Tiltak mot fattigdom i barnefamilier

Planen skal beskrive satsingsområder og tiltak for å inkludere barn som vokser opp i fattige familier. 

Innledning

Kommunestyret har ønsket at det skulle utarbeides en handlingsplan for inkludering av barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, og i sak KS 018/22 ble det besluttet at denne skulle inkluderes i den helhetlige og strategiske oppvekstplanen som lages i forbindelse med oppvekstreformen med ordlyden "Tiltak mot fattigdom i barnefamilier". 
I denne planen brukes stort sett begrepet «barn som vokser opp i fattige familier», og fokuset er hvilke tiltak vi kan gjøre for å lette på konsekvensene fattigdom har for utsatte barn og unge. 

I sin veileder om arbeid for barn som lever i fattige familier fra Bufdir, pekes det blant annet på at:

«Fattigdom og levekårsutfordringer er komplekse problemstillinger som ofte handler om mer enn inntektssituasjonen i familien. Utfordringene har ikke kun én årsaksforklaring, og ansvar for løsninger og tiltak fordeler seg over flere fagområder, sektorer og tjenester. Derfor er det nødvendig med en bred og helhetlig tilnærming til fattigdomstematikken.»


Når det skal arbeides med tiltak mot fattigdom i barnefamilier er det helt avgjørende å ha kunnskap om faktorer som påvirker forholdet mellom lav inntekt og negative utfall i forbindelse med lav inntekt, for å sette inn riktige tiltak til rett tid. Det er viktig å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn først, eller eventuelt samtidig. Derfor er det viktig å ha kjennskap til hvordan lav inntekt og stressfaktorer kan påvirke foreldrenes egen psykiske helse og omsorgsevne. Å tilby foreldreveiledning til foreldre som bekymrer seg over hvorvidt de får betalt regninger eller har nok mat i kjøleskapet, vil ha liten effekt. Det handler ikke nødvendigvis om evne til å gi omsorg, men i mange tilfeller om overskudd til å endre fastlåste mønstre i familien, når man som voksen over lengre tid lever med kronisk stress knyttet til familiens økonomiske situasjon. 

Universelle løsninger

Denne planen fremhever nødvendigheten av å arbeide med universelle løsninger. Med universelle tiltak rettet mot «alle» er en ikke avhengig av å velge ut de «riktige» målgruppene. I dette arbeidet er fordelen med universelle tiltak at de ikke oppleves stigmatiserende. Forskning viser at man gjennom universelle tiltak vil kunne påvirke store deler av befolkningen, og på den måten bidra til at helsen eller de sosiale forholdene for hele befolkningen blir bedre. Dette prinsippet er grunnleggende i for eksempel folkehelsearbeid og forebyggende helsearbeid, og er et gjennomgående prinsipp i hele arbeidet rundt oppvekstreformen og den helhetlige oppvekstplanen  

Hva er lavinntekt?

For å måle omfanget av barnefattigdom benyttes lav inntekt som mål, der barn i familier med inntekt under 60 % av medianinntekten i landet, vurderes som å leve i lavinntekt. 
Dette er imidlertid et relativt fattigdomsmål, og i et velstående land som Norge benyttes Townsends relative fattigdomsdefinisjon for å nyansere begrepet.

En person er fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet (Townsend, 1979:31).

 

Fra Barne-, Ungdoms og familiedirektoratets rapport: Oppvekstrapporten 2017 Økte forskjeller – gjør det noe? side 8.

At et barn er fattig i Norge, betyr at barnet mangler ressurser til å kunne fungere sosialt, delta i de aktivitetene, og ha den levestandarden som er vanlig for barn i Norge. Denne forståelsen bygger på sosiale normer i Norge for hva som er akseptable og ikke akseptable levekår.  

Disse definisjonene av lavinntekt er lagt til grunn for denne planen. 

For en del familier vil det ikke være slik at lav inntekt forhindrer familien og barna fra å delta i samfunnets aktiviteter og opprettholde vanlig levestandard. Det er derfor viktig at lav inntekt ikke brukes som eneste mål på barn som vokser opp i fattige familier.


Hvem er barna?

 
I denne planen brukes Statistisk Sentralbyrås (SSB) nasjonale statistikk om barnefattigdom som legger til grunn vedvarende lavinntekt – det vil si at man har levd i familier med lavinntekt minst 3 år- og at familienes inntekt er under 60 % av medianinntekten i Norge. På nasjonalt plan sier man at mer enn 1 av 10 barn lever i lavinntektsfamilier, og tallene for Lørenskog viser at opp mot 3 barn i hver skoleklasse lever i fattige familier. 

Indikatoren måler barn 0-17 år som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt (treårsperiode, EU60). Selv om en treårsperiode med lavinntekt ikke nødvendigvis er lang tid for en voksen person, kan tre år utgjøre en betydelig del av barnets liv. Vedvarende lavinntekt er et mye brukt mål for å anslå antall/andel barn som lever i risiko for fattigdom, både nasjonalt og internasjonalt. Når mediene skriver om barnefattigdom i Norge, er det vanligvis denne indikatoren som blir brukt for å tallfeste barn som lever i risiko for fattigdom. Vi bruker begrepet risiko fordi ikke alle barn i lavinntektsfamilier nødvendigvis vil oppleve fattigdom.Begrepsavklaringer til statistikken: Trangbodd: Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt (SSB).

Kommunens forpliktelser, planer og statlige føringer

Tiltaksplan

 
Hovedmål: Barn og unge som lever i fattige familier er inkludert i Lørenskogsamfunnet


Ut fra innspillene som er kommet fra sektorene og rådene til den overordnete oppvekstplanen, har vi valgt å fremme en plan som tar utgangspunkt i satsingsområder som i stor grad satser på universelle strategier, men også på mer målrettede tiltak. Det har vært avgjørende å velge satsingsområder som berører flere av områdene i statistikken over barn og unge som vokser opp i fattige familier for Lørenskog, og hvor man med stor sannsynlighet kan få endret forhold for et større antall barn. De områdene som Lørenskog har noe eller en god del større andel av barn i lavinntektshusholdninger sammenlignet med fylket eller nasjonalt, er for eksempel 1) lavere utdanningsnivå hos hovedforsørger(e) og 
2) bokvalitet/trangboddhet. Ved å inkludere arbeid med disse satsingsområdene i handlingsplanen vil man sannsynligvis kunne oppnå en større reduksjon av antall barn i fattige familier i Lørenskog. Flere årsaker til barnefattigdom er ikke resultat av kommunale anliggender alene, men oppstår som følge av for eksempel nasjonale føringer som kommunen ikke rår over. Uansett er det viktig at kommunen arbeider med områdene for å finne fram til løsninger som kan gjøre en forskjell og redusere antall barn i fattige familier i Lørenskog. Det pågår et arbeid med revidering av boligplanen i Lørenskog, og mange av områdene og tiltakene her vil også berøre barn som vokser opp i fattige familier. Viktige elementer i denne handlingsplanen er å oppnå konkret kunnskap om hvilke familier og barn tallene gjelder for i Lørenskog og å holde oversikt over kommunens innsats overfor denne gruppen.
 

 

 

 

Kilder