Formålet med strategien er å være et felles, retningsgivende verktøy for alle prosesser, beslutninger og tiltak som kan påvirke naturmangfoldet i kommunen. Den skal styre forventninger og gi lokal forankring og eierskap til avgjørelser knyttet til vern og bruk av natur. Ved at kommunen kommuniserer tydelig hvorfor det er problematisk at natur ødelegges og forsvinner, vil foreslåtte og iverksatte tiltak bli sett på som løsninger og ikke som problemer. Dermed bidrar strategien til mer forutsigbarhet og gir et godt grunnlag for å avveie naturhensyn i beslutninger.
Strategien fremmer en kunnskapsbasert og naturvennlig forvaltning gjennom gode og riktige valg for arealbruk, i tråd med naturmangfoldloven. Den legger også til rette for å oppdatere og utvide kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold, utvikle gode kartløsninger, og fremme samarbeid mellom kommune, grunneiere, næringer og innbyggere.
2.1 Bakgrunn for strategien
Naturmangfoldet forsvinner i et stadig økende tempo over hele verden, noe som truer vår helse, velferd og fremtidig verdiskaping. Intakt og velfungerende natur er avgjørende både for å begrense og håndtere konsekvensene av klimaendringene. Norge vedtok i 2022 en internasjonal avtale for å stoppe og reversere tapet av naturmangfoldet, kjent som naturavtalen. Naturavtalen er et godt rammeverk for hvordan vi bør jobbe med å ivareta naturmangfoldet på alle nivåer – i verden, Norge og Lørenskog.
Lørenskog kommune
En strategi for naturmangfold er et stort skritt i riktig retning for å koordinere og trappe opp arbeidet med å bevare naturen, i tråd med kommunens visjon, satsingsområder og planer. Kommunen har allerede gjort flere grep for å ivareta naturmangfoldet, som å opprettholde markagrensa og holde veksten innenfor byggesonen, men mye av kunnskapsgrunnlaget vårt om naturen er utdatert eller mangler. Kommuneplanen gir et godt grunnlag for å ivareta naturmangfoldet, men kan bli ytterligere styrket ved neste rullering blant annet med utgangspunkt i strategien for naturmangfold og oppdatert kunnskap. Kommunen har også andre planer og prosjekter som bidrar til å ivareta naturmangfoldet, men som med fordel kan forsterkes ved å basere dem på naturmangfoldstrategien. Se kapittel 2.4 i vedlegget for detaljer om lokale føringer.
2.2 Muligheter og utfordringer for forvaltningen
En variert og livskraftig natur er mindre sårbar, og er avgjørende for å ivareta naturmangfoldet og ha en bærekraftig utvikling.
For å stoppe tapet av naturmangfold må naturen ivaretas på tvers av sektorer. FNs naturpanel har identifisert fem hovedtrusler mot naturmangfold: arealendringer, overforbruk av naturressurser, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter (Figur 3). Disse truslene forsterker ofte hverandre, og sammen med endringsblindhet, manglende rutiner, kunnskap og ansvar bidrar de til at naturmangfold forsvinner. Siden naturen er grunnlaget for at vi kan leve, og leve godt, er trusler mot naturmangfoldet også trusler mot oss selv. Les mer om trusler mot naturmangfold i kapittel 1.3 i vedlegget.
Arealendringer en den største trusselen, og naturen bygges ned bit-for-bit, også her i Lørenskog. For å snu trenden må vi i større grad vurdere totaleffekten av enkeltbeslutninger.
Kommunene forvalter det meste av arealene i Norge, og har en viktig rolle i å styre arealbruk og ivareta naturmangfoldet gjennom sin forvaltning. Naturregnskap og planvask er viktige verktøy som fremover vil bidra til å synliggjøre konsekvensene av arealendringer og unngå nedbygging av natur.
Når naturen degraderes, stykkes opp og forsvinner, ødelegges naturtyper, økosystemene og naturgodene vi og andre arter er avhengige av. For å bevare arter og naturtyper må vi følge landskapsøkologiske prinsipper, og ivareta større sammenhengende naturområder. Naturen bør derfor legge premisser for utbyggingen, og ikke omvendt. Da forbedrer vi tilstanden for det som allerede er truet i Lørenskog, samtidig som at vi unngår at mer blir truet.
Overforbruk av naturressurser, der vi fisker, jakter eller plukker mer enn bestanden klarer å produsere, er ikke bærekraftig og kan føre til tap av arter og permanente endringer i økosystemer. I Lørenskog er det viktig å fortsatt verne om matjorda som vedtatt i kommuneplanen, og fortsette å ta ut naturressurser på en bærekraftig måte og med færrest mulig irreversible inngrep i økosystemene og i det landskapsmessige, geologiske og biologiske mangfoldet.
Vi sprer stadig flere fremmede arter som reduserer naturmangfoldet ved å utkonkurrere stedegne arter, spre sykdommer og endre økosystemer. Fremmede arter spres ofte gjennom ulovlig utsetting, dumping av hageavfall eller ved at de rømmer fra hager eller oppdrettsanlegg. Den beste og billigste måten å håndtere disse artene på, er å hindre at de etablerer seg i utgangspunktet. Ansvarliggjøring, kunnskap og gode rutiner er dermed viktig. Bekjempelse er også nødvendig for å redusere eller utrydde allerede etablerte uønskede arter. Lørenskog har en handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter, med mål om å forebygge spredning av etablerte fremmede arter og hindre etablering av nye arter.
Økosystemer over hele verden degraderes av forurensning fra industri, næringsavrenning, avfall og transport. Lørenskog kommune arbeider aktivt for å redusere ulike typer forurensning, inkludert lys-, luft- og vannforurensning, og å forbedre håndteringen av avfall og forurensede masser. Dette er ivaretatt i kommuneplanen og andre planer.
På toppen av det hele blir jorda varmere. Klimaendringene har direkte negative konsekvenser for oss og naturen, og kan i mange tilfeller bidra til å forsterke de andre truslene mot naturmangfoldet. Lørenskog jobber både med utslippsreduksjoner og med tilpasning til konsekvensene av klimaendringene, gjennom prosjekter for overvannshåndtering, et klimabudsjett og en klima- og energiplan. Målet er å halvere utslippene innen 2030, oppnå klimanøytralitet for kommuneorganisasjonen innen 2030, og for hele kommunen innen 2050.
Lørenskog kommune
En viktig del av klimatilpasning er naturbaserte løsninger, som etterlikner eller bruker naturens prosesser og økosystemer for å løse samfunnsutfordringer. For eksempel åpning av lukkede bekker for å håndtere overvann. Naturbaserte løsninger, bevaring og restaurering av natur gir mange fordeler for naturmangfold, naturgoder, rekreasjon og friluftsliv i tillegg til å ofte være økonomisk lønnsomt. Les mer om naturbaserte løsninger i kapittel 1.5 i vedlegget.
2.3 Mål og fremgangsmåter
Målet med strategien er å stanse tapet av naturmangfold i Lørenskog og ta vare på naturverdier. Det kan vi få til gjennom kunnskapsbasert forvaltning og drift, god arealbruk og ved å innarbeide hensynet til natur i alt kommunen gjør. Naturmangfold må bli et premiss i arealforvaltningen og i kommunens arbeid med å styre mot arealnøytralitet. Målet er forankret i kommuneplanen (se kapittel 3.3).
For å stanse tapet av naturmangfold i Lørenskog må vi vite hva vi har, hvor det er og hva det er verdt. Deretter må vi gjøre riktige valg for arealbruk. Samtidig må vi se hva vi har hatt, og jobbe med å restaurere allerede forringet natur. Alle samfunnsbeslutninger skal bygge på oppdatert kunnskap om naturen og konsekvensene av inngrep. Det innebærer å synliggjøre både gevinster og kostnader ved å bruke og bygge ned natur, utnytte allerede disponerte arealer, restaurere natur og unngå naturinngrep. I Lørenskog må vi i mye større grad enn tidligere anerkjenne og verdsette alle former for naturverdier, både det som er truet og hverdagsnaturen.
Strategien for naturmangfold bygger oppunder arbeidet kommunen allerede gjør for å ivareta naturmangfold, og vil bidra til å sikre at hensynet til naturmangfold ivaretas i saksbehandling og ved revisjon av kommuneplanen. Hvordan vi skal jobbe mot målet om å stanse tapet av naturmangfold og ivareta naturverdier er oppsummert i tre fremgangsmåter:
- Vi må kontinuerlig forbedre og oppdatere kunnskapen om naturmangfoldet i Lørenskog.
- For å anvende kunnskapen må vi å øke kompetansen og interessen for naturmangfold hos innbyggere, administrasjon og politikerne i kommunen.
- Kunnskap om naturmangfold og kompetansen til å bruke den er avgjørende for en naturvennlig forvaltning og drift gjennom bærekraftig bruk, vern og restaurering.
De tre fremgangsmåtene er avhengige av hverandre og legger grunnlaget for valg av virkemidler og tiltak. Se beskrivelser av de tre fremgangsmåtene i 2.3.1–2.3.3.
2.3.1 Bedre kunnskap
Lørenskog kommune
Et godt kunnskapsgrunnlag om naturen er avgjørende for å ta gode avgjørelser. Kommunen er lovpålagt å ha et vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag som er relevant for våre oppgaver og funksjoner. Kunnskapsgrunnlaget må legges til grunn i alle beslutninger som påvirker naturmangfoldet.
Vi har flere kunnskapshull og utdaterte kartlegginger i Lørenskog. For å ivareta arter og naturtyper må vi ha oversikt over hva som finnes og hvilke tiltak som er nødvendige.
Kommuneplanen understreker at kartlegginger av naturmangfoldet, blant annet av ravinelandskapet, vil kunne forsterke hensynet til naturmangfold i saksbehandling og ved rullering av kommuneplanen. I politiske beslutninger er konsekvensutredninger viktige kunnskapsgrunnlag, da de skal synliggjøre mulige konsekvenser av inngrep på miljø og samfunn. Tap av naturmangfold er ofte en ikke-prissatt konsekvens av inngrep som må inkluderes i beslutningsprosessen, se kapittel 1.2 i vedlegget.
Endringsblindhet gjør det vanskeligere å ta vare på naturen. Det er ikke lett å ta vare på noe du ikke vet om, og når vi ikke ser eller er klar over gradvise endringer er det vanskelig å gjøre tiltak for å redusere negative påvirkninger. Vi må derfor styrke kunnskapsgrunnlaget og overvåke naturens tilstand, slik at vi kan evaluere effekten av tiltak og restaureringsprosjekter. Sammen med blant annet arealregnskap er miljøovervåking en viktig del av et naturregnskap, se kapittel 3.2.1 i vedlegget.
2.3.2 Økt kompetanse
For at kunnskapen skal være nyttig, må den brukes. For at den skal brukes må den være i et format som er forståelig og tilgjengelig. Kommunen er pliktig til å gjøre kunnskap om miljøet offentlig tilgjengelig og sikre at alle kan delta i offentlige beslutningsprosesser. Ved å tilgjengeliggjøre kunnskapsgrunnlaget og samtidig øke kompetansen til å finne, forstå og bruke kunnskapen om naturmangfold, vil flere forstå og akseptere at naturhensyn må vektes likt med andre hensyn.
For at vi skal klare å nå målet om å stanse tapet av naturmangfold, er det viktig at Lørenskog kommune er pådriver for å øke kompetansen om og interessen for naturmangfold hos ansatte, politikere og innbyggere. Det må vi gjøre gjennom god formidling, kommunikasjon, samhandling og medvirkning. Dette vil styrke forankringen og aksepten for tiltak og avgjørelser for å ivareta naturmangfoldet.
Kommunen bør også legge til rette for å bruke naturen mer i egne tjenester og virksomheter. Bruk og vern går hånd i hånd, og ved å legge til rette for førstehånds kjennskap og jobbe med holdninger kan vi lettere nå målet om å stanse tapet av naturmangfold. Les mer om kommunens roller og virkemidler i kapittel 4.
2.3.3 Naturvennlig forvaltning
For å stanse tapet av naturmangfold må all kommunal forvaltning ta hensyn til natur, spesielt arealforvaltningen. Natur er store, sammenhengende områder som Østmarka, men det er også naturen vi har rett utenfor døra. Nærnaturen er viktig for mange, nettopp fordi den er kortreist og tilgjengelig. Den er også viktig for mange arter og som bindeledd mellom større naturområder, særlig i områder med mye bygging. Det er derfor viktig å finne og bruke de virkemidlene vi har for å unngå naturinngrep og forurensning, bli arealnøytrale og forvalte arealene våre etter landskapsøkologiske prinsipper. Se også kapittel 1.4 om landskapsøkologi i vedlegget.
Som arealforvalter har kommunen ansvar for å ivareta natur gjennom god arealbruk. Det er mulig ved å ha et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag og kompetansen til å bruke det. Naturvennlig forvaltning inkluderer vern, restaurering, skadebegrensning og bærekraftig bruk og fordeling av naturressurser. At naturen brukes bærekraftig betyr at naturmangfoldet og kvaliteten ivaretas i dag og for fremtiden. Bærekraft har tre dimensjoner: sosiale forhold, økonomi og miljø, hvor miljø inkluderer klima og natur.Siden naturen er grunnlaget for alt liv, er den også forutsetningen for både samfunnet og økonomien.
Losbyelva
Siri Adorsen
Naturvennlig forvaltning er lønnsomt. Forringet natur og klimaendringer koster samfunnet stadig mer. Erstatninger for vær- og naturskader i Norge har oversteget 30 milliarder kroner det siste tiåret, med tilleggskostnader for skader på jordbruk og infrastruktur. Naturrisikoutvalget fastslo i 2024 at tap av natur truer samfunnet, og da spesielt primærnæringene som landbruk og fiskeri. Les mer om naturrisiko i 1.2.5 i vedlegget. Restaurering av naturområder og sikring av landskapsøkologiske sammenhenger kan ses på som investeringer i forbedrede økosystemer. Det er positivt for alle, og kanskje særlig for primærnæringer som livnærer seg på en velfungerende natur. Beregninger fra EU og FN viser høy økonomisk avkastning på investeringer i naturrestaurering, fra åtte til hele 38 kroner for hver krone brukt på restaurering.
Begrepsliste til naturmangfoldsstrategien