Målene i reformen blir kun oppnådd gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Derfor blir barnevernsreformen i tillegg omtalt som en oppvekstreform.
Reformen er forankret i
Ansvaret for barnevernet har vært delt mellom stat og kommune. En rekke utredninger og evalueringer av barnevernet har pekt på at:
- denne ansvarsdelingen har bidratt til utfordringer
- enkelte beslutninger tas langt fra brukerne
- uklare ansvarsforhold kan føre til uforutsigbarhet i tilbudet og samhandlingsutfordringer
Dette rammer først og fremst barna som har behov for hjelp.
- Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging.
- Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov.
- Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt.
- Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv.
Større kommunalt ansvar for barnevernet
Med barnevernsreformen har kommunene fått et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Dette stiller krav til kommunens styring av barnevernet, til ledelsen i barnevernet og til det samlede familiestøttene arbeidet.
Større oppmerksomhet rundt forebygging
Et av målene med reformen er at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren. Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men må også ses på som en investering som kan spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere.
Økt faglig og økonomisk ansvar
Med barnevernsreformen har kommunene fått et helhetlig økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem. Egenandeler for statlige barnevernstiltak som akuttiltak og institusjoner har økt kraftig, mens egenandelen for spesialiserte hjelpetiltak er redusert.
Kommunene har også fått et økt faglig ansvar, blant annet gjennom et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem.
Formålet med endringene er at de samlet sett skal gi et bedre barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor de ressursene barnevernet og kommunen til enhver tid disponerer. Endringene vil også gi kommunene sterkere insentiver til å jobbe forebyggende. Økt økonomisk ansvar blir kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet.
Tydelig statlig andrelinjetjeneste
Barnevernsreformen gir en fortsatt tydelig statlig andrelinjetjeneste. Gjennom oppgaveansvar på spesialisert nivå skal det statlige barnevernet utfylle det kommunale nivået i barnevernet.
Det er etablert en nasjonal koordineringsgruppe som skal legge til rette for god gjennomføring av barnevernsreformen på lokalt nivå.
Oppvekstreformen i Lørenskog kommune
I tillegg til barnevernsreformen og ny barnevernslov fra 2023, er det andre statlige føringer knyttet til bedre tverrfaglig samhandling omkring barn, unge og familier. Dette er også viktige grunnpremisser for prosjektet. Det er også naturlig å se dette oppvekstreformen som en videreføring av elementer i Tjenestegjennomgangsprosjektet, med de erfaringer som er gjort der, særlig med tanke på innsikt, analyse og metodikk.
Oppvekstreform-prosjektet i Lørenskog har flere mål
Virksomhetsmål - Ønsket fremtidig situasjon etter at gevinstene er realisert.
- Kontinuerlig tjenesteforbedring og utvikling
- Bærekraftig økonomi - Ledelse som bygger endringskultur
- Fremme helhetstenking og tjenesteutvikling gjennom etablering av virksomhetsarkitektur
Effektmål - Hvilke konkrete endringer skal prosjektet føre til?
- Barn og unge i Lørenskog opplever tilhørighet i fellesskap som fremmer trygghet, mestring og utvikling i sin hverdag.
- Barn, unge og deres familier møter ansatte som støtter og viser vei
- Barn og unge i Lørenskog opplever at det gis riktig hjelp, tilpasset deres behov, så tidlig som mulig.
Resultatmål/prosjektprodukt - Hva skal prosjektet levere? - Hva er hovedleveransene?
- Kartlegging av dagens tjenester og prosesser
- Analyse
- Oppvekstplan