Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans.
Lov om barnehager § 19 a
https://lovdata.no/lov/2005-06-17-64/§19a
Barnets rett til spesialpedagogisk hjelp har ingen nedre aldersgrense, og er uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke.
Kommunens prosedyre
- Bekymring knyttet til barnets utvikling drøftes tidligst mulig med foresatte. Det er viktig å få en helhetlig forståelse av barnet gjennom en åpen og reflekterende kommunikasjon med foresatte.
- Barnehagen skal ha prøvd ut ulike tiltak, innenfor allmennpedagogiske rammer, for å forsøke å bedre barnets fungering.
- Tverrfaglig møte (TFM) skal gjennomføres der det er hensiktsmessig.
- Det skal vurderes bistand fra andre kommunale hjelpetjenester.
- Ved fortsatt bekymring for barnet drøftes eventuell henvisning til PPT ved pp-rådgiver. Dette kan gjøres i TFM eller i drøftingsmøte på PPK. Drøftingsmøter gjennomføres hver 6.uke på PPK. Her kan man kan drøfte utfordringer knyttet til enkeltbarn eller barnegrupper med pp-rådgiver og leder av Ressursenhet for førskolebarn. Foresatte skal være informert dersom enkeltbarn drøftes i møtet.
- Barnehage, helsestasjon eller andre aktuelle instanser kan henvise til PPT i samarbeid med foresatte. Dette etter drøfting med PPT.
- Foresatte kan henvise til PPT på eget initiativ.
- Henvisningsskjema (klikk link) fylles ut med foresattes underskrift og sendes til PPT. Når henvisning kommer fra barnehage, skal pedagogisk rapport (klikk link)og relevant kartlegging vedlegges.
- Foresatte skal gjøres kjent med innholdet i den pedagogiske rapporten i forkant av henvisningen.
- PPT sender brev til foresatte og henvisende instans om at henvisningen er mottatt. Dersom PPT ikke kan påbegynne saken innen 1 måned etter mottatt henvisning, varsles foresatte og eventuelt henvisende instans i eget brev om dette.
- PPT innhenter nødvendig informasjon fra barnets foresatte, barnehagen og eventuelt andre involverte faginstanser.
- Den sakkyndige vurderingen har to hovedelementer; utredning og tilråding.
Utredningen av barnet skal omhandle barnets utvikling, læring, evner og forutsetninger. Utredning kan bestå av informasjon fra foresatte, barnehage og eventuelt andre instanser, samt observasjoner og eventuelt testing/kartlegging.
Tilrådningen skal ta stilling til hvorvidt barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke. Videre skal det anbefales tiltak som kan bidra til å gi barnet en tilfredsstillende utvikling.
- Sakkyndig vurdering sendes barnehagekontoret.
- Beslutningen om spesialpedagogisk hjelp skal gjøres i form av et enkeltvedtak. Kommunen ved barnehagekontoret er ansvarlig for å fatte enkeltvedtak. Dette både i de tilfeller hvor barnet har rett til /ikke rett til spesialpedagogisk hjelp. Enkeltvedtaket kan påklages innen 3 uker etter at det er mottatt. Klageinstans er Fylkesmannen i Oslo og Viken.
- Det skal innhentes samtykke fra foresatte før det fattes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp.
- Den sakkyndige vurderingen er rådgivende. Dersom vedtaksmyndighet velger å avvike fra den sakkyndige vurderingen, må dette begrunnes i enkeltvedtaket.
- Enkeltvedtaket skal si noe om:
- Innhold (hva slags tilbud barnet får)
- Omfang (angitt i årstimer)
- Organisering (hvor og hvordan hjelpen skal gis)
- Kompetanse (hvem skal utføre hjelpen)
- Tilbud om foreldrerådgivning.
- Enkeltvedtak følger barnehageåret. Dersom barnets behov er uendret, kan vedtaksmyndighet fatte enkeltvedtak uten at det foreligger ny sakkyndig vurdering.
- Ressursenhet for førskolebarn er ansvarlig for iverksetting av vedtaket. Når enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp er fattet, utarbeides en plan for spesialpedagogisk hjelp så snart som mulig. Denne utarbeides i et samarbeid mellom barnehage, spesialpedagog /støttepedagog og foreldre.
- Planen skal vise mål, innhold og tiltak for den spesialpedagogiske hjelpen. I tillegg bør den konkretisere og ansvarliggjøre hvem som skal gjennomføre hjelpen.
- Dersom det er behov for å endre mål eller tiltak innenfor et barnehageår kan det utarbeides en revidert plan for spesialpedagogisk hjelp.
- Barnets tilbud skal evalueres i en årsrapport. Rapporten skal gi en oversikt over hjelpen barnet har fått og en vurdering av utviklingen til barnet.
- Barnets utvikling og metoder bør evalueres fortløpende gjennom året.
- Årsrapporten utarbeides i samarbeid mellom barnehage og spesialpedagog. Det vurderes om den spesialpedagogiske hjelpen skal videreføres, endres eller avsluttes. Årsrapporten signeres av spesialpedagog og barnehage, kopi sendes til foresatte, vedtaksmyndighet og PPT innen barnehageårets slutt, 31.07 hvert år.
Viser for øvrig også til:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialpedagogisk-hjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/