Det kreves gjennomgripende samfunnsendringer for å stanse tapet av naturmangfold. For å kunne ta vare på naturen vår, må vi ha et forhold til den og sette pris på den. Det er mulig gjennom bedre kunnskap, økt kompetanse og oppdaterte rutiner og arbeidsprosesser.
Arealer er en begrenset ressurs, og ved målkonflikter bør kommunen fremheve samspillet mellom bruk og vern. Naturvennlig planlegging og tiltak som ivaretar natur gir for eksempel gode effekter innen andre samfunnsområder som helse og friluftsliv. Friluftsliv og bruk av nærnatur er sterkt forankret i Norge og i Lørenskog, og Lørenskog har gjort flere viktige grep for å ivareta naturmangfoldet. Men vi har forbedringspotensial, kanskje særlig når det kommer til å vekte naturverdier på lik linje med andre samfunnsinteresser.
Farid Dino Omer, Lørenskog kommune
Ved å bruke de ulike rollene og virkemidlene vi har i dag, kan vi nå målet om å stanse tapet av naturmangfoldet. Som arealforvalter har kommunen et stort ansvar for å sikre at naturmangfoldet blir ivaretatt. Kommunen har også en viktig rolle som pådriver og tilrettelegger for løsninger som ivaretar naturmangfoldet. Dette gjelder spesielt der kommunen er grunneier, men også der vi ikke har myndighet til å kreve endringer. Der kan vi påvirke gjennom formidling, kommunikasjon og tilrettelegging for deltakelse. I tillegg til ulike roller, har kommunen flere ulike virkemidler som kan brukes for å ivareta naturmangfoldet. Disse virkemidlene er beskrevet i kapittel 4.1–4.4.
4.1 Juridiske virkemidler
I tillegg til de lovpålagte oppgavene og pliktene kommunen har innen natur- og miljøforvaltning (kapittel 123), finnes flere juridiske virkemidler kommunen kan bruke for å bli mer naturvennlig. Se også kapittel 2.2.2 i vedlegget for flere detaljer om lover og forskrifter som kommunen forvalter.
Mange bestemmelser som skal sikre naturen er formulert med kan eller bør i stedet for skal. Dermed kan andre hensyn tillegges større vekt, og det kreves politisk vilje for å beskytte naturmangfoldet.
Det er viktig at kommunen sørger for ulovlighetsoppfølging når vilkår og føringer ikke følges. Dersom tendensen er at det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse, blir resultatet at naturen taper igjen og igjen. Alvorlige saker kan karakteriseres som miljøkriminalitet og må anmeldes til politiet. Tiltak etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven har også straffebestemmelser.
4.1.1 Virkemidler i plan- og bygningsloven
Det viktigste juridiske virkemiddelet kommunen har for å ivareta naturmangfoldet gjennom arealbruk, er plan- og bygningsloven. Kommuneplanens arealdel og tilhørende kommunedelplaner er juridisk bindende etter plan- og bygningsloven, og kan kun fravikes ved reguleringsplan eller dispensasjon.
I tillegg til å vedta at arealer skal bygges ned, kan kommunen etter plan- og bygningsloven vedta at arealer skal omreguleres eller vernes. Det er alltid den nyeste reguleringsplanen som er gjeldende og arealplaner kan endres dersom de viser seg å ha negative konsekvenser for natur, eller hvis det kommer ny kunnskap eller behov.
Lørenskog kommune
Arealer som er regulert til utbyggingsformål kan som hovedregel omreguleres uten noen form for økonomisk kompensasjon. Byggetillatelser som ikke settes i gang, bortfaller etter tre år, og tiltak som innstilles, bortfaller etter to år. Private reguleringsplaner vedtatt etter plan- og bygningsloven fra 2008 og som er eldre enn ti år, må vurderes på nytt før nye tiltak tillates. Nyere planer kan også endres, og kommunen kan sette byggestopp i inntil fire år mens planen oppdateres eller området omreguleres.
4.1.2 Virkemidler i naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven, vedtatt i 2009 som et av flere grep for å legge til rette for mer bærekraftig arealforvaltning i Norge, har hatt begrenset bruk i kommunal naturforvaltning. Naturmangfoldloven har også svake koblinger til plan- og bygningsloven. Ettersom de fleste tiltak reguleres etter andre lover enn naturmangfoldloven, blir ivaretakelse av naturmangfold ofte et tilleggshensyn. Dette kan skape konflikter mellom ulike interesser. I Lørenskog fattes flere tiltak etter naturmangfoldloven, ofte sammen med andre lover som jordloven, skogbruksloven eller markaloven, men det er behov for å øke bruken av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker.
Loven har virkemidler som prioriterte arter, utvalgte naturtyper og områdevern. I tillegg stiller loven krav til at tiltak skal vurderes ut fra kunnskapsgrunnlaget, føre-var- prinsippet og prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning, i dag kjent som økosystembasert forvaltning. Loven stiller dermed krav om at konsekvensene av enkelttiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen av tidligere og fremtidige tiltak. Ved utilstrekkelig kunnskap skal tiltak som kan skade naturmangfoldet unngås.
Lørenskog kommune
4.1.3 Virkemidler i forurensningsloven
Forurensningsloven og tilhørende forskrifter er viktige juridiske verktøy for kommunens arbeid med å bevare naturmangfoldet. Loven gir kommunen myndighet til å regulere utslipp og sette miljøkrav for enkelte typer aktiviteter. Kommunen kan også vedta lokale forskrifter som begrenser forurensning, fastsetter utslippsgrenser og pålegger tiltak for å redusere påvirkningen på økosystemene. Gjennom inspeksjoner og sanksjoner kan kommunen sikre at miljøkravene etterleves. Dette juridiske rammeverket gir kommunen muligheten til å håndtere og begrense forurensning, og dermed bidra til å bevare naturmangfoldet.
4.2 Økonomiske virkemidler
For å stanse tapet av naturmangfold må bruken av naturressurser ha en pris som reflekterer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved ødeleggelse og tap av natur. Kommunen bør synliggjøre besparelsene ved å bevare naturen og kostnadene ved å ødelegge den. Verdsetting av naturverdier uten markedsverdi kan gjøres ved å spørre folk hva de er villige til å betale for å bevare eller bruke naturen. For eksempel har en spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Østmarka nasjonalpark verdsatt en dag i Østmarka til rundt 100 kroner per person.
Det må bli mindre attraktivt å bygge ned natur og mer lønnsomt å ta hensyn til den. Saksbehandlingsgebyret er et virkemiddel kommunen rår over. For eksempel kan prosjekter som ivaretar naturmangfoldet, oppnår arealnøytralitet eller restaurerer natur få en rabatt på gebyret, slik som Asker kommune allerede gjør for klimatiltak i byggesaker. Kommunen bør ta forhåndsregler mot grønnvasking av prosjekter og bruke pådriver- og tilretteleggerrollen til å påvirke markedet ved å stille høye krav om å ta hensyn til naturen i egne prosjekter.
Lørenskog kommune
Grønn skattekommisjon anbefaler økonomiske tiltak som naturavgifter som reflekterer samfunnsøkonomiske kostnader ved ødeleggelse av natur, og videreføring av arbeidet med å avskaffe økonomisk støtte som skader naturmangfoldet. Det sammenfaller med mål 18 i naturavtalen om at insentiver som skader naturen skal identifiseres innen 2025, og innen 2030 skal de være fjernet. Se kapittel 1.2 i vedlegget om verdsetting av natur og økonomiske virkemidler.
4.3 Virkemidler i egen organisasjon
For å nå målet om å stanse tapet av naturmangfold må kommunen ivareta naturen på nye måter og samarbeide på tvers av alle sektorer. Strategien for naturmangfold vil være et viktig verktøy, og det må avsettes nok ressurser på kort og lang sikt til å følge opp strategien med tilhørende handlingsplaner. Ved å tilrettelegge for et sterkt fagmiljø i kommunen, vil naturmangfold bli ivaretatt i forvaltning og i saksbehandling.
Som grunneier forvalter kommunen store grøntområder langs vei, uteområder rundt bygg, i parker og i friområder. For å utnytte arealene bedre og samtidig ivareta naturmangfoldet, er det viktig med omforent skjøtsel og god kommunikasjon mellom de ulike sektorene i kommunen. I egne prosjekter bør kommunen prioritere bruk av allerede nedbygde arealer og unngå nedbygging av natur.
Farid Dino Omer / Lørenskog kommune
4.4 Nettverk og samarbeid
For å lykkes med å bevare naturen i kommunen, må politikere, administrasjon og innbyggere involveres. Transparente prosesser med tilgjengelig og oppdatert kunnskap er nødvendig for kunnskapsløft og involvering. Det er viktig at kommunen deltar i eksisterende nettverk, og vurderer behovet for nye nettverk både internt og eksternt.
I tillegg til å samarbeide mer internt, må kommunen tilrettelegge for samarbeid med nabokommuner, offentlig forvaltning, næringsliv og frivillige organisasjoner og foreninger. Naturinngrep må sees i sammenheng og på tvers av forvaltningsnivåer og grenser. For eksempel bør aktiviteter på tvers av kommunegrenser plasseres på allerede nedbygde arealer i stedet for i naturen.