Vi er alltid klare for den kalde, fine tida

I Lørenskog kommune forbereder brøytemannskapet vinteren hele året. Fra kalenderen viser oktober, sjekker de også Yr et titalls ganger i døgnet. 

Denne artikkelen er over 1 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Til sammen 30 personer, fordelt på tre vaktlag, er involvert i driften av veinettet i kommunen. Hvert år – og i god tid før vinteren - settes det opp brøyteruter der nye veier som er kommet til det siste året blir fordelt. Per i dag har kommunen 14 ruter med 130 kilometer vei som hver tar rundt åtte timer å brøyte ferdig. 

─ I september og oktober setter vi også ut brøytestikk og gjør klar alle maskinene, sier driftsplanlegger Iver Melberg. 

Brøyting av veiene starter når det har kommet fem centimeter snø. Da er det hovedveier, busstraseer og skoleveier som prioriteres. Når det er gjort, står småveiene for tur. 

Tre menn som arbeider på brøytebilen og gjør den klar for brøyting. - Klikk for stort bildeMannskapene er klare for vinteren. Jonas Ruud, Lørenskog kommune

─ Det kan derfor ta tid fra mannskapet starter brøyting til de kommer til de enkelte småveiene i kommunen, forklarer Melberg. 

Får spørsmål hver dag 

Han presiserer at kommunen ikke brøyter private avkjøringer. Det betyr at innbyggerne kan forvente at det blir liggende brøytekanter i avkjørslene, som de selv må fjerne. Bor du langs veier der det freses, må du også regne med at det freses snø inn på tomten din. Blir det mye snø, vil det bli problematisk å lagre alt i grøftekanten. Den enkleste, raskeste og mest miljøvennlige måten å fjerne snøen på vil være å frese den ut av grøfta, sier Melberg. 

Han forteller at kommunen daglig får henvendelser fra innbyggere om spørsmål knyttet til dette – og til rekkefølgen på brøytingen. 

─ Det hender vi får litt kjeft, for alle vil at vi skal komme til dem først. Når jeg forklarer hvordan vi prioriterer de ulike veiene har de fleste forståelse for det, sier driftsplanleggeren.  
 
Og vi mottar klager for veiene som fylkeskommunen eller staten har ansvaret for. Da er det best å si ifra direkte til rett veimyndighet. Her kan du lese en artikkel som forklarer hvem som har ansvar for hvilken vei.

Må ta miljøhensyn 

En snøfattig vinter betyr ikke at brøytemannskapene har mindre å gjøre. Da er det gjerne andre tiltak som må settes inn, som for eksempel strøing og salting. Som regel pleier brøytemannskapet å starte med salting av veiene rundt 1. november. 

─ Kommunen har som mål å redusere saltbruken, siden salt kan være skadelig for miljøet. Allikevel må enkelte veier saltes for at bussene skal komme frem. Bratte bakker må vi også salte for sikkerhetens skyld, forteller Melberg. 

Anette Kopperud, fagleder i forvaltning og kommunikasjon understreker at kommunen er opptatt av å verne om miljøet.  

─ Så langt viser vassdragsprøver ingen indikasjoner på forurensning som er forårsaket av salting, og slik ønsker vi at det skal fortsette å være i årene som kommer, sier hun.   

Mann står oppå tanken på saltbil og fyller salt på tanken. - Klikk for stort bildeMannskapet som laster salt på bilen. Lørenskog kommune

Brøyting, barn og bilvei 

Kommer det veldig mye snø, vil det være behov for å kjøre snøen til et deponi. Det gjelder særlig for sentrumsnære områder der det er lite areal til lagring av snø. Snøen kan lagres midlertidig på parkeringslommer og sideareal. Da kan det bli litt mindre parkeringsmuligheter for beboerne. Vi kjører også bort snø fra veikryss for å sikre trafikksikkerhet og god sikt for bilførere.  

─ Bortkjøring av snø er ressurskrevende og vanskelig å gjøre på dagtid. Vi gjør det om natta for å opprettholde trafikksikkerheten til beboerne, sier Iver Melberg.  

Mye snø i store hauger inviterer også til lek, men graving av snøhuler må skje på trygge steder utenom offentlige veier. Mange barn synes det er gøy å ake, og noen ganger brukes veien som akebakke. Noen steder kan det være svært farlig.  

─ Bilveier er ikke et egnet sted for aking, og vi må advare sterkt mot det. Hjelp heller barna med å finne trygge plasser for aking og annen lek, oppfordrer Kopperud.  

Driftsplanlegger Iver Melberg forteller at de gjør seg så synlig som mulig.  
 
─ Når vi brøyter og strør, bruker vi blinkende gule varsellys. Dette gjør vi for å varsle om arbeidet som pågår. Blinkende gule lys betyr derfor at alle må følge spesielt godt med, sier Melberg. 

Hjelp oss med å få til raskest og best mulig brøyting:

  • ikke parker på veiarealet (grøfter inngår også i veiarealet)
  • ikke legge snø fra egen eiendom ut i veien eller i veigrøfta. Grøfta trenger vi til å legge snø fra veien.
  • sørg for at busker og trær som henger ut i veibanen klippes eller fjernes
  • rydd egen avkjørsel for snø
  • vær forberedt på føreforholdene enten du går, sykler eller kjører
  • sørg for at renovasjonsdunk ikke står til hinder for brøytemannskapene. Pass også på at den er tilgjengelig for renovatørene slik at de får tømt beholderen.