Sees i morgen!

Fravær fra skolen er et alvorlig problem med store konsekvenser for dem det gjelder og et økende problem på nasjonalt nivå. Arbeidet med å forebygge fravær må starte allerede på helsestasjonen og i barnehagen i form av å støtte familier. I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i barnehage, grunnskole og videre skolegang en suksessfaktor for senere utdanning, jobb, fysisk og psykisk helse og tilhørighet. 

Bekymringsfullt fravær; Fravær fra undervisningen og det sosiale fellesskapet i skolen, gyldig eller ugyldig, av et omfang/hyppighet som medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, samt elevens sosiale tilhørighet og utvikling (Ingul, 2011)

Forskning viser at mange elever som velger bort videregående opplæring har hatt et relativt stort fravær allerede mens de gikk i ungdomsskolen. Høyt fravær oppstår likevel i hele den opplæringspliktige alder, men det kan være økt risiko i forbindelse med skolestart og overganger, ved skolebytte, etter ferier og etter perioder med sykdom.

I Lørenskog har vi fokus på tidlig innsats og definerer bekymringsfullt fravær slik;

Forebygging av skolefravær handler ikke om å gjøre så mye nytt, men en bevisstgjøring av at systematisk arbeid med positivt læringsmiljø gjør at elevene trives og ønsker å være på skolen – altså det fremmer skolenærvær.

De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er imidlertid noen som av ulike grunner syns at det er vanskelig å komme på skolen. Det kan skyldes  utfordringer på skolen, som faglige eller sosiale utfordringer, utestenging eller manglende tilrettelegging. Det kan også være engstelighet, nedstemthet, søvnvansker, utfordringer i familien. Stress og traumatiske opplevelser spiller også en rolle.

Helsesykepleierne ved skolene har skolefravær som et tema i samtaler med elever, foreldre eller på samarbeidsmøter/Barne- og ungdomsfaglige møter, hvor de vet eller tenker at dette kan vær aktuelt. I samtaler kan helsesykepleier prøve å få tak i hva som er mulige årsaker til fraværet og hva som kan være mulige tiltak som vil være til hjelp. Ved å ha dette som tema kan  helsesykepleier i samarbeid med de andre instansene, være med å forbedre situasjonen for eleven og forebygge ytterligere fravær for fremtiden. 

Kontaktlærer, eller andre voksne eleven er trygg på, er den nærmeste til å være oppmerksom på risikofaktorer – til å se og oppdage – og til å snakke med eleven. 

Som regel ligger både årsak og løsning på alle disse arenaene samtidig.

                                                                                                                  Tørstad og Dalby 2023

Alle typer fravær kan, som vist i illustrasjonen under, få store følger for hvordan eleven har det med seg selv og andre. Problemene som følger fraværet utløser igjen mer fravær. Slik havner eleven i en vond sirkel av økende fravær, som igjen kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake til skolen og venner

I verste fall kan eleven falle ut både sosialt og faglig, få psykiske vansker og familien kan få det vanskelig. Dersom eleven har en lang historie med fravær i skolen, kan også arbeidslivet bli utfordrende. Vi vet at kompleksiteten i vanskene øker jo lengre fraværet varer. 

Det er derfor avgjørende å komme i gang med tiltak allerede fra de første dagene, ikke «vent og se» men «gå for å se»!

FASE 1 
Identifisering, forebygging og kontakt 
Kontaktlærer må snakke med eleven, slik at eleven blir involvert og får medvirket fra første stund (ref. Barnekonvensjonen art. 12).                                                                       Kontaktlærer ringer foresatte og informere om fraværet  (se  Hva er bekymringsfullt fravær), undersøker årsak/om grunn til bekymring og igangsetter tiltak. Ved bekymring for vedvarende fravær, gå til fase 2 og koble på leder.  

FASE 2 
Kartlegging, tiltak og evaluering 
Ledelsen innkaller kontaktlærer, elev og foresatte for kartlegging av situasjonen. Få en felles forståelse for fraværet og drøft tiltak 
Tips til samtale og tiltak (link)  (PDF, 85 kB) 
Evaluering etter senest tre uker 
Har fraværet opphørt, fortsett forebyggende arbeid  
Fortsatt behov for tiltak,  lage en ny tre ukers plan eller gå til fase 3. Dette drøftes i  de faste møtene med koordinator fra fraværsteamet
Sjekkliste før kontakt fraværsteam (link) (PDF, 85 kB)

FASE 3 
Koble på fraværsteamet 
Ledelsen innkaller alle fra fase 2 samt to fra fraværsteamet. Mer omfattende kartlegging av risiko- og beskyttelsesfaktorer gjennomføres  
Nye tiltak ut fra kartlegging  
Jevnlig evaluering, minst hver 3.uke, også der fraværet blir langvarig
Forslag til tiltak fra fraværsteamet (PDF, 88 kB)

FASE 4 
Behov for ytterlige tiltak  
BUP/Læringsmiljøsenteret/Barnevern/Familieveiviseren/fastlege/Forebyggende psykisk helse vurderes inn.   Eksterne deltakere må vurderes fra sak til sak.                       Ved behov for større kartlegging og utredning i saken, henvises eleven til PP-tjenesten for videre vurderinger. 
 

OBS: Vurder i hvilken grad tiltaket har vært prøvd ut lenge nok? Har vi gjort det samme for lenge uten fremgang? Eller kanskje for kort til at en kan si at det virker?

Forebygging av skolefravær handler ikke om å gjøre så mye nytt, men en bevisstgjøring av at systematisk arbeid med positivt læringsmiljø gjør at elevene trives og ønsker å være på skolen – altså det fremmer skolenærvær.

• Gå gjennom skolens rutiner for oppfølging av bekymringsfullt fravær på foreldremøte –  hver høst. Vis til denne veilederen og gå gjennom Tiltakstrappen. Samarbeidet blir lettere når man er enige om hvilke forventninger man kan ha til hverandre som lærer og foresatt. 
• Oppfordre foresatte om å fremsnakke skolen – noen kan ha negative skoleopplevelser selv og da er det fort gjort å formidle det til barna, som får følger for hvordan barna i sin tur opplever skolen 
• Tips foresatte om at det kan være fint å snakke med barnet om at skolen er viktig, skolen er for alle og at det er opplæringsplikt i Norge. 
• Snakk om at det ikke er uvanlig å ha dager eller kortere perioder hvor en ikke vil på skolen. Det kan f.eks. være en konflikt med en venn, en prøve de ikke er forberedt til eller en lærer de ikke kommer godt overens med. Det er først når dette forekommer over tid eller i et mønster at det blir bekymringsfullt. Oppfordre foresatte om å ta kontakt hvis usikre 
• Terskelen for å være hjemme; Snakk om at selv om noen dager er tunge eller barnet har litt vondt i magen, er trøtt eller lignende - er det ikke farlig å gå på skolen. Det kan være fint å gjøre en avtale om at elven kan ringe hjem dersom det blir verre i løpet av dagen. 
• Snakk om at annerledesdager som aktivitetsdag, turdag, museumsbesøk osv,  også er en viktig del av skolen og læreplanen. Å være hjemme slike dager gjør at barnet kan føle seg utenfor eller gå glipp av arbeid med fellesskap i klassen.  Noen liker ikke slike ustrukturerte dager, det vet skolen. Be foresatte ta kontakt for å gjøre avtaler som gjør dagen trygg og oversiktlig. Skriftlig beskjed og en kort gjennomgang dagen før med «hvem-hva-hvor-når» pleier å være god hjelp

Bekymringsfullt fravær begynner oftest før det er mulig å måle dette ved fysisk fravær og rutiner for fraværsregistrering. Det er sjeldent enkeltfaktorer som utløser skolefravær, men et samspill mellom individ og omgivelser. Jo lengre fraværet fra skolen har pågått, jo vanskeligere kan tilbakeføringen være. Fordi problemet oftest er sammensatt, kreves det godt koordinerte tiltak på flere arenaer samtidig. 

Tiltak må tilpasses den enkeltes behov: hva er det viktigste vi kan gjøre for denne eleven ?   Det er viktig å bruke familiens og elevens sterke sider som utgangspunkt. Ofte må man sette inn ganske omfattende tiltak og holde fast ved dem over tid. Målet i starten kan være så enkelt som at eleven skal ha lyst til å være på skolen. I møte med eleven og familien prøver man å finne ut «hvor skoen trykker» og hva som skal til for at eleven skal møte opp og trives. Eleven må få tilbud om å være med å utarbeide tiltakene. 

Forslag til tiltak; 

Teamet består av fagpersoner fra henholdsvis læringsmiljøsenteret, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) barneverntjeneste, forebyggende psykisk helsetjeneste for barn og unge (FPH) og helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Vi har lang erfaring med å jobbe med skolefravær og vi vet at dette kan oppleves som svært fortvilende for hele familien, skolen og ikke minst barnet selv.

Koordinator har faste møter med alle skolene der fravær gjennomgås og det foreslås tiltak/oppfølging og hvem fraværsteamet skal starte opp med.

Teamet jobber forebyggende og på systemnivå med informasjon på personalmøter/foreldremøter/temakvelder og direkte i enkeltsaker. Når teamet kobles på er det for å bidra med veiledning til foresatte, samtale med eleven, evt veiledning til skole og oppfølging ved evt viderehenvisning.

Å få eleven på skolen ved hjelp av eget nettverk skal være forsøkt før man vurderer å iverksette hjemmebesøk om morgenen fra fraværsteamet.

Les mer om fraværsteamet på kommunens nettsider.

• Føre fravær daglig
• Dersom foreldre ikke melder fra, kontaktlærer ringer for å avklare fravær fra første time
• Ta opp fravær/forsentkomming på elevsamtaler + utviklingssamtale
• Ukentlig gjennomgang/oversikt for klassen – vær obs på mønster
• Informer ledelsen ved bekymring
• Rutiner for fravær og oppfølging gjennomgås på foreldremøte hver høst.
• Poengter viktigheten av nærvær sosialt og faglig.
• Sørg for at eleven er deltagende gjennom hele prosessen. Utforsk med eleven når og på hvilken måte den best kan ivaretas
   

Ikke vent på at en har alle bitene i puslespillet på plass. Begynn med det som uansett er gyldig; å forstå at dette oppleves som vanskelig for alle involverte; elev, foreldre og lærerne.

Oversikt over lovverk

Barn og unge har en lovpålagt plikt til skolegang på grunnskolen. Det er flere lovverk som er relevante for å sikre at elevene fullfører grunnskoleopplæringen. 

Barn og unge har rett til offentlig grunnskoleopplæring.

Barn som ikke møter på skolen

Barnekonvensjonen

Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe om skolefravær (PDF, 2 MB)