Alle kommunale sektorer er i henhold til folkehelseloven pliktig i å følge opp folkehelserelaterte utfordringer i planer, strategier eller konkrete tiltak. Kommunens gjeldende folkehelseoversikt er kunnskapsgrunnlaget for dette, og oppdatert gjeldene utgave er tilgjengelig på kommunens nettsider: https://www.lorenskog.kommune.no/samfunnsutvikling/folkehelse/
Sosial likhet i helse er en av folkehelseutfordringene som er angitt i Lørenskog kommunens folkehelseoversikt for 2021-2024. Det er en lineær sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse, og derfor er dette en utfordring som det må arbeids kontinuerlig med på tvers av sektorer. I familier med lav sosioøkonomisk status er det en høyere andel barn og unge som oppgir at de har dårlig helse enn i familier med høyere sosioøkonomisk status. Litt bedre sosioøkonomisk status gir, statistisk sett, litt bedre helse. Dette gjelder gjennom hele inntektsskalaen (Kilde: Folkehelseinstituttet).
I Kommuneplanens samfunnsdel er det gjennom tre av satsingsområdene Tilhørighet og fellesskap, Bokvalitet og inkluderende bomiljø og Bred ungdomssatsing lagt føringer for hvilke prioriteringer som skal vektlegges fram mot 2024.
Kommunens boligplan 2019 – 2026 står det i handlingsplanen: «Det er igangsatt arbeid for fremskaffing av boliger for tilvisningsavtaler for økonomisk vanskeligstilte. Boligkontoret startet i 2018 å aktivt å finne fram til leietakere i kommunale leiligheter som kan tilbys å få kjøpe boligen de bor i, fremfor å leie av kommunen, ved bruk av Husbankens virkemidler.»
Folkehelseinstituttets (FHI) Folkehelseprofil 2023 og Oppvekstprofil 2023 er dokumenter som signaliserer hvilke områder kommunen bør vektlegge. Den gir ikke føringer i forhold til hvilke handlinger som den bør utøve. Rapportene viser til en økning i andelen barn i Lørenskog som vokser opp i trangbodde forhold, og viser også en økning i barn som vokser opp i lavinntektsfamilier
Strategi for kultursektoren – kulturplanen (2023-2031) sikrer at kultursektoren spiller en sentral rolle for å inkludere disse familiene, gjennom å tilby lavterskeltilbud og gratis arrangementer. Et av de strategiske målene for kultur, tilhørighet og stedsutvikling er at “Lørenskogs innbyggere skal sikres muligheter for deltakelse i fritidsaktiviteter og kulturopplevelser, uavhengig av sosial-, økonomisk- eller kulturell bakgrunn.” I den sammenheng har Lørenskog bibliotek en viktig rolle. Biblioteket er gratis tilgjengelig for alle innbyggere. Gjennom tradisjonell utlånsvirksomhet, ulike arrangementer og aktiviteter, formidling, opplæring, samtale og debatt sikres tilgangen til informasjon, som bygger opp under ytringsfriheten i vårt samfunn.
Alle barn og unge har rett på en meningsfull fritid. Aktivitetskortet, andre støtteordninger og godt tverrsektorielt samarbeid, skal sikre barn og unge tilgang til aktiviteter og opplevelser uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Kommunen, næringslivet og andre aktuelle samarbeidspartnere skal gjennom strukturert samarbeid medvirke til at unge i Lørenskog får tilgang til sommerjobb, arbeidstrening, nødvendig støtte og veiledning, ved behov. Et av de strategiske målene for oppvekst, ungdom og fritid er at “Alle barn og unge i Lørenskog skal kunne delta på, og engasjere seg i, relevante fritidsaktiviteter i et trygt miljø. Det skal være enkelt å finne informasjon om alle tilbud for både foresatte, barn og unge.”
God informasjonsflyt med oversikt over alle tilbud er nødvendig for at alle kan finne sin fritidsaktivitet. Kommunens egne tilbud: Kulturskole, Aktivitetshuset Volt, Downtown, Fridays og fritidsklubbene koordinerer aktiviteter og samhandler så bredt som mulig for å nå alle barn og unge. Et godt samarbeid mellom kommunens egne aktiviteter og alle andre tilbud til barn og unge er helt nødvendig.
Gratis utlån av aktivitetsutstyr gjennom BUA-ordningen bidrar til inkludering i helsefremmende aktiviteter.
Strategi for Helse, omsorg og mestringssektoren 2022-2026 handler om å jobbe med en dreining fra de kostnadskrevende tjenestene til mer helsefremmende og forebyggende fokus i sektoren. Ved å styre en større del av sektorens ressurser fra kostnadskrevende tjenester til helsefremmende og forebyggende arbeid, styrkes innbyggernes livskvalitet og helse. Dette er i tråd med prinsippene om universelle tiltak i arbeidet for å kompensere for negative konsekvenser av å vokse opp i en lavinntektsfamilie, og for å redusere antall barn som vokser opp i fattigdom. Det er utarbeidet en modell i planen som forsøker å visualisere tilbudet i Lørenskog kommune med innbyggeren i sentrum og fire nivåer for innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester. De to nivåene som er av særlig betydning for arbeidet med lavinntektsfamilier er:
- Nivå 1 er folkehelsetiltak i kommunen som skal fremme innbyggernes helse og livskvalitet, samt utjevne sosiale forskjeller
- Nivå 2 er helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud som i stor grad bidrar til mestring i hverdagslivet
Kommunen skal satse på folkehelse for å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet, samt bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Mål for nivå 1 dialog med innbyggerne og folkehelse er at Lørenskog kommune har styrket folkehelsearbeidet og etablert gode bomiljøer som fremmer aktivitet, samhold, god helse samt bidrar til å redusere sosiale forskjeller.
I tillegg er det valgt ut seks hovedstrategier, der særlig forebygging, mestring, samskaping og tverrfaglig samarbeid, er relevant for arbeidet med lavinntektsfamilier.
Kommunen har fått et økt ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid gjennom både samhandlingsreformen, folkehelsemeldingen mv. Hensikten er å styre ressursene fra behandling av sykdom mot å forebygge negativ helseutvikling i befolkningen.
Det er et mål at sosiale- og helsemessige problemer hos barn, unge og voksne i Lørenskog har en lavere forekomst enn i andre kommuner. Helsetjenestene i Lørenskog skal ha en høy faglig profil i nasjonal sammenheng, og delta aktivt i kvalitetsutvikling og forskning.
Tverrfaglig samarbeidstiltak benyttes systematisk
for å fange opp risiko for negativ utvikling av barn
under svangerskapet, tidlig i barselforløpet eller under barnets utvikling.
Sosialtjenestelovens formål med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Barnevernloven forsterker kommunens ansvar i formålsparagrafens utforming: «Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at «alle barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår».
Like muligheter i oppveksten: Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023) inneholder en oversikt over 65 tiltak. I strategien uttrykker regjeringen blant annet: Det er nå et behov for å videreutvikle og forsterke innsatsen. Vi lanserer derfor en ny samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier, som legger vekt på økt deltakelse og styrket sosial mobilitet for gruppen Vi vil forhindre at fattigdom og lavinntekt går i arv. Samarbeidsstrategien inngår i den nasjonale oppfølgingen av FNs bærekraftsmål 1 om å utrydde alle former for fattigdom, og til det overordnede målet om at ingen skal utelates (Leaving no one behind)
Fritidserklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 31. Fritidserklæringen er en avtale mellom Kommunenes Sentralforbund, regjeringen og en del organisasjoner. Blant annet heter det i erklæringen at partene skal samarbeide lokalt og nasjonalt om at alle barn og ungdom skal få delta i minst én organisert fritidsaktivitet. Partene skal fremme betydningen av å satse på lokale lag og foreningers aktivitetstilbud som et viktig virkemiddel for sosial inkludering av barn og unge i lokalsamfunnet.