerne i sentrum. Å løse oppgaver på nye måter kan handle om å se mulighetene og teste ut strukturer hvor kommunen er med som en likeverdig part med andre aktører for å skape en god oppvekst.
Klikk på feltet under for å lese hele historien
Denne historien er basert på en situasjon som vi har valgt å anonymisere av hensyn til familien som ba om hjelp.
Det å lytte, løse, lære og lede på nye måter kan utgjøre en stor forskjell i samfunnet. Et av de nytenkende tiltakene i Lørenskog er Familieveiviseren, en tverrfaglig sammensatt tjeneste som skal bistå kommunen med å koordinere tjenester som er til det beste for familier og innbyggere.
Hadde behov for avlastning
En dag fikk Familieveiviseren en henvendelse fra en familie som trengte hjelp. Far i familien hadde vært i en ulykke, og brukket ryggen. Nå ventet flere uker med hvile og rehabilitering, og han kunne ikke fungere som far i denne perioden.
Med tre barn, to i førskolealder og et skolebarn, samt fulltidsstilling i jobb, ble dette mye ansvar for mor alene. Familien tok kontakt med kommunen da de ønsket avlastning, slik at mor fikk hentet seg inn.
Vanligvis ville familien automatisk fått avslag med begrunnelse om at barna i familien var friske. Dette fordi det i hovedsak er foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne som har krav på avlastning. Heldigvis for familien, ble de henvist til Familieveiviseren i stedet.
Fant nytenkende løsning
Her møtte familien ansatte som lyttet, og forsto hvor utfordrende dette var både for mor, far og barna. De ansatte samarbeidet tett med familien om å finne den beste løsningen for dem. Hvem kunne bistå familien i den perioden far ikke kunne bidra? Hvilke aktiviteter kunne settes på vent? Hva var viktigst for familien nå?
Etter mye undring, samtaler og refleksjon rundt familiens nettverk, kom de fram til å forsøke å koble på besteforeldre, tanter og onkler. Terskelen var høy for å involvere storfamilien, men de opplevde mye støtte da de gjorde det. Dette ga igjen mestring til foreldrene, som opplevde at de klarte å ordne opp selv. Foreldrene fikk også veiledning for å klare senke tempoet, og heller prioritere de viktigste tingene i livet i denne perioden.
Vi lyttet til familien på en ny måte, og fant nye løsninger tilpasset dem.
Å lære på nye måter
Å lære på nye måter utfordrer dagens kompetanse, og hvordan vi bruker den i samskapelsen med innbyggere og i samarbeid med hverandre. Vi har ulik kompetanse på tvers av virksomheter, sektorer og frivillige organisasjoner og er avhengig av hverandres kompetanse for å lykkes. Derfor er det viktig at ansatte blir bedre kjent med hverandres tjenester og mandat.
Prioriteringer av tiltak og investeringer må tas i fellesskap på bakgrunn av innsikten vi får fra tall, rapporter og analyser. Ikke minst er, erfaringer fra samskaping og tilbakemeldinger fra dialog og ulike medvirkningsprosesser viktige kilder til informasjon. Kommunen har som målsetting å være en datadrevet kommune*.
*(Fremdriften i en prosess/utvikling skjer på bakgrunn av kvalitative/kvantitative data i motsetning til intuisjon eller personlig erfaring).
Å lede på nye måter
«For å skape bærekraft må vi jobbe på nye måter i framtiden. Vi må tilpasse oss en kompleks verden med høy endringstakt og høye krav til innovasjon. Da må kommunens organisasjonskultur og styringsmekanismer legge til rette for dette.»
Lørenskog kommunes HR-strategi
Ledere, ansatte og frivillige i Lørenskog kommune må være innovative og fleksible og tilpasse tjenester og tilbud til en kommune i endring. Dette kan innebære endringer i både organisering og arbeidsoppgaver. Modige ledere gir tillit og handlingsrom til de som er nærmest innbyggerne. I samspill mellom sektorer, tjenester, organisasjoner og innbyggere kan gode beslutninger tas på riktige nivåer. Innovasjon krever at ledere står i en risiko – vi må prøve nye ting og være åpne for å gjøre feil på veien.
Et økt handlingsrom for ansatte bidrar til at det er enklere å samarbeide utenfor egen tjeneste og kommunen, for å løse utfordringer. Dette styrkes gjennom konkret samarbeid, kunnskap om hverandres tjenester og kjennskap til hverandre. "Å ha en venn" i en annen tjeneste kan gjøre terskelen for et samarbeid lavere, noe innbyggerne vil tjene på i møte med kommunen.