Dersom man avdekker manglende utbytte, skal tilretteleggingen skjerpes – først innenfor det ordinære, deretter kan behovet være personlig assistanse, fysisk tilrettelegging eller også individuelt tilrettelagt opplæring. Både tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging, er regulert i opplæringsloven kapittel 11.
Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for all opplæring i skolen, og handler om de små grepene i skolehverdagen som gjør at opplæringen møter elevens behov. Målet er å bidra til at alle elevene får likeverdige muligheter til å utvikle evnene sine så langt det er mulig. Tilpasningene skal i hovedsak skje innenfor fellesskapet. Elevene har ulike evner, potensiale, forutsetninger og behov, og skolen må jobbe aktivt for å inkludere alle elevene i klassen. Skolen har plikt til å tilpasse opplæringen, men elevene har ikke en individuell rett til tilpasset opplæring.
Individuell tilrettelegging er regulert gjennom tre rettighetsbestemmelser, som finnes i kap.11 i ny lov.
- Rett til personlig assistanse
- Rett til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler
- Rett til individuelt tilrettelagt opplæring
Rett til personlig assistanse - § 11-4
Elever har rett til den personlige assistansen de trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Retten skal sikre likeverdige muligheter i ordinær opplæring. Med personlig assistanse menes praktisk hjelp og bistand fra en person (assistent) som kan følge med og hjelpe eleven i skolehverdagen. Assistansen kan for eksempel dreie seg om hjelp til å følge med i opplæringen, sosiale aktiviteter i friminuttet, kommunikasjon, flytting, bæring av sekk og utstyr, av- og påkleding, måltid og toalettbesøk.
Denne formen for tilrettelegging krever ikke lærerkompetanse. Dersom noen av tiltakene eleven trenger har et pedagogisk siktemål, må eleven i tillegg få vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, jf. § 11-6.
Kommunen/skolen har ansvar for at elevens behov utredes forsvarlig, før det blir fattet vedtak. Det kreves ikke sakkyndig vurdering for at det kan fattes vedtak.
Elever kan eventuelt ha brukerstyrt personlig assistent (BPA) i skolen, etter bestemmelser i helselovgivningen. Dette må i tilfelle avtales med kommunen/ skolen.
Rett til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler - § 11-5
Elever har rett til de tekniske hjelpemidlene og den fysiske tilretteleggingen de trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Retten skal sikre likeverdige muligheter i ordinær opplæring.
Slik tilrettelegging kan, i tillegg til tekniske hjelpemidler, blant annet omfatte inventar, teknisk utstyr og programvare og nødvendig opplæring for at eleven skal kunne bruke utstyret.
Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett etter denne bestemmelsen til nødvendig opplæring i mobilitet slik at de kan komme seg til og fra skolen, og ta seg fram på skolen og i hjemmemiljøet.
Kommunen/skolen har ansvar for at elevens behov utredes forsvarlig, før det blir fattet vedtak. Det kreves ikke sakkyndig vurdering for at det kan fattes vedtak.
Det må skilles mellom pedagogiske hjelpemidler, som kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for, og tekniske hjelpemidler som NAV Hjelpemiddelsentralen kan være ansvarlig for. Kommunene og fylkeskommunene vil uansett ha et ansvar når utstyr ikke blir dekket av NAV og hjelpemiddelet er nødvendig for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Individuelt tilrettelagt opplæring - § 11-6
Individuelt tilrettelagt opplæring har et pedagogisk siktemål, og er aktuelt når eleven trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Individuelt tilrettelagt opplæring krever samtykke fra foreldre/foresatte eller eleven selv (etter fylte 15 år).
Kommunen/fylkeskommunen skal fatte enkeltvedtak om retten, basert på en sakkyndig vurdering fra pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT). PPT har som oppgave å utrede elevens behov og tilrå hvilket innhold den individuelt tilrettelagte opplæringen bør ha. Et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring gir eleven en rett til individuell opplæringsplan (IOP) og årsrapport.
Den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, må oppfylle kompetansekravene for å bli ansatt i lærerstilling og kravene om relevant kompetanse i faget det skal undervises i, jf. § 11-9.
Det finnes to unntak fra denne hovedregelen. Dette må PPT uttale seg om i sakkyndig vurdering.
- Det kan gjøres unntak fra kompetansekravene dersom opplæringen skal gis av personer med en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta behovene til eleven. Det er et vilkår at unntaket vil gi eleven bedre individuelt tilrettelagt opplæring.
- Det kan gjøres unntak fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag etter en konkret vurdering. Det kan etter denne bestemmelsen ikke gjøres unntak fra kravet til lærerkompetanse (må være tilsatt som lærer).
Klagerett
Statsforvalteren er klageinstans for alle de tre rettighetene. Det kan klages både på selve vedtaket og på gjennomføringen av vedtaket.
Kommunens prosedyrer
Undervisningspersonalet ved skolene har en selvstendig varslingsplikt i de tilfeller hvor de antar at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. Opplæringsloven § 11-2.
- Dersom foresatte eller skolen er i tvil om en elev har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, plikter rektor å sette i gang de nødvendige undersøkelser for å avklare dette.
- Grunnskolene i Lørenskog kommune har et spesialpedagogisk team bestående av koordinator for individuelt tilrettelagt opplæring, samt kvalifisert personal som etter samtykke fra foresatte, kan drøfte elever det er bekymringer rundt. Rektor bør benytte teamets kompetanse for å få foretatt nødvendige undersøkelser og sette inn målrettede tiltak i tråd med grunnleggende prinsipper innenfor tilpasset opplæring.
- Skolens PP-rådgiver deltar i ressursteam ved skolene etter behov. Da undersøker de sammen bekymringen og om de tiltakene skolene har iverksatt fremdeles skal gjelde, om nye tiltak skal foretas eller om saken skal henvises til PPT. Skolen kan da drøfte bekymringssaker med PPT, etter tillatelse fra foresatte.
- Skolen skal vurdere både individ- og systemfaktorer før en elev henvises PPT.
- I de tilfeller der eleven selv eller foresatte ber om en vurdering av elevens utbytte av den ordinære opplæringen, og rektor etter undersøkelse finner at eleven har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, skal rektor fatte enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. I slike tilfeller er det ikke krav til at det først skal foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT. Rektors enkeltvedtak om at eleven ikke har rett til individuell tilrettelagt opplæring (ITO) stiller likevel krav til skriftlighet og begrunnelse. Enkeltvedtaket utløser også foresattes klagerett (se forvaltningsloven §28).
- Dersom det vurderes at de igangsatte tiltakene innenfor skolens ordinære tilpasninger ikke er tilstrekkelig for å gi eleven et tilfredsstillende utbytte, skal skolen informere foresatte, og innhente deres samtykke til å drøfte saken med PPT. Dette kan for eksempel gjøres i skolens ressursteam. Før skolen sender henvisning til PPT skal saken være drøftet med skolens PP-rådgiver.
- Foresatte kan henvise til PPT på eget initiativ. PPT ønsker ellers at foresatte er i dialog og har et godt samarbeid med skolen som gjelder elevens kartlegginger og tiltak som er gjennomført (intensiv opplæring fra 1. til 4. trinn som beskrevet under tilpasset opplæring §11-1).
- Henvisningsskjema fylles ut med foresattes underskrift og sendes PPT. Pedagogisk rapport skal vedlegges. Foresatte skal gjøres kjent med innholdet i den pedagogiske rapporten i forkant av henvisningen.
- Saksbehandler ved PPT sender brev til foresatte og henvisende instans om at henvisningen er mottatt.
- I de tilfeller PPT ikke kan påbegynne saken innen 1 måned etter mottatt henvisning, varsles foresatte og henvisende instans i eget brev om dette.
- Når en elev henvises PPT for vurdering av rett til individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), utarbeider PPT en sakkyndig vurdering.
- PPT innhenter nødvendig informasjon fra eleven selv, elevens foresatte, fra skolen og eventuelt fra andre involverte samarbeidspartnere.
- Den sakkyndige vurderingen har to hovedelementer; utredning og tilråding. Utredningen skal få frem elevens forutsetninger for læring, hvordan elevens utfordringer kan forstås, samt i hvilken grad eleven følger trinnets kompetansemål. Tilrådningen (anbefalingen) skal gi skolen informasjon om hvilket opplæringstilbud PPT mener vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud.
Som minstekrav skal den sakkyndige vurderingen inneholde PPT`s vurdering av:- elevens utbytte av den ordinære opplæringen
- elevens lærevansker og andre forhold som er viktig for opplæringen
- elevens realistiske opplæringsmål
- elevens muligheter innenfor ordinær opplæring
- opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud
- Opplæringsloven setter ingen tidsfrist for PPTs behandling av saker om individuell tilrettelagt opplæring, men skal likevel skje i løpet av rimelig tid. Dette suppleres med forvaltningslovens regler.
- Den sakkyndige vurderingen gjelder fra den er datert og inntil en eventuell ny sakkyndig vurdering foreligger.
- Det skal hentes inn samtykke fra foresatte/eleven før det blir fattet enkeltvedtak om Individuelt tilrettelagt opplæring (ITO). Dersom det ikke blir gitt samtykke fra foresatte, kan det ikke treffes enkeltvedtak om Individuelt tilrettelagt opplæring.
- I tråd med delegert myndighet fra kommunaldirektør for Oppvekst og utdanning, er rektor ansvarlig for å fatte enkeltvedtak om Individuelt tilrettelagt opplæring (ITO).
- Når rektor har mottatt en sakkyndig vurdering fra PPT skal rektor vurdere om eleven har rett til Individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) og fatte enkeltvedtak om dette.
- I de tilfeller hvor det vurderes at eleven ikke har rett til individuelt tilrettelagt opplæring(ITO), skal det også fattes enkeltvedtak.
- En sakkyndig vurdering er rådgivende. Dersom rektor velger å avvike fra den sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes i enkeltvedtaket.
- Enkeltvedtaket kan påklages. Klageinstans er statsforvalter Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
- Dersom det fattes vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), skal alle avvik fra den ordinære opplæringen spesifiseres på følgende områder.
- Omfang: omfanget av Individuelt tilrettelagt opplæring(ITO) skal angis i årstimer.
- Områder og mål: det må spesifiseres hvorvidt individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) skal omfatte hele eller deler av opplæringen. Likeledes må det spesifiseres i hvilke fag, eller innenfor hvilke kompetanseområder, det skal avvikes fra kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette skal beskrives på en overordnet måte da delmålene senere skal omtales mer spesifikt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP).
- Organisering: alle deler av individuell tilrettelagt opplæring (ITO) som foregår i mindre grupper utenfor den ordinære basisgruppen/klassen må spesifiseres. Likeledes i de tilfeller hvor av individuell tilrettelagt opplæring (ITO) gis i form av eneundervisning. For de ulike organiseringsformene som velges skal det spesifiseres hvor mye tid som brukes med pedagog/ spesialpedagog eller personal med annen særskilt kompetanse. Dersom rektor mener det er nødvendig og forsvarlig med en viss fleksibilitet i forhold til dette, må det gå klart frem av enkeltvedtaket hva denne fleksibiliteten består i.
- Omfang og organisering skal beskrives i enkeltvedtaket. Når det gjelder øvrig innhold kan det henvises til de aktuelle punktene i den sakkyndige vurderingen. For at dette skal kunne gjøres er det en forutsetning at områdene ovenfor er tydelig beskrevet. Rektor kan eventuelt utforme egne målformuleringer samsvarende med den sakkyndige vurderingen.
- Det er ikke adgang til å iverksette hjelpetiltak utover de rammene som er beskrevet i enkeltvedtaket. Dersom det er behov for endringer i elevens individuelle tilrettelagte opplæring utover det enkeltvedtaket beskriver, må det derfor først fattes et nytt enkeltvedtak.
- Fra eleven har fylt 15 år, er det tilstrekkelig med elevens samtykke i saker om individuell tilrettelagt opplæring (ITO). Foresattes samtykke er ikke lenger nødvendig. Det skal legges til rette for at eleven fra fylte 7 år gis mulighet til å uttale seg i saken og si sin mening. Fra eleven er fylt 12 år skal elevens mening tillegges stor vekt, jf. Barneloven § 31.
- Opplæringsloven angir ikke eksplisitt tidsfrist for å fatte enkeltvedtak om individuell tilrettelagt opplæring (ITO), det skal likevel fattes innen rimelig tid. I Udirs veileder for individuell tilrettelagt opplæring (ITO) fremkommer det at den samlede saksbehandlingstid fra henvisning til PPT og til enkeltvedtak er fattet ikke bør overskride tre måneder.
- Enkeltvedtakets varighet skal tydelig fremkomme i enkeltvedtaket. Varigheten må vurderes for hvert enkeltvedtak. Hovedregelen er at enkeltvedtak fattes for ett skoleår av gangen. Det er likevel mulighet til å fatte enkeltvedtak for et lengre tidsrom dersom elevens behov for individuell tilrettelagt opplæring (ITO) antas å være rimelig stabilt.
- Dersom eleven mister fastsatte timer med individuell tilrettelagt opplæring (ITO), skal dette tas igjen.
- Når det er fattet enkeltvedtak om individuell tilrettelagt opplæring (ITO) skal skolen utforme en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. Dette skal skje så snart som mulig etter at enkeltvedtak er fattet. Det vil som regel være elevens kontaktlærer, og pedagogen som har ansvaret for den individuelle tilrettelagte opplæringen (ITO), som i samarbeid utarbeider elevens individuelle opplæringsplan (IOP). IOP skal bygge på enkeltvedtaket om individuell tilrettelagt opplæring (ITO).
Utformingen skal samsvare med de rammene som er beskrevet i enkeltvedtaket. Den individuelle opplæringsplan (IOP) skal beskrive:- hovedmål og delmål innenfor individuell tilrettelagt opplæring (ITO)
- hvordan den individuell tilrettelagt opplæring (ITO) skal gjennomføres
- hvordan den individuell tilrettelagt opplæring (ITO)skal organiseres
- Elevens individuelle opplæringsplan (IOP) skal være en kortfattet og anvendbar plan for å sikre systematikk i gjennomføringen av den individuell tilrettelagt opplæring (ITO). Samtidig skal den danne grunnlag for senere evaluering av elevens utvikling innenfor de områdene eleven har individuell tilrettelagt opplæring (ITO) i (årsrapport). Kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet spiller en sentral rolle for utforming av gitte mål i opplæringen. Målene må settes opp på en slik måte at de viser den kompetansen det tas sikte på at eleven skal oppnå. Mål og tiltak bør være så konkrete at de gir gode muligheter for evaluering i årsrapporten. I den grad det er mulig skal elevens individuelle opplæringsplan (IOP) samordnes med plan for den ordinære opplæringen, det vil si trinnets læreplan.
- For elever som får individuell tilrettelagt opplæring (ITO) skal det utarbeides en ny individuelle opplæringsplan (IOP) før hvert skoleår. Ved overgang til et nytt skoleår, skal elevens individuelle opplæringsplan (IOP) for det kommende skoleåret være utarbeidet i god tid før skolestart. Ved overgang fra barneskole til ungdomsskole skal barneskolen, i samarbeid med ungdomsskolen, utarbeide elevens individuelle opplæringsplan (IOP) for 8. trinn.
- Dersom det er behov for endringer i elevens individuelle opplæringsplan (IOP) underveis i et skoleår, kan det utarbeides en revidert IOP. I slike tilfeller må det vurderes om de aktuelle endringene er innenfor de rammene som enkeltvedtaket beskriver. Dersom det er behov for endringer utover dette, må rektor først utarbeide et nytt enkeltvedtak.
- Rektor har ansvar for at elvens individuelle opplæringsplan (IOP) som utarbeides er innenfor lovens krav.
- Selv om det ikke stilles krav til at foresatte skal underskrive elevens IOP, skal foresatte/ eleven gjøres kjent med, og gis mulighet til å påvirke innholdet i denne. Foresatte bør også få tilsendt kopi av elevens IOP.
- Elevens individuelle opplæringsplan (IOP) evalueres i en årsrapport innen utgangen av skoleåret. Denne skal dokumentere den individuelle tilrettelagte opplæringen (ITO) som eleven har fått og en evaluering av elevens måloppnåelse. Årsrapporten skal beskrive:
- elevens utvikling i forhold til de mål som er beskrevet i den individuelle opplæringsplanen (IOP)
- hvordan individuell tilrettelagt opplæring (ITO) er gjennomført
- hvorvidt de oppsatte mål fremdeles er relevante eller om de må justeres
- hvorvidt det fortsatt er behov for individuell tilrettelagt opplæring (ITO)
- Skolens vurdering av om eleven har et forsvarlig utbytte av opplæringen skal skje fortløpende gjennom hele skoleåret. Dersom det skjer endringer i elevens behov som gjør at skolen er i tvil om en elev med individuell tilrettelagt opplæring (ITO) har et forsvarlig opplæringstilbud, skal skolen melde ifra til PPT om dette.
- Årsrapporten sendes eleven/foresatte.
- Ved re-henvising til PPT skal det legges ved pedagogisk rapport, individuell opplæringsplan (IOP), Årsrapport og timeplan
Mer informasjon hos utdanningsdirektoratet.