– Vi har vært opptatt av å finne løsninger som gir reelle klimaeffekter, men som også er praktiske og økonomisk fornuftige. Dette prosjektet viser at de hensynene ofte går hånd i hånd, sier prosjektleder Homan Aryanfar.
Gjenbruk av masser gir mindre transport og lavere utslipp
Et av de viktigste klimatiltakene i prosjektet er målrettet massehåndtering. Vurderinger viser at nettopp gjenbruk og redusert transport av masser er blant områdene med størst og mest realistisk potensial for klimakutt. I stedet for å kjøre store mengder jord og stein ut av området og hente inn nye materialer, gjenbrukes derfor rene masser lokalt.
Dette reduserer behovet for tungtransport betydelig og gir lavere klimagassutslipp. Sammenlignet med tradisjonell praksis forventes utslippene knyttet til massehåndtering og anleggsarbeider å bli redusert med om lag 50 prosent. Samtidig gir tiltakene mindre støy og belastning for nærmiljøet, begrenser uttaket av nye naturressurser og bidrar til å holde kostnadene nede.
– Når vi kan bruke massene på nytt lokalt, reduserer vi både utslipp, trafikk og ulemper for beboerne. Det er bra for nærmiljøet og for kommunens økonomi, sier Aryanfar.
Asfalt som freses opp fra veiene, leveres til gjenvinning hos Feiring Bruk og brukes i ny asfalt i prosjektet. Også her reduseres utslippene, blant annet ved at transporten i stor grad skjer med kjøretøy som går på biogass.
Tre tiltak som gir størst klimaeffekt
Gjenbruk og gjenvinning av masser
Rene jord- og steinmasser mellomlagres på anleggsområdet og brukes på nytt i grøfter og ved oppbygging av vei. Dette reduserer behovet for ny pukk og begrenser tungtransport. Asfalt som freses opp, leveres til Feiring Bruk. Den knuses og brukes i ny asfalt til prosjektet.
Materialer med lavere klimaavtrykk
Prosjektet bruker prefabrikkerte betongelementer i lavkarbonklasse A, som gir ca. 40 % lavere CO₂-utslipp enn tradisjonell betong. Asfalten produseres med biobrensel, noe som reduserer CO₂-avtrykket med opptil 60 %.
En mer klimavennlig anleggsplass
Elektriske gravemaskiner og maskiner som går på biodiesel eller gass benyttes i prosjektet. Strøm til maskinene hentes fra lokale trafoer, og forbruket overvåkes for å sikre effektiv drift.
Hvorfor må rørene fornyes nå?
Deler av vann- og avløpsnettet i området ble lagt på 1960-tallet og er i dårlig stand. Samtidig har området fått mer og tettere bebyggelse og mer ekstremnedbør. Dette har ført til flere flomsituasjoner og økt risiko for overvann og kloakk på avveie.
For å møte disse utfordringene oppgraderer kommunen nå rundt 2,8 kilometer med vann-, avløps- og overvannsledninger. Målet er et tryggere og mer framtidsrettet system som tåler både hverdagsbruk og kraftige regnskyll.
Nye rør gir lavere kostnader og mindre flomrisiko
De gamle avløpsrørene slipper inn store mengder grunnvann og regnvann, såkalt fremmedvann. I dette området utgjør fremmedvannet rundt 70 prosent av alt vann som går gjennom avløpssystemet. Dette vannet tar opp kapasitet i rørene og må pumpes og renses unødvendig, noe som gir høyere energibruk og større belastning på renseanleggene.
Med nye, større og tettee rør reduseres denne lekkasjen betydelig. Det gir et mer stabilt avløpssystem, lavere energibruk og mindre risiko for flom og tilbakeslag i kjellere. Grove beregninger viser at kommunen kan spare opptil rundt 2,5 millioner kroner i året.
Godt samarbeid og støtte gir gode gevinster
Arbeidene utføres av Arne Olav Lund AS i tett samarbeid med kommunen og rådgivere.
– Det stilles tydelige krav til både gjennomføring og dokumentasjon. Godt samarbeid mellom byggherre, entreprenør og rådgivere er avgjørende for at klimaambisjonene faktisk blir realisert i praksis, sier Aryanfar.
Prosjektet får støtte fra Miljødirektoratet gjennom Klimasats-ordningen, som har som skal bidra til å redusere klimagassutslipp lokalt og nasjonalt.