​​Vedlegg

3.1 Arealplanlegging

Kommunal planlegging skal dekke utbyggingsbehovet, og samtidig sikre naturområder. Natur- og jordvern må tillegges mer vekt i avgjørelser, og dispensjoner for å bygge ned natur må unngås. Men det er utfordrende å ta hensyn til natur i områder satt av til utbygging, når naturmangfoldet først vurderes i reguleringsfasen. For å bli arealnøytrale, må allerede nedbygde arealer fortettes og gjenbrukes. Et viktig verktøy for å synliggjøre konsekvenser og kostnader ved å ødelegge natur er et arealregnskap, og etter hvert et naturregnskap, se kapittel 3.2.1.

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold (IPBES, 2019), også i Lørenskog, så naturvennlig arealforvaltning og arealgjerrighet er tema som må løftes og prioriteres i kommunen. Et godt verktøy for naturvennlig arealforvaltning er planvask. Ved en planvask blir arealer som er satt av til utbygging, men som ikke er bygget ut enda, vurdert på nytt i lys av ny kunnskap eller endrede behov. Regjeringen forventer at kommunen gjør denne vurderingen ved revidering av kommuneplanens arealdel (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023). En gjennomgang av kommunale arealplaner viste at det er satt av enorme arealer til framtidig utbygging i Norge, kalt arealreserver. Områdene som er satt av til utbygging tilsvarer nesten 40 prosent av allerede nedbygde arealer i Norge. En tredjedel av planene er fra forrige århundre, og over 60 prosent av de planlagte utbyggingsområdene ligger i skog (Simensen, et al., 2023). Også nyere planer bør vurderes og kan oppdateres. Dersom kommunen vil oppdatere en plan og noen søker om byggetillatelse, kan kommunen sette byggestopp i inntil fire år, og i løpet av den tiden oppdatere eller omregulere (Distriktssenteret, 2023).

Det er flere virkemidler i lovverket for å ivareta naturmangfoldet i arealplanlegging som kommunen kan bruke, enkeltvis eller i kombinasjon (Simensen, et al., 2022). Eksempler er arealformål, hensynssoner, bestemmelser og føringer, alle hjemlet i plan- og bygningsloven kapittel 11 om kommuneplan og kapittel 12 om reguleringsplaner, se detaljer i delkapitlene under.

Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende, og setter føringer for arealbruken i kommunen de neste årene. Uavhengig av arealformål, kan kommune vedta generelle planbestemmelser for å ivareta naturmangfold. Reguleringsplaner skal være i tråd med kommuneplanens arealdel, men kommunen kan også velge å bruke andre virkemidler. Kommunen kan for eksempel knytte planbestemmelser til hensynssoner som er opprettet for å ta vare på naturverdier. Det er gjennom disse hensynssonene koblingen mellom plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven kommer mest tydelig frem (Stokstad, Hanssen, Holth, Junker, & Winge, 2020).

3.1.1 Arealformål

Det er ulike arealformål som egner seg for å ta vare på naturområder i kommunen. I kommuneplanens arealdel kan arealformålet landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) brukes. I byggesonen er arealformålet grønnstruktur med underformålet naturområde egnet. Utenfor bebygde områder skal underformålet naturformål brukes. Områder i nærheten eller langs vassdrag kan ha arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, med underformål natur- og friluftsområde (Plan- og bygningsloven, 2008).

Som i kommuneplanen, kan områder i reguleringsplaner deles også inn i underformål. I reguleringsplaner kan LNFR-områder få underformålet naturvern eller naturformål, for eksempel i økologiske funksjonsområder.

3.1.2 Hensynssoner, retningslinjer og bestemmelser

I kommuneplanen kan enkelte leveområder eller økologiske funksjonsområder settes av som hensynssone særlige hensyn til bevaring av naturmiljø. Kommunen kan sette retningslinjer for hensynssonene, for eksempel at det ikke skal gjøres inngrep der.

I reguleringsplaner kan hensynssoner fra kommuneplanen videreføres. Kommunen kan også velge andre eller flere underformål enn i kommuneplanen. Kommunen kan velge å knytte retningslinjer for hensynssoner som gjelder egen saksbehandling, for eksempel ved behandling av byggesøknad. Det er også mulig å ha planbestemmelser, både til arealformål og hensynssoner. For eksempel kan det settes krav om kartlegging før en reguleringsplan gjennomføres.

I mangel på vern som arealformål i kommuneplanens arealdel, kan kommunen bruke plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav d til å angi hensynssoner i større grad. Bestemmelsen gir og mulighet til å fastsette hensynssoner etter andre lover (Stokstad, Hanssen, Holth, Junker, & Winge, 2020).

Kommunen kan også bruke plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c til å fastsette soner med «særlig hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.» Den samme bestemmelsen kan også brukes til å etablere randsoner rundt nasjonalparker og landskapsvernområder for å hindre kantsoneffekter og forringelse av verneverdiene inne i områdene (Stokstad, Hanssen, Holth, Junker, & Winge, 2020).

3.2 Bedre kunnskap og økt kompetanse

Det er mange tiltak kommunen kan gjøre for å ivareta naturen (Simensen, et al., 2022). For eksempel kan kommunen øke naturkompetansen, restaurere natur, samle og strukturere kunnskapen og utvikle og ta i bruk nye verktøy som naturregnskap.

Alle beslutninger i samfunnet skal bygge på kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Lørenskog må inneholde oppdatert detaljkunnskap om enkeltarter og naturtyper. Samtidig er det behov for kunnskap på et overordnet nivå om den samlede belastningen våre avgjørelser og aktiviteter har på naturen. I tillegg til å ha kunnskap om dagens tilstand, må vi overvåke utviklingen.

3.2.1 Naturregnskap

Et naturregnskap gir oversikt over naturen, godene vi får fra den, tilstand og verdier. Stort sett er ikke naturens bidrag til verdiskaping, eller kostnadene ved å bruke natur inkludert i offentlige økonomiske regnskap og budsjetter.

Samfunnsutvikling er ikke bærekraftig dersom den baserer seg på økonomisk vekst og ikke tar hensyn til at naturressurser er endelige. Et naturregnskap vil bidra til å systematisere kunnskap om økosystemers tilstand, goder og tjenester. Det vil gi et bedre grunnlag for beslutninger og bærekraftig utvikling.

Hovedutfordringene for å få på plass et naturregnskap er kunnskapsmangler. Vi må kartlegge natur og ha miljøovervåking. Vi må også definere indikatorer på tilstanden (0 = ødelagt økosystem, 1 = intakt økosystem) og vi må ha referansetilstander som vi kan sammenlikne dagens tilstand med. For å lage et naturregnskap er det flere ting som må på plass (Miljødirektoratet, 2023b):

1. Et kart over naturen – hva er hvor?
2. Et arealregnskap som sier hvor mye vi har av hva, og hva blir det mindre og mer av.
3. Et tilstandsregnskap som bygger på miljøovervåking og som sier hvordan tilstanden på naturen er, og om tilstanden blir bedre eller dårligere over tid.
4. En oversikt over naturgoder som viser hvilke goder det er snakk om, og hva omfanget og kvaliteten på godene er i de ulike arealene.
5. Sette en verdi der det er mulig, som for eksempel sier noe om hvor mye naturgodene er verdt i kroner og øre eller oversette de til klimagassutslipp.

Det er utfordrende å sette en økonomisk verdi på naturgoder. FNs statistiske byrå lagde derfor i 2021 en ny standard for naturregnskap som ikke krever økonomisk verdsetting. Ved å ha informasjon om økosystemers tilstand, og dokumentere målbare endringer i tilstanden over tid, kan naturen verdsettes og beslutninger tas uten at alt må måles i penger (Figur 6). Et naturregnskap synliggjør økosystemenes bidrag til de ulike delene av økonomien, utover inntekter og kostnader. Naturregnskapet kan for eksempel brukes til å dokumentere hvordan naturen bidrar til velferd og arbeidsplasser, og for å rapportere på FNs bærekraftsmål (UN Statistical Commission, 2021).

Figur 6: Naturregnskap består av både pengeverdier og andre verdier. Natur og økosystemer vurderes ut fra areal og tilstand, og er grunnlaget for naturgoder og -tjenester. Disse godene og tjenestene har verdi i bruk og i kroner. Naturen og økosystemene kan endres, enten degraderes eller restaureres, noe vi tjener penger på eller betaler for (UN Statistical Commission, 2021).

For enkelte naturgoder er det mulig å estimere en pengeverdi. FN-standarden for naturregnskap setter ikke krav om økonomisk verdisetting på de ulike delene i regnskapet – det kan de ulike landene lage selv. I Norge jobber Statistisk sentralbyrå og NINA med å lage et naturregnskap på lokalt nivå (NINA, 2021).

Norge lager et nasjonalt naturregnskap som skal være ferdig i 2026, etter rammer fra FN og EU. Naturregnskapet vil definere referansetilstander og indikatorer for å måle naturens tilstand (Miljødirektoratet, 2023b). Regnskapet kan dermed bli et viktig verktøy i arealplanlegging og gi økt bevissthet om arealers betydning for naturgoder. I tillegg vil regnskapet kunne brukes for å identifisere områder med dårligere tilstand og som er aktuelle for restaurering. Lørenskog må derfor begynne arbeidet med å kartlegge naturen i kommunen og få på plass miljøovervåking, slik at vi er klare til å innarbeide de nye metodene og standardene når det nasjonale naturregnskapet er ferdig.

3.2.2 Kommunikasjon, formidling og medvirkning

For å nå målet om å stanse tapet av naturmangfold, må kommunen bruke pådriverrollen, formidle kunnskap og jobbe med holdninger. Ofte er «mer grønt» viktig der folk bor. Ved å verne om nærnaturen i arealforvaltningen, og legge til rette for naturområder, parker, vassdrag og turstier vil det øke trivsel og gjøre innbyggerne i Lørenskog mer involvert i å ta vare på naturmangfoldet.

En viktig del av kunnskapsløftet og holdningsendringene er knyttet til det som flere opplever som plagsom natur. Kommunen må formidle viktigheten av planter og dyr som oppfattes som plagsomme eller farlige.

Mange vil for eksempel hugge store trær fordi de skygger for sol og utsikt, sprer pollen og slipper blader og kongler på biler og gårdsplasser. Men det blir stadig færre gamle og store trær, og de gir oss veldig mange flere goder enn plager. Blant annet senker store trær temperaturen lokalt på varme sommerdager, de renser luften, fordøyer store mengder vann og er levested for mange arter (Venter, Figari, Krange, & Gundersen, 2023).

Det er mange som ikke liker alle de urbane dyrene som lever tett på oss. For eksempel kan grevlinger grave hull i plenen, eller flaggermus se skumle ut. Men disse dyrene er også nyttige, og ofte er de avhengige av oss. Grevlinger holder bestander av skadedyr i sjakk, sprer frø og tilrettelegger for at mange andre arter finner mat og bosted. Flaggermus kan spise flere tusen insekter hver dag, noe som kan spare oss for myggstikk og bidra til at bøndene må sprøyte mindre insektmiddel på avlingene. Kommunen må også jobbe med å opplyse om hvorfor vi må bevare viktige naturtyper som raviner, kantvegetasjon og amfibiedammer, og hvorfor det er problematisk å dumpe hageavfall og annet avfall.